26.07.2013 Views

Samlivsetikk og kristen tro - Lunde Forlag

Samlivsetikk og kristen tro - Lunde Forlag

Samlivsetikk og kristen tro - Lunde Forlag

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

ståelse. På dette punktet var det fra første stund en motsetning<br />

mellom kirken <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> dens omverden.<br />

Som en guddommelig innstiftet ordning ble ekteskapet holdt<br />

i akt <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> ære. Det skulle tjene forholdet mellom ektefellene, skape<br />

fruktbarhet <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> være et godt sted for oppdragelsen av barna.<br />

Samtidig hadde det <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng>så en religiøs dimensjon ved at det skulle<br />

gjenspeile forholdet mellom Kristus <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> kirken (Ef 5,32). Derfor<br />

ble ekteskapet konsekvent forsvart overfor dets asketiske <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng><br />

gnostiske kritikere, selv om en <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng>så hadde sans for den enslige<br />

stand <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> i mange tilfelle satte den høyere enn ekteskapet. Det<br />

skyldtes ikke nødvendigvis at en oppfattet det kjønnslige begjær<br />

som syndig i seg selv. Likevel tenkte en ofte at det særlig lett ble<br />

utsatt for den tendens til egoisme <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> selvsentrerthet som etter<br />

syndefallet nødvendigvis hefter ved all menneskelig selvutfoldelse.<br />

Det forhold at Bibelen først omtaler kjønnslig samliv etter<br />

syndefallet (1 Mos 4,1), førte altså ikke til at en oppfattet det<br />

som syndig, men gjorde at en tolket uttrykket «ett kjød» i 1 Mos<br />

2,24 primært om ektefellenes viljesfellesskap.<br />

Selve ekteskapsinngåelsen ble i kirken opprinnelig oppfattet<br />

som et familieanliggende. Kirkelig medvirkning ble vanlig fra<br />

det 3. århundre, men ble oppfattet som en velsignelse, ikke som<br />

ekteskapskonstituerende, <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> foregikk gjerne i hjemmet. Etter<br />

hvert utviklet det seg en kirkelig ekteskapsrett basert på det gammeltestamentlige<br />

forbud mot ekteskap mellom nært beslektede.<br />

Ekteskap med jøder <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> hedninger ble avvist. Dersom den ene av<br />

ektefellene var blitt <s<strong>tro</strong>ng>kristen</s<strong>tro</strong>ng> etter ekteskapsinngåelsen, forholdt<br />

en seg i samsvar med reglene i 1 Kor 7,12–16; skilsmisse akseptertes<br />

om den ikke-<strong>tro</strong>ende tok initiativ til det, men en <s<strong>tro</strong>ng>kristen</s<strong>tro</strong>ng><br />

er forpliktet av løftet om livslang <strong>tro</strong>skap <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> skal derfor ikke ta<br />

et slikt initiativ.<br />

53

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!