Samlivsetikk og kristen tro - Lunde Forlag

ningen, ved at det er dens svekkede krav til ekteskapets varighet
som styrer bestemmelsene om separasjon <strong>og</strong> skilsmisse uavhen-
gig av om ekteskapet er inngått på kirkelig eller borgerlig vis.
Den kirkelige ekteskapsforståelse var altså <strong>og</strong>så i Norge i ferd
med å bli et privatreligiøst tillegg uten reell rettskraft.
Etter hvert får vi en ytterligere svekkelse av den samfunnsmessige
betydning av den kirkelige ekteskapsforståelse. Den sekulære
liberalisme får fra 1960-tallet av gjennomslag for tanken
om at individets rettigheter <strong>og</strong>så omfatter retten til ubegrenset
seksuell aktivitet mellom frivillige voksne. Denne utviklingen
henger antagelig sammen med økt adgang til prevensjon, blant
annet ved at p-pillen kom på markedet i 1960. Mindre risiko for
uønsket graviditet kan ha ført til at terskelen for å inngå i mindre
forpliktende seksuelle relasjoner ble lavere.
De negative konsekvenser av denne liberaliseringen er nokså
lette å påvise. Oppløsningen av sammenhengen mellom seksualliv
<strong>og</strong> fruktbarhet bidrar til å fjerne far fra familien <strong>og</strong> øker på
den måten belastningene for mor <strong>og</strong> barn. Fordi den seksuelle
liberalisering oppfattes som en naturlig konsekvens av det moderne
menneskes krav på realisering av sine individuelle rettigheter,
oppfattes den imidlertid ofte som hevet over kritikk. Den
positive motivering for den kirkelige prioritering av omsorg <strong>og</strong>
nestekjærlighet, med de konsekvenser dette hevdes å ha både
i Bibelen <strong>og</strong> gjennom mesteparten av kirkens historie, er synspunkter
som forvises til den private sfære <strong>og</strong> antas å være uten
offentlig interesse.
Det er denne utviklingen som har skapt den situasjon vi nå
befinner oss i. Samfunnets <strong>og</strong> lovgivningens ekteskapsforståelse
er nå i stor grad styrt av den liberale forståelse av ekteskapet
som en kontrakt som består så lenge partene har gjensidig nytte
62