26.07.2013 Views

Les rapporten - NBIM

Les rapporten - NBIM

Les rapporten - NBIM

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

12<br />

2. Hovedtall for avkastningen i Petroleumsfondet i 2003<br />

2.1 Bakgrunn: Den makroøkonomiske<br />

utviklingen i 2003<br />

Ved inngangen til året var forventningene<br />

til økonomisk vekst i hovedregionene i<br />

tråd med det som oppfattes som det langsiktige<br />

vekstpotensialet for hver region.<br />

Det var imidlertid stor usikkerhet knyttet<br />

til den framtidige økonomiske utviklingen.<br />

Flere analytikere var bekymret for<br />

hva en krig i Irak ville bety for det langsiktige<br />

forholdet mellom USA og resten<br />

av verden, og for oljeforsyninger og oljepris.<br />

Usikkerheten førte til større forsiktighet<br />

blant konsumenter og bedriftsledere<br />

verden over. Dette førte til at konsum-<br />

og investeringsbeslutninger ble utsatt.<br />

Figur 1 viser at mange økonomer ble<br />

mer pessimistiske til veksten i USA og<br />

Europa i løpet av første kvartal i 2003.<br />

Etter at krigen i Irak startet i mars ble<br />

imidlertid holdingene endret. Det ble fort<br />

klart at oljeforsyningen ville bli opprettholdt<br />

og at konflikten kunne begrenses<br />

til Irak. Både oljeprisen og langsiktige<br />

amerikanske renter falt i perioden etter<br />

at krigen startet. Rentenedgangen<br />

hadde sammenheng med at investorene i<br />

sterkere grad trodde at styringsrentene i<br />

USA ville bli lave over en lang periode.<br />

Dette ble delvis bekreftet av uttalelser fra<br />

den amerikanske sentralbanken, samtidig<br />

som inflasjonstakten i USA fortsatte<br />

å falle. Flere asiatiske sentralbanker intervenerte<br />

i valutamarkedene ved å kjøpe<br />

dollar, noe som bidrog til sterk etterspørsel<br />

etter amerikanske statspapirer. Rentenedgangen<br />

fortsatte til juni med amerikanske<br />

tiårsrenter på litt i overkant av<br />

3 prosent. Man må tilbake til sommeren<br />

1958 for å finne et tilsvarende lavt rentenivå<br />

i USA.<br />

3,5<br />

3<br />

2,5<br />

2<br />

1,5<br />

1<br />

0,5<br />

0<br />

Des.02<br />

Jan.03<br />

Feb.03<br />

Mar.03<br />

Apr.03<br />

Figur 1: Konsensus forventninger om BNP-vekst i 2003 i hovedmarkedene,<br />

målt på ulike tidspunkter gjennom året. Prosent<br />

Kilde: Consensus Economics Inc.<br />

Mai.03<br />

Jun.03<br />

Jul.03<br />

Japan<br />

Aug.03<br />

Sep.03<br />

Driftsoppgaver i forvaltningen av Petroleumsfondet<br />

Driftsoppgavene kan i hovedsak deles i fire grupper:<br />

Investering av nye midler i markedet. I 2003 ble 103,9 milliarder kroner i<br />

nye midler investert i de internasjonale kapitalmarkedene. Norges Bank legger<br />

stor vekt på å holde transaksjonskostnadene ved disse kjøpene så lave som mulig,<br />

og bruker betydelige ressurser til den oppgaven.<br />

Løpende indeksering av porteføljen. Forvaltningen av Petroleumsfondet<br />

foregår med en indeksportefølje i bunnen. Indeksporteføljen skal hele tiden<br />

ligge svært nær den referanseporteføljen Finansdepartementet har definert, og<br />

som bygger på anerkjente aksje- og renteindekser. Det skjer stadig endringer i<br />

disse indeksene ved at selskaper og rentebærende verdipapirer går ut og inn.<br />

For å vedlikeholde indeksporteføljen må disse endringene i hovedsak også<br />

gjøres i den faktiske porteføljen. Med den størrelsen Petroleumsfondets portefølje<br />

har, er det svært viktig å holde kostnadene ved denne indekseringen så<br />

lave som mulig. Indeksene følges ikke helt slavisk. Det drives en forsiktig aktiv<br />

forvaltning for å kunne utnytte gevinstmuligheter når det oppstår spesielle<br />

prisingssituasjoner. Dette kalles utvidet indeksering, og gir noe høyere driftskostnader<br />

enn passiv indeksering. Men det har også hittil gitt bedre avkastning.<br />

Tilpasning av porteføljen til endringer i retningslinjene fra Finansdepartementet.<br />

Innfasingen av ikke-statsgaranterte rentebærende verdipapirer pågikk<br />

gjennom 2002 og 2003, og ble avsluttet i desember 2003. I 2003 ble det<br />

kjøpt slike rentepapirer for 82 milliarder kroner. I 2003 ble regionfordelingen<br />

for aksjer endret ved at de to regionene Amerika og Asia/Oseania ble slått<br />

sammen til en region. Samtidig ble referanseporteføljen for aksjer endret slik<br />

at det skulle være markedsverdivekter mellom alle selskaper i den nye regionen<br />

utenfor Europa. Endringene gjennomføres i flere steg. I 2003 besluttet<br />

departementet dessuten en endring i referanseporteføljen for aksjer, som medførte<br />

en betydelig økning i det antall selskaper som inngår i referanseporteføljen.<br />

Overføring av midler til nye forvaltere eller overtakelse av midler ved<br />

terminering av mandater. Norges Bank bygger selv opp de porteføljer eksterne<br />

forvaltere skal ha, for å sikre at transaksjonskostnadene blir så lave som<br />

mulig, og for å kunne måle avkastningen på porteføljen fra første dag. Norges<br />

Bank overtar også porteføljer fra eksterne forvaltere straks mandater blir terminert,<br />

og sørger for omstrukturering av porteføljen til neste eksterne eller interne<br />

forvalter.<br />

USA<br />

Okt.03<br />

Euro<br />

Nov.03<br />

Des.03

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!