fengsling bosnier - Domstol.no

More documents

Recommendations

Info

1) SAMMENDRAG (avsnittene 1 – 28) DOM 2) På grunn av sakens spesielle karakter finner retten grunn til å understreke at norske domstoler arbeider fullstendig uavhengig av norske og utenlandske myndigheter, som heller ikke har hatt noen innflytelse på rettens sammensetning eller denne dommen. 3) Bakgrunnen for at saken fremmes i Norge er at tiltalte i 1993 via Kroatia flyktet til Norge sammen med sin kone, og at han etter noen år ble norske statsborger. 4) Det denne retten skal behandle, er de konkrete handlingene som er angitt i tiltalebeslutningen som derved danner rammen for saken. Tiltalte er – etter justert tiltalebeslutning – tiltalt for forbrytelse mot menneskeheten, for krigsforbrytelse mot person ved pågripelser og/eller medvirkning til innesperring av 17 sivile, for grov vold under ett avhør og for én voldtekt. 5) Tiltalte er født i 1966, spesialpedagog p.t. sykmeldt, gift, to barn på 13 og 15 år, uformuende, ikke tidligere straffet eller bøtelagt. 6) Grunnloven er hovedankeret i norsk rett. Grunnloven § 97 fastsetter at ”ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft”. Denne bestemmelsen er gitt for å verne om enkeltindividets sikkerhet, gi forutberegnelighet, beskytte mot vilkårlighet og medvirke til tillit til rettsordenen i Norge. Bestemmelsen skal sikre at det ikke legges nye byrder til eldre handlinger. 7) Handlingene i tiltalebeslutningen er tidfestet til 1992, og Norge hadde ikke krigsforbryterbestemmelser før ved straffeloven 2005 der disse bestemmelsene trådte i kraft 7. mars 2008. Et sentralt spørsmål for retten har vært å ta standpunkt til om enhver bruk av krigsforbryterbestemmelser vil være i strid med Grunnloven § 97. 8) Retten er kommet til at Grunnloven § 97 ikke hindrer bruk av de nye bestemmelsene om krigsforbrytelser så lenge det dreier seg om samme handling, samme straff, samme foreldelse og straffebestemmelsene ivaretar samme interesse ved bruk av de nye bestemmelsene som ved bruk av straffeloven 1902 som gjaldt da handlingene fant sted. Straffeloven 1902 § 223 som gjelder forbrytelse mot den personlige frihet, ivaretar den samme interesse som man finner igjen i straffeloven 2005 § 103 ”krigsforbrytelse mot person”. Tingrettens konklusjon er at bruk av straffeloven § 103 ”krigsforbrytelse mot person” ikke er i strid med Grunnloven. Denne bestemmelsen kan derfor brukes i denne saken. (Avsnitt 66 – 79) - 2
9) Derimot vil bruk av straffeloven § 102 ”forbrytelse mot menneskeheten” i dette konkrete tilfellet være i strid med grunnloven. En endring fra den ene straffebestemmelsen § 223 som verner den personlige frihet, til to nye krigsforbryterbestemmelser hvorav bare den ene verner samme interesse som § 223, vil etter rettens lovanvendelse være grunnlovsstridig. At en straffebestemmelse som rammer handlinger ”mot menneskeheten”, ivaretar annen interesse enn en straffebestemmelse som rammer handlinger begått ”mot den personlige Frihed” fremgår av Ot.prp.nr. 8 (2007-2008) vedrørende terminologi i forbindelse med bruk av ”mot menneskeheten”. På engelsk er det tilsvarende uttrykket ”against humanity” og på fransk ”contre l`humanité”. Justisdepartementet har selv formulert det slik at det gjelder handlinger som er ”av en så alvorlig art at de krenker den menneskelige sivilisasjon som sådan”. Norge hadde i 1992 ikke straffebestemmelser som vernet slik interesse. Å bruke straffeloven 2005 § 103 i dette tilfellet ville derfor vært å gi bestemmelsen tilbakevirkende kraft. 10) Videre er det en grunnleggende forutsetning for bruk av krigsforbryterbestemmelse at straffutmålingen blir den samme enten man bruker gammel eller ny lov. Dette er kommet direkte til uttrykk i straffeloven 2005 § 3 annet ledd der det heter: ”straffen kan likevel ikke overskride straffen som ville ha blitt idømt etter straffelovgivningen på gjerningstidspunktet”. 11) I tillegg gjelder fortsatt foreldelsesfristene etter straffeloven 1902 som for de fleste av handlingene i denne saken innebærer en foreldelsesfrist på 15 år, selv om de alvorligste krigsforbrytelsene etter straffeloven 2005 ikke har noen foreldelsesfrist. Det ville være tilbakevirkende kraft og i strid med Grunnloven § 97 dersom de nye foreldelsesfristene skulle vekke til live straffeansvar for handlinger som allerede var foreldet da konkret etterforsking ble påbegynt. Det vises i denne sammenheng til Rt. 1945 side 109 (Quislingdommen) der denne rettsoppfatningen er kommet til uttrykk. 12) Staten Jugoslavia var en union av seks delrepublikker. Under Titos kommunistiske ledelse ble det fremhevet at alle var jugoslaver, og de etniske og religiøse forskjellene ble bevisst skjøvet i bakgrunnen. I Bosnia-Hercegovina bodde bosnjaker, serber og kroater – til dels side om side. Bosnjakene er muslimer, serberne er ortodokse og kroatene er katolikker. I den vanlige befolkningen respekterte folkegruppene stort sett hverandre. Det var en rekke blandingsekteskap. Etter Titos død i 1980 gikk unionen gradvis i oppløsning. Nasjonalistiske partier med tilknytning til de forskjellige etniske folkegruppene kom til makten i regionene. Rundt 1990 var det politisk uenighet om Bosnia-Hercegovina skulle bli en selvstendig stat, eller gå sammen med Serbia, eller deles mellom Kroatia og Serbia. Bosnia- Hercegovina ble anerkjent som uavhengig stat i april 1992. Dette ble ikke godtatt av serbiske ledere. Dette førte umiddelbart til krig. - 3
Page 1: DOM Avsagt: 2. desember 2008 OSLO T
Page 5 and 6: 18) Når det gjelder tiltalte, legg
Page 7 and 8: 29) RETTENS UAVHENGIGHET 30) På gr
Page 9 and 10: 44) SAKENS RAMME 45) Tiltalte er A
Page 11 and 12: 11) Omkring 12. juni 1992 i Capljin
Page 13 and 14: e) Pågrep eller beordret han pågr
Page 15 and 16: 47) HOVEDFORHANDLINGEN 48) Hovedfor
Page 17 and 18: Retten viser innledningsvis til at
Page 19 and 20: 60) Tiltalte erklærte seg ikke sky
Page 21 and 22: vedkommende kunne vite om straffutm
Page 23 and 24: grunnlovsstridig. At en straffebest
Page 25 and 26: 86) STEDLIG KOMPETANSE 87) Når det
Page 27 and 28: allerede en selvstendig posisjon. I
Page 29 and 30: 106) I de påfølgende årene var d
Page 31 and 32: observerte tortur ved én anledning
Page 33 and 34: 123) Den 6. august 1992 ble Stanisa
Page 35 and 36: fotokonfrontasjon. Det er etter det
Page 37 and 38: av to andre tilknyttet HOS-MP der h
Page 39 and 40: eventuelt var det overgrep mot krig
Page 41 and 42: 192) Retten finner det bevist at de
Page 43 and 44: 207) Vitnet er avhørt ved bevisopp
Page 45 and 46: 234) Vilkårene etter straffeloven
Page 47 and 48: 247) Vilkårene etter straffeloven
Page 49 and 50: 262) Selv om tiltalte ikke har et s
Page 51 and 52: 278) Når det gjelder erstatning fo
Page 53:
284) D o m s s l u t n i n g: 285)
show all

fengsling bosnier - Domstol.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?