Samlivsetikk og kristen tro - Lunde Forlag
Samlivsetikk og kristen tro - Lunde Forlag
Samlivsetikk og kristen tro - Lunde Forlag
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
fotfeste. Dette gjorde <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng>så at skillet mellom det kristne ekteska-<br />
pet <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> ekteskapet i sin alminnelighet, som alltid har vært der i<br />
<s<strong>tro</strong>ng>kristen</s<strong>tro</strong>ng> tenkning, ble tydeligere. Fra <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> med det tolvte århundre<br />
ble ekteskapet regnet som ett av kirkens syv sakramenter, <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng><br />
kirkelig ekteskapsinngåelse ble et krav for alle kristne, noe som<br />
<s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng>så styrket forståelsen av ekteskapets uoppløselighet. Dette er<br />
fremdeles den romersk-katolske kirkens ekteskapsforståelse: Et<br />
eventuelt andre ekteskap er ikke noe sakrament. Den prestelige<br />
ekteskapsvelsignelse kan ikke gjentas. Den oldkirkelige tendens<br />
til å problematisere ny ekteskapsinngåelse etter den første ektefellens<br />
død, gjør seg imidlertid ikke lenger gjeldende.<br />
I Østkirken fikk en imidlertid en noe romsligere praksis når<br />
det gjaldt inngåelsen av et andre ekteskap etter skilsmisse eller<br />
død, <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng>, ved barnløshet, eventuelt <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng>så et tredje ekteskap. Riktignok<br />
var det bare det første ekteskapet som kunne innstiftes<br />
kirkelig; ekteskap nummer to (<s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> tre) var en menneskelig avtale.<br />
Men en kunne som gjengift likevel være en del av det kirkelige<br />
fellesskap. På det punktet tenkte en ulikt i øst <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> vest.<br />
Reformasjonen<br />
Luthers ekteskapsforståelse var bestemt av hans forståelse av<br />
livet i den verden Gud har skapt som den gudgitte oppgave for<br />
alle mennesker. Livet i ekteskap <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> familie var for ham den livsform<br />
Gud har valgt ut <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> gitt sin velsignelse. Det utelukket ikke<br />
en forståelse av at livet som enslig kan ha positive muligheter<br />
ekteskapet ikke har, men det innebar en ganske skarp kritikk av<br />
tanken om klosterlivet som helligere <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> bedre enn familielivet.<br />
Luther forstod ekteskapet som en skaperordning <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> derfor ikke<br />
som et sakrament som formidler frelsende nåde. Hans kritikk av<br />
senmiddelalderens sakramentlære, som han forstod som et ut-<br />
55