Samlivsetikk og kristen tro - Lunde Forlag
Samlivsetikk og kristen tro - Lunde Forlag
Samlivsetikk og kristen tro - Lunde Forlag
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
ståelse. På dette punktet var det fra første stund en motsetning<br />
mellom kirken <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> dens omverden.<br />
Som en guddommelig innstiftet ordning ble ekteskapet holdt<br />
i akt <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> ære. Det skulle tjene forholdet mellom ektefellene, skape<br />
fruktbarhet <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> være et godt sted for oppdragelsen av barna.<br />
Samtidig hadde det <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng>så en religiøs dimensjon ved at det skulle<br />
gjenspeile forholdet mellom Kristus <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> kirken (Ef 5,32). Derfor<br />
ble ekteskapet konsekvent forsvart overfor dets asketiske <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng><br />
gnostiske kritikere, selv om en <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng>så hadde sans for den enslige<br />
stand <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> i mange tilfelle satte den høyere enn ekteskapet. Det<br />
skyldtes ikke nødvendigvis at en oppfattet det kjønnslige begjær<br />
som syndig i seg selv. Likevel tenkte en ofte at det særlig lett ble<br />
utsatt for den tendens til egoisme <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> selvsentrerthet som etter<br />
syndefallet nødvendigvis hefter ved all menneskelig selvutfoldelse.<br />
Det forhold at Bibelen først omtaler kjønnslig samliv etter<br />
syndefallet (1 Mos 4,1), førte altså ikke til at en oppfattet det<br />
som syndig, men gjorde at en tolket uttrykket «ett kjød» i 1 Mos<br />
2,24 primært om ektefellenes viljesfellesskap.<br />
Selve ekteskapsinngåelsen ble i kirken opprinnelig oppfattet<br />
som et familieanliggende. Kirkelig medvirkning ble vanlig fra<br />
det 3. århundre, men ble oppfattet som en velsignelse, ikke som<br />
ekteskapskonstituerende, <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> foregikk gjerne i hjemmet. Etter<br />
hvert utviklet det seg en kirkelig ekteskapsrett basert på det gammeltestamentlige<br />
forbud mot ekteskap mellom nært beslektede.<br />
Ekteskap med jøder <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> hedninger ble avvist. Dersom den ene av<br />
ektefellene var blitt <s<strong>tro</strong>ng>kristen</s<strong>tro</strong>ng> etter ekteskapsinngåelsen, forholdt<br />
en seg i samsvar med reglene i 1 Kor 7,12–16; skilsmisse akseptertes<br />
om den ikke-<strong>tro</strong>ende tok initiativ til det, men en <s<strong>tro</strong>ng>kristen</s<strong>tro</strong>ng><br />
er forpliktet av løftet om livslang <strong>tro</strong>skap <s<strong>tro</strong>ng>og</s<strong>tro</strong>ng> skal derfor ikke ta<br />
et slikt initiativ.<br />
53