Samlivsetikk og kristen tro - Lunde Forlag

(Septuaginta) ofte forekommer i Hellighetsloven i 3 Mos, som
karakterisering av forbudte former for samleie. Det naturlige
samliv kan etter det som er skrevet ovenfor, her presiseres slik:
Det er det seksuelle samliv mellom mann <strong>og</strong> kvinne som er i
overensstemmelse med menneskets vesen <strong>og</strong> grunnbestemmelse
fra Skaperens hånd, det som svarer til <strong>og</strong> ivaretar den opprinnelige
skaperhensikt.
Rom 1,28–31
I 1,28–31 nevner Paulus nye eksempler på de følger frafallet fra
Gud får. Her nevnes ikke seksuelle synder spesielt, noe som skal
minne oss om at homoseksuell praksis ikke står i noen særstilling
i synderegisteret. Paulus’ hensikt er ikke å fremstille homoseksuell
synd som verre enn andre synder. Apostelen fremhever
i det hele tatt ikke enkeltsynder, men han peker på den generelle
syndens lovmessighet: Alle mennesker lider – på forskjelligste
vis – under den grunnskade som syndefallet har ført til. Vi har
alle våre fristelser <strong>og</strong> fall <strong>og</strong> er under Guds dom. Vi er utlevert
til å leve i følgene av vårt opprør mot Gud. I avsnittets avslutningsvers
skriver Paulus at menneskene, de som har handlet slik
apostelen har beskrevet det i det foregående, fortjener døden
ifølge «Guds lov» (eller «rettsfordring» som ordet i grunnteksten
kan gjengis med). De kjenner Guds absolutte krav <strong>og</strong> vet at den
som gjør ham imot, står under Guds dom, dommen til døden (jf.
5,2), <strong>og</strong> at denne dom er rettferdig <strong>og</strong> uavvendelig. Anvendt på
spørsmålet om homofil seksualitet betyr v. 32 at homoseksuell
atferd, på samme måte som annen atferd i strid med Guds vilje,
hører med til det frafall fra Gud som gjør mennesket skyldig for
dommen.
48