Samlivsetikk og kristen tro - Lunde Forlag

Rom 7,2–3 forutsetter han at en kvinne er bundet til sin mann
så lenge han lever, men fri til å gifte seg med en annen dersom
mannen dør.
I den videre drøftingen i 1 Kor 7,12–16 anvender Paulus forbudet
mot skilsmisse på en mann som har en kone som ikke
er troende, <strong>og</strong> tilsvarende på en kone som har en ikke-troende
mann. Den troende part skal ikke søke skilsmisse fra den ikketroende.
Ulik tro er ingen grunn til skilsmisse. Men hvis den
ikke-troende vil skilles, må den troende part akseptere å bli skilt.
«I slike tilfeller er ikke en <strong>kristen</strong> bror eller søster bundet,» sier
Paulus. Noen mener Paulus her sikter til ekteskapsbåndet, slik
at når den troende blir skilt fra sin ektefelle mot sin vilje, så
oppheves bindingen til det første ekteskapet, <strong>og</strong> vedkommende
er da fri til å inngå nytt ekteskap. Dette vil svare til språkbruken
i Rom 7,2–3 <strong>og</strong> 1 Kor 7,39, hvor døden opphever «bindingen» til
ektefellen <strong>og</strong> setter «fri» til å gifte seg med en annen. Andre vil
forstå Paulus slik at det den troende ikke er «bundet» av hvis den
ikke-troende tar initiativet til skilsmisse, ikke er ekteskapsbåndet,
men rådet om å holde sammen (7,12–13); den troende skal føle
seg fri i sin samvittighet til å akseptere skilsmissen. Og Paulus
sier ut fra denne tolkningen ikke noe om at den som slik er blitt
tvunget til å skilles, er fri til å inngå nytt ekteskap.
I evangeliene heter det: «Den som skiller seg fra sin hustru <strong>og</strong>
gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd» (Mark 10,11;
Luk 16,18). Markus har et tillegg som anvender samme prinsipp
på kvinnen: «Og om en kvinne skiller seg fra sin mann <strong>og</strong> gifter
seg med en annen, bryter hun ekteskapet» (Mark 10,12). I tillegg
har Matteus den såkalte unntaksklausulen «av noen annen
grunn enn hor» (Matt 5,32; 19,9): «Den som skiller seg fra sin
kone av noen annen grunn enn hor, <strong>og</strong> gifter seg med en annen,
35