Les rapporten - NBIM

More documents

Recommendations

Info

har de største aksjeinvesteringene. Den svake utviklingen av dollaren mot de andre valutaene i kurven bidrog imidlertid til å trekke ned bidraget fra USA. Figur 11 viser at 2003 var et godt, men ikke et ekstraordinært år avkastningsmessig. De tre foregående årene skiller seg ut med negativ avkastning. 4.2 Gjennomføringen av aksjeforvaltningen Markedsverdien av Petroleumsfondets aksjeportefølje steg i 2003 fra 231 milliarder kroner til 361 milliarder ved slutten av året. Tallene inkluderer også den særskilte miljøporteføljen. Økningen kom som følge av meget god avkastning i aksjemarkedene og av at den norske kronen svekket seg i forhold til investeringsvalutaene. Aksjeporteføljen fikk dessuten tilført 40 milliarder kroner i nye midler gjennom året. Andelen av aksjeporteføljen som forvaltes av eksterne, har i 2003 variert mellom 35 og 45 prosent. Ved utgangen av året var andelen 41 prosent. Det meste av dette er regionale mandater for aktiv forvaltning, men en økende andel er spesialistmandater for enkeltsektorer. Eksterne forvaltere står for ca. 66 prosent av risikotakingen i aksjeporteføljen. All indeksering av aksjeporteføljen gjøres internt i Norges Bank. Hensikten er dels å oppnå lavere forvaltningskostnader, dels å utnytte mulighetene for meravkastning bedre ved at alle indeksporteføljer nå forvaltes med mer aktive strategier (utvidet indeksering). En viktig oppgave er videre å skreddersy den delen av porteføljen som indekseres, og den delen som forvaltes aktivt. 5 4 3 2 1 0 USA Storbritannia Japan Tyskland Frankrike Sveits Spania Australia Italia Sverige Nederland Canada Hong Kong Taiwan Korea Belgia Hellas Danmark Brasil Irland Singapore Tyrkia Portugal Finland Østerrike New Zealand Mexico Figur 10: De enkelte lands bidrag til aksjeavkastningen målt i prosent mot valutakurven i 2003 F ORVALTNING AV STATENS PETROLEUMSFOND ÅRSRAPPORT 2003 21 Eksterne aksjeforvaltere pr 31.12.2003 Ved utgangen av året forvaltet 15 ulike eksterne aksjeforvaltere med 34 ulike mandater midler tilsvarende til sammen 148 milliarder kroner. Regionale mandater: Alpha Investment Management Pty Ltd. BlackRock International Ltd. Capital International Ltd. Fidelity Pensions Management Gartmore Investment Ltd. JP Morgan Investment Management Inc Merrill Lynch Investment Managers Schroder Investment Management Ltd. Sparx Asset Management Co. Ltd. Sektormandater: Alliance Capital Management LP Credit Suisse First Boston Deutsche Asset Management Ltd. Franklin Advisors Inc. Schroder Investment Management Wellington Management Company LCP WH Reaves & Co, Inc. Alle de eksterne aksjemandatene er aktive med mål om høyest mulig avkastning i forhold til en referanseportefølje. Det er definert egne referanseporteføljer og risikorammer for hvert forvaltningsmandat. Noen av mandatene er regionale mandater med referanseporteføljer som består av de bedrifter som inngår i FTSE-indeksen i en geografisk region eller land, for eksempel Europa, UK, USA og Japan. Andre regionale mandater er tildelt referanseporteføljer med bedrifter som er for små til å inngå i FTSE-indeksen (”small-cap”). En rekke forvaltere har også sektormandater, der formålet er å utnytte den spesialistkompetanse forvalterne har i viktige næringssektorer. Disse sektorene er finans, teknologi, helse, energi, olje og gass, gruvedrift og kapitalvarer. 40 30 20 10 0 -10 -20 -30 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Figur 11: Avkastning i aksjemarkedene 1980-2003 med aksjeforvaltningens referanseportefølje, målt i prosent mot Petroleumsfondets valutakurv
22 Ved utgangen av året ble 213 milliarder kroner av aksjeporteføljen forvaltet internt. Av dette var 41,4 prosent i aktive porteføljer, mens 55,6 prosent var indeksporteføljer med forsiktig bruk av aktive strategier med sikte på å utnytte spesielle prisingssituasjoner i markedene til å oppnå meravkastning (utvidet indeksering). De øvrige midlene var forvaltet i transisjonsporteføljer i påvente av tilførsler til eksterne forvaltere. Til sammen har omfanget av aktiv forvaltning i 2003 økt fra 57 prosent av aksjeporteføljen ved inngangen til året til 66,7 prosent ved utgangen av året. Tabell 10 viser at Petroleumsfondets ordinære aksjeportefølje i 2003 hadde en avkastning på 22,84 prosent målt i fondets valutakurv. Avkastingen var negativ i første kvartal, og positiv i de tre siste kvartalene av året. Dette gjenspeiler de generelle kursbevegelsene i aksjemarkedene gjennom året. Den faktiske avkastningen på aksjeporteføljen alene var 0,69 prosentpoeng eller 69 basispunkter høyere enn den korrigerte referanseavkastningen. Korreksjonen består i justering for skatt på mottatt utbytte. Om lag 75 prosent av bidraget til meravkastningen kom fra ekstern forvaltning, mens 25 prosent kom fra den interne forvaltningen i Norges Bank. I disse tallene er det ikke tatt hensyn til at den interne forvaltningen belastes transaksjonskostnader ved omstrukturering av porteføljer til eksterne forvaltere. Videre står de eksterne forvaltere for en betydelig del av risikotakingen, slik at risikojustert meravkastning for intern forvaltning er høyere enn for eksterne forvaltere. I tabell 10 er det ikke korrigert for transaksjonskostnader i forbindelse med implementering av nye regionvekter i referanseporteføljen, og i forbindelse med at store og mellomstore selskaper ble inkludert i referanseporteføljen. Disse kostnadene er estimert til 0,14 prosent av aksjeporteføljen i 2003. I meravkastningen inngår inntekter fra utlån av aksjer med 205 millioner kroner, som utgjør 0,07 prosent av aksjeporteføljen. Det særskilte Miljøfondet hadde i 2003 en avkastning på 22,89 prosent målt i fondets valutakurv, se tabell 11. Dette var 0,04 prosentpoeng lavere enn fondets referanseavkastning. Miljøfondet forvaltes som en ren indeksportefølje, og det brukes ikke strategier for å oppnå meravkastning, heller ikke såkalt utvidet indeksering. Referanseavkastningen på Miljøfondet var i sin tur 0,20 prosentpoeng høyere enn avkastningen på en sammenlignbar referanseportefølje der ingen selskaper er tatt ut etter miljøkriterier. Dette er i hovedsak en konsekvens av at TMT-sektorene (teknologi, medier og telekommunikasjon), som utgjør en større andel av Miljøfondet, har hatt sterkere kursutvikling enn de tradisjonelle sektorene, se omtalen av markedsutviklingen foran. Siden Miljøfondet ble opprettet i Tabell 10: Avkastningen i Petroleumsfondets ordinære aksjeportefølje i prosent for hvert kvartal og for året 2003 Avkastning målt i referanseporteføljens valutakurv Avkastning målt i norske kroner januar 2001 har referanseavkastningen vært 2,34 prosent lavere enn på en tilsvarende aksjeindeks uten anvendelse av miljøkriterier. Dette har i stor grad sammenheng med sektorsammensetningen av fondets portefølje. 4.3 Utøvelse av stemmerett Etter forskriften for forvaltningen av Statens petroleumsfond skal Norges Bank ikke utøve eierrettigheter knyttet til aksjer med mindre det er nødvendig for å sikre fondets finansielle interesser. Norges Bank har utarbeidet retningslinjer for stemmegivning. På Norges Banks nettsted er retningslinjene gjengitt. I en egen temaartikkel i denne årsberetningen er det en nærmere beskrivelse av Norges Bank opplegg og rutiner for stemmegivning. I kontraktene med de eksterne forvalterne er det delegert adgang til å utøve eierrettigheter etter retningslinjene i henhold til Finansdepartementets forskrift. I brev av 12. februar 2003 til Finansdepartementet orienterte Norges Bank om at de interne retningslinjene for eierskapsutøvelse var blitt revidert, og at banken framover, innenfor gjeldende forskrift, la opp til en noe større aktivitet innenfor eierskapsutøvelsen enn tidligere. Norges Bank foreslo i tillegg en justering av forskriftens bestemmelser ettersom gjeldende ordlyd kan forstås å ha en restriktiv holdning til eierskapsutøvelse. En mulig omformulering av denne delen av forskriften kunne være: Norges Faktisk portefølje Referanseportefølje Faktisk portefølje Referanseportefølje Differanseavkastning** Første kvartal -7,76 -8,07 -1,75 -2,08 0,33 Andre kvartal 15,56 15,75 18,12 18,31 -0,19 Tredje kvartal 4,24 3,96 3,30 3,02 0,28 Fjerde kvartal 10,55 10,58 9,17 9,20 -0,04 Året 2003 22,84 22,33 30,87 30,33 0,54 Justering for skatt på mottatt dividende 0,15 Brutto meravkastning 0,69 * Differanseavkastningen er beregnet som aritmetisk avvik, det vil si i prosentpoeng.
Page 1 and 2: Mai 03 Forvaltning av Statens petro
Page 3 and 4: 2 Statens petroleumsfond - nøkkelt
Page 5 and 6: 4 1000 900 800 700 600 500 400 300
Page 7 and 8: 130 120 110 100 90 6 Tabell 3: Norg
Page 9 and 10: 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20
Page 11 and 12: 10 1. Mandat Finansdepartementet ha
Page 13 and 14: 12 2. Hovedtall for avkastningen i
Page 15 and 16: 14 Tabell 4: Avkastningen av Petrol
Page 17 and 18: 16 Utlån av verdipapirer Norges Ba
Page 19 and 20: 190 180 170 160 150 140 130 120 110
Page 21: 230 210 190 170 150 130 110 90 70 5
Page 25 and 26: 14 12 10 8 6 4 2 0 24 til avlønnin
Page 27 and 28: 26 gjort i løpet av året. Tallene
Page 29 and 30: 28 Bank skal motta for å forvalte
Page 31 and 32: 30 I henhold til lov om statens rev
Page 33 and 34: 32 T E M A A R T I K K E L 1 . . .
Page 59 and 60: 58 www.norges-bank.no Tidligere pub
Page 61 and 62: 60 Mandat for forvaltningen Lov om
Page 63 and 64: 62 Retningslinjer for miljøportef
Page 65 and 66: 64 Aksjebeholdninger pr. 31. desemb
Page 73 and 74:
72 Aksjebeholdninger pr. 31. desemb
Page 75 and 76:
74 Aksjebeholdninger pr. 31. desemb
Page 77 and 78:
76 Obligasjoner pr. 31. desember 20
Page 79 and 80:
78 Obligasjoner pr. 31. desember 20
Page 81 and 82:
80 Ord og uttrykk ADR American Depo
Page 83 and 84:
82 Korrelasjon Korrelasjonen mellom
Page 85 and 86:
ISSN 1501-2794 Designmal: GRID Stra
show all

Les rapporten - NBIM

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?