Samlivsetikk og kristen tro - Lunde Forlag

More documents

Recommendations

Info

let i den kristne samlivsetikk, ikke minst slik den utfoldes i den lutherske reformasjon, er å peke på omsorgen for ektefelle <strong>og</strong> barn som den gudgitte vei til sann selvrealisering. Nestekjærlighetsbudet svekkes Modernitetens svekkelse av skapertanken får dermed nokså raskt konsekvenser for ekteskapsforståelsen, <strong>og</strong> det på flere måter. I det førmoderne samfunn ble ekteskapets offentlighetskarakter sikret gjennom den kirkelige velsignelse av ekteskapet. Staten overtar imidlertid nå relativt raskt rollen som den instans som sikrer ekteskapets offentlighet, <strong>og</strong> vi får i Danmark-Norge allerede fra slutten av 1500-tallet en ekteskapslovgivning hvor kirken opptrer som vigsler på statens vegne. Samtidig endres gradvis forståelsen av ekteskapets innhold, ved at det ikke lenger nødvendigvis forstås som en realisering av en gudgitt mulighet med nestekjærlighetsbudet som overordnet ramme, men som en rent menneskelig kontrakt mellom partene, som skal sikre både ektefellenes <strong>og</strong> barnas rettigheter. Det liberale demokratis forståelse av staten som en kontrakt mellom borgerne, overføres på denne måten på ekteskapet. Det ser vi for eksempel hos 1700-tallsfilosofen Kant. Dermed svekkes interessen for ekteskapets innholdsside. Når oppfyllelsen av ekteskapsløftet er nestekjærlighetsbudets realisering, blir omsorgen for den svakere en integrert del av ekteskapstenkningen. Dette blir utydelig gjennom den sekulære forståelse av ekteskapet som en kontrakt mellom ektefellene. Som feminismens ekteskapskritikk med god grunn har påpekt, svekker det i realiteten kvinnens stilling i ekteskapet <strong>og</strong> åpner for å innrette ekteskapet ensidig på mannens premisser. En annen konsekvens er at kravet om livslang troskap faller 60
ort. Moderne ekteskapsdebatt er derfor langt på vei en drag- kamp mellom på den ene side den sekulære <strong>og</strong> liberale forståelse av ekteskapet som et kontraktsforhold som forplikter ektefellene så lenge de ser seg tjent med den, eventuelt ispedd drøftelser av hvorvidt det <strong>og</strong>så kan være berettiget å realisere den seksuelle drift utenfor ekteskapets ramme, <strong>og</strong> på den annen side den kristne forståelse av ekteskapet som mon<strong>og</strong>amt <strong>og</strong> livslangt. Utfallet av denne dragkampen er blitt at den kristne ekteskapsforståelsen faller ut av lovgivningen. Samtidig mistet kirkene mange steder <strong>og</strong>så vigselsretten. I Tyskland ble obligatorisk borgerlig vigsel innført i 1876. Denne kan så, om en ønsker det, følges av en kirkelig velsignelse som i varierende grad oppfattes som ekteskapsstiftende. Etter hvert er dette blitt den vanlige ordning i de fleste land. Gradvis større motsetning mellom kirkelig <strong>og</strong> statlig ekteskapssyn Norsk ekteskapsrett var lenge basert på reformasjonens ekteskapsforståelse. Christian Vs Norske Lov av 1687 gav rett til skilsmisse på grunnlag av ektefellens utroskap, rømning eller impotens, samtidig som den skilte mellom den skyldige <strong>og</strong> den uskyldige part. Etter hvert utviklet det seg imidlertid en bevillingspraksis som var mer liberal enn loven. I <strong>og</strong> med Dissenterloven av 1845 falt <strong>og</strong>så det statskirkelige monopol på ekteskapsinngåelsen ved at <strong>og</strong>så forstandere i registrerte trossamfunn fikk rett til å være vigslere. Med innføringen av ny ekteskapslov i 1918 gjorde imidlertid den nye tid seg fullt gjeldende <strong>og</strong>så i Norge. Kirkelig <strong>og</strong> borgerlig vigsel ble nå likestilt. Likevel var det i realiteten den borgerlige, liberale ekteskapsforståelse som nå ble lagt til grunn for lovgiv- 61
Page 1:
Samlivsetikk <stro
Page 4 and 5:
Copyright © 2011 Lunde Forlag Sins
Page 6 and 7:
8. Samlivsetikk <s
Page 8 and 9:
utfordringene som gis innen feltet
Page 10 and 11: skaper nå vanskeligheter både for
Page 12 and 13: Og om dette fortoner seg som et ure
Page 14 and 15: 3. Bibelens betydning for lære <st
Page 16 and 17: skap. Dette er noe som bestemmer de
Page 18 and 19: For det første er det viktig å v
Page 20 and 21: vært tematisert i kirkens sentrale
Page 22 and 23: 4. Bibelen og saml
Page 24 and 25: es. Men fra begynnelsen av var det
Page 26 and 27: to elskende skildret åpent <strong
Page 28 and 29: være menneskets hjelper. Men denne
Page 30 and 31: fysiske i den bibelske uttrykksmåt
Page 32 and 33: frukt av det seksuelle samlivet <st
Page 34 and 35: Moselovens konsesjon til de harde h
Page 36 and 37: han begår ekteskapsbrudd» (Matt 1
Page 38 and 39: I Rom 6 framstilles helliggjørelse
Page 40 and 41: for det nye livet i hellighet <stro
Page 42 and 43: opp den enheten med Kristus som er
Page 44 and 45: ektefellenes forhold til hverandre,
Page 46 and 47: ) Homofili NT har tre tekster som d
Page 48 and 49: (Septuaginta) ofte forekommer i Hel
Page 50 and 51: Guds ære. Det er dette Paulus her
Page 52 and 53: 5. Ekteskap og fam
Page 54 and 55: Utroskap ble oppfattet som synd <st
Page 56 and 57: trykk for gjerningsrettferdighet, o
Page 58 and 59: 6. Elementer til en samtidsanalyse
Page 62 and 63: ningen, ved at det er dens svekkede
Page 64 and 65: lange troskap som et ideal for ekte
Page 66 and 67: på den enkeltes livsfortelling. Me
Page 68 and 69: kjønn. Det er relativt få som bar
Page 70 and 71: ort, og betydninge
Page 72 and 73: kvinner å bryte ut av selv voldeli
Page 74 and 75: tallet på separasjoner lå et par
Page 76 and 77: serte samfunnet, er det viktig at d
Page 78 and 79: 7. Kristen samlivsetikk i dag a) Ek
Page 80 and 81: Her er det viktig å få fram at de
Page 82 and 83: (2) Forskjell mellom første <stron
Page 84 and 85: et slikt grunnlag. Ved (gyldig) gje
Page 86 and 87: ekteskapet kan løsrives fra sin fo
Page 88 and 89: en har avlagt, innebærer retten ti
Page 90 and 91: ikke rammes inn av et slikt løfte,
Page 92 and 93: oppfatning allerede er et menneske
Page 94 and 95: e) Homofilt samliv Ut fra den bibel
Page 96 and 97: spørsmålet om forståelsen av hom
Page 98 and 99: monogami til at ma
Page 100 and 101: polyamori. Både monog</str
Page 102 and 103: av sin seksualitet får en først i
Page 104 and 105: der alle aktører alltid er klare,
Page 106 and 107: sårbare spørsmål dette ofte drei
Page 108 and 109: gjør seksuell synd, men det gjør
Page 110 and 111:
heng med samsvar mellom sosial <str
Page 113 and 114:
10. Litteraturliste Litteraturen ti
Page 115 and 116:
Den norske kirkes lærenemnd. «Skr
Page 117:
Norges Kristne Råd. «Kirkenes vig
show all

Samlivsetikk og kristen tro - Lunde Forlag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?