fengsling bosnier - Domstol.no

More documents

Recommendations

Info

269) Etter en samlet vurdering finner retten at straffen skal settes til fengsel i fem år. 270) Denne straffen synes å være i et visst forholdsmessig samsvar med den nevnte dommen fra Bosnia-Hercegovina og dommen fra Sverige. Det er rettens oppfatning at det ikke er grunnleggende forskjell mellom dommen og påtalemyndighetens påstand om fengsel i ti år når det gjelder vurderingen av straffverdigheten av de forskjellige handlingene. Forskjellen mellom påstand og dom har primært sin årsak i de postene der tiltalte er frifunnet. 271) Til fradrag i straffen går 294 dager for utholdt varetekt. 272) ØKONOMISKE KRAV 273) Mange av de fornærmede har fremmet krav om oppreisningserstatning dvs. et pengevederlag for tort og smerte. I tillegg har to av dem krevd erstatning for økonomisk tap. 274) Når det gjelder oppreisningserstatning, reguleres dette av skadeserstatningsloven § 3-5. Denne gir hjemmel for erstatning for skade av ikke økonomisk art der det er voldt skade på person eller utvist nærmere bestemt mislig atferd. Bestemmelsen viser ikke til noen bestemmelser i straffeloven 2005, men tingretten legger til grunn at dette ikke er et bevisst lovgivervalg, men manglende tilpasset lovgivning ved vedtakelse av krigsforbryterbestemmelsene. Tingretten legger derfor til grunn at det er hjemmel for oppreisningserstatning ved frihetsberøvelse som omfattes av straffeloven § 223 annet ledd. Tiltalte dømmes ikke etter noen voldsparagrafer, men ved fastsettelse av oppreisningsbeløpet, legger retten vekt på vold som skjedde fra tiltaltes side, og vold der han var direkte ansvarlig. Tiltalte skal imidlertid ikke svare for andres overgrep i Dretelj. Dette innebærer at tiltalte ikke skal betale oppreisningserstatningserstatning for voldtektene i Dretelj. 275) Oppreisningsbeløpene ligger i Norge på et nøkternt nivå; for eksempel kan det nevnes at oppreisningsbeløpet for voldtekt normalt settes til kr 100 000. 276) AA (jf. post II q) ble i tillegg til medvirkning til frihetsberøvelse utsatt for tortur under et avhør som tiltalte hadde ansvaret for, hun ble utsatt for nedverdigende behandling ved å måtte kle seg naken, og tiltalte ga henne selv en ørefik. Retten finner etter dette at oppreisningsbeløpet til AA skal settes til kr 100 000. 277) For de andre fornærmede, som har krevd oppreisning, er det frihetsberøvelsen som er grunnlaget for disse kravene. Fordi tiltalte ikke er ansvarlig for de enkelte overgrepene som skjedde i Dretelj, finner retten ikke grunn til å differensiere oppreisningsbeløpet som for hver av dem settes til kr 40 000, men med unntak for DD der beløpet settes til kr 60 000 på grunn av nålebruken overfor ham i avhøret som ble ledet av tiltalte. - 50
278) Når det gjelder erstatning for økonomisk tap, er det vesentlig for retten å understreke at tiltalte bare er ansvarlig for skader der det er årsakssammenheng mellom tiltaltes handling og skaden. Dette innebærer at tiltalte ikke er erstatningsansvarlig for de omfattende skadene som er oppstått på grunn av andres voldtekter eller andres grov vold. De medisinsk sakkyndige har i samsvar med mandatet foretatt sin vurdering basert på alt fornærmede har vært utsatt for i Dretelj. Retten må foreta en konkret bevisvurdering og særskilt vurdere spørsmålet om årsakssammenheng i forhold til tiltalte. 279) For AAs vedkommende vil betingelseslæren i norsk erstatningsrett innebære at ett vesentlig spørsmål i denne sammenheng vil være: var tiltaltes avhør av henne en nødvendig forutsetning for de omfattende overgrepene/skadene som hun ble utsatt for i Dretelj? Til dette må retten svare negativt. Uten tiltaltes avhør ville hun i det alt vesentlige vært utsatt for de samme skader og overgrep. Hovedårsakslæren i erstatningsretten innebærer at det er den vesentlige årsak som tillegges ansvaret dvs. at skade som likevel ville inntrådt, ikke skal erstattes av tiltalte. Retten finner at dette er situasjonen for AA når det gjelder voldtektene. For henne blir derved det gjenstående spørsmålet for retten følgende: førte torturen hun ble utsatt for i det avhøret som ble ledet av tiltalte, isolert sett til varig mén? Rettens flertall, lederen og meddommer Holte, finner det ikke sannsynliggjort at dette konkrete avhøret ledet til varig mén. Det har vært anført at slagene mot hendene har gitt fysisk varig mén ved at hun etter noen år fikk hovne hender, men retten må her legge til grunn at det er stilt diagnosen SLE som er en kronisk sykdom knyttet til immunforsvaret og ikke har slag som årsak. Psykisk sett har de mange voldtektene og i den sammenheng innesperringen over tid vært de dominerende faktorene. Mindretallet, meddommer Marfjord, finner at tiltalte er erstatningsrettslig medansvarlig overfor AA idet mindretallet legger til grunn som sannsynlig at særlig det psykiske elementet ved avhøret som ble ledet av tiltalte, ga – eller i tilstrekkelig grad medvirket til å gi – varig mén. Flertallets avgjørelse blir etter dette å legge til grunn. Det er etter dette ikke grunnlag for erstatning for eventuelt økonomisk tap for AAs vedkommende. 280) En samlet rett finner grunn til å tilføye at et eventuelt erstatningsbeløp for inntektstap ville ha vært av beskjeden størrelse i og med at AA har opplyst at hun fortsatt er i 100 % stilling. Dernest fastsetter voldsoffererstatningsloven som hjemler utbetaling/forskuttering fra den norske stat til skadelidte, at loven bare gjelder handlinger begått i Norge. Dette ville innebære at et erstatningsbeløp måtte kreves av tiltalte som er uformuende, og som allerede ovenfor er fastslått ansvarlig for oppreisningsbeløp på til sammen kr 400 000. Et erstatningsbeløp utover oppreisningsbeløpet ville skadelidte derfor neppe kunne påregne å få dekket fullt ut. 281) For handlinger som er strafferettslig foreldet, vil i dette tilfellet også eventuelle oppreisnings- og erstatningskrav være foreldet. Foreldelsesloven § 11 fastsetter at erstatningskrav som springer ut av en straffbar handling, kan settes fram under straffesaken dersom tiltalte blir funnet skyldig i det forholdet som medfører ansvaret. For øvrig gjelder - 51
Page 1 and 2: DOM Avsagt: 2. desember 2008 OSLO T
Page 3 and 4: 9) Derimot vil bruk av straffeloven
Page 5 and 6: 18) Når det gjelder tiltalte, legg
Page 7 and 8: 29) RETTENS UAVHENGIGHET 30) På gr
Page 9 and 10: 44) SAKENS RAMME 45) Tiltalte er A
Page 11 and 12: 11) Omkring 12. juni 1992 i Capljin
Page 13 and 14: e) Pågrep eller beordret han pågr
Page 15 and 16: 47) HOVEDFORHANDLINGEN 48) Hovedfor
Page 17 and 18: Retten viser innledningsvis til at
Page 19 and 20: 60) Tiltalte erklærte seg ikke sky
Page 21 and 22: vedkommende kunne vite om straffutm
Page 23 and 24: grunnlovsstridig. At en straffebest
Page 25 and 26: 86) STEDLIG KOMPETANSE 87) Når det
Page 27 and 28: allerede en selvstendig posisjon. I
Page 29 and 30: 106) I de påfølgende årene var d
Page 31 and 32: observerte tortur ved én anledning
Page 33 and 34: 123) Den 6. august 1992 ble Stanisa
Page 35 and 36: fotokonfrontasjon. Det er etter det
Page 37 and 38: av to andre tilknyttet HOS-MP der h
Page 39 and 40: eventuelt var det overgrep mot krig
Page 41 and 42: 192) Retten finner det bevist at de
Page 43 and 44: 207) Vitnet er avhørt ved bevisopp
Page 45 and 46: 234) Vilkårene etter straffeloven
Page 47 and 48: 247) Vilkårene etter straffeloven
Page 49: 262) Selv om tiltalte ikke har et s
Page 53: 284) D o m s s l u t n i n g: 285)

fengsling bosnier - Domstol.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?