Les rapporten - NBIM

More documents

Recommendations

Info

30 25 20 15 10 5 0 -5 1980 1981 På den andre siden arbeides det med aktiv forvaltning i mer tradisjonell forstand, med posisjoner som søker å utnytte systematiske forskjeller i pris mellom rentepapirerer med nesten helt like egenskaper, eller med posisjoner som vil gi meravkastning dersom rentekurvene eller valutakurser endres i bestemte retninger. Tabell 8 viser at renteporteføljen i 2003 hadde en avkastning på 5,26 prosent målt i fondets valutakurv. Avkastningen var særlig høy i første og andre kvartal, mens det var en svakere utvikling i annet halvår. Dette gjenspeiler den generelle renteutviklingen gjennom året. 1982 1983 Tabell 8: Renteavkastningen i prosent for hvert kvartal og for året 2003 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 Figur 6: Avkastning i rentemarkedene 1980-2003 med Petroleumsfondets referanseportefølje og målt i prosent mot valutakurven. Prosent pr. år F ORVALTNING AV STATENS PETROLEUMSFOND ÅRSRAPPORT 2003 19 Målt i referanseporteføljens valutakurv Målt i norske kroner Faktisk Referanse- Faktisk Referanse- Differanse-** portefølje portefølje portefølje portefølje avkastning Første kvartal 2,17 2,10 8,82 8,74 0,08 Andre kvartal 2,77 2,61 5,04 4,88 0,16 Tredje kvartal -0,15 -0,18 -1,05 -1,08 0,03 Fjerde kvartal 0,40 0,29 -0,85 -0,96 0,11 Året 2003 5,26 4,87 12,14 11,73 0,41 Korreksjonsposter* 0,10 Brutto meravkastning 0,52 * Kostnadene ved innfasing av ikke-statsgaranterte rentebærende verdipapirer. **Differanseavkastningen er beregnet som aritmetisk avvik, det vil si i prosentpoeng. 4. Aksjeforvaltningen 4.1 Utviklingen i aksjemarkedene Etter tre år med kursnedgang snudde verdens aksjemarkeder i 2003. Da ble avkastingen på Petroleumsfondets referanseportefølje 22,3 prosent etter først å ha vist Forvaltningen gav meravkastning i hvert kvartal i 2003. Samlet ble meravkastningen på renteporteføljen alene 0,52 prosentpoeng eller 52 basispunkter høyere enn den korrigerte referanseavkastningen. Om lag 40 prosent av meravkastningen kom fra ekstern forvaltning, mens 60 prosent kom fra den interne forvaltningen i Norges Bank. Tabellen viser en korreksjonspost på 10 basispunkter. Denne har sammenheng med det store omfanget av transaksjoner ved innfasingen av ikke-statsgaranterte rentepapirer. Størrelsen på korreksjonen ble avtalt med Finansdepartementet før innfasingen begynte i 2002, basert på anslag for nor- en svak utvikling i første kvartal av året. Europa var den regionen som totalt sett hadde svakest kursutvikling med en oppgang på 14,9 prosent, mens USA hadde den beste utviklingen med en oppgang på 1998 1999 2000 2001 2002 2003 140 130 120 110 100 90 80 70 Jan.03 Feb.03 Mar.03 male transaksjonskostnader. De faktiske transaksjonskostnadene ved innfasingen av ikke-statsgaranterte rentepapirer ble imidlertid lavere enn dette. Lave transaksjonskostnader har således bidratt noe til meravkastningen. Rundt 10 prosent av meravkastningen i den interne renteforvaltningen kan tilskrives dette. Avkastningstallet inneholder inntekter fra utlån av rentebærende verdipapirer med 107 millioner kroner, som utgjør 0,02 prosent av den gjennomsnittlige renteporteføljen. Om lag 20 prosent av disse inntektene kunne også vært oppnådd om porteføljen hadde vært indeksert, uten en aktiv strategi for utlån fra porteføljen. 27,8 prosent. Disse avkastningstallene er målt i petroleumsfondets valutakurv. Oppgangen har sammenheng med at selskapenes inntjening har bedret seg de siste to årene. Inntjeningsveksten har Apr.03 Mai.03 Figur 7: Verdiutviklingen på FTSEs aksjeindekser i hovedmarkedene i 2003 (31.12.02=100) Kilde: FTSE Jun.03 Jul.03 Aug.03 Japan Sep.03 Europa Okt.03 Nov.03 USA Des.03
230 210 190 170 150 130 110 90 70 50 20 Tabell 9: Avkastningen på FTSEs verdensindeks for aksjer i 2003, målt i prosent mot amerikanske dollar og mot Petroleumsfondets valutakurv. Hovedsektorer og de ti største undersektorene Sektorer USD Valutakurv Råvarer 32,72 19,63 -derav olje og gass 28,79 16,08 Prosessindustri 44,46 30,21 Generell industri 41,50 27,54 Konjunkturfølsomme varer 36,21 22,78 Ikke-konjunkturfølsomme varer 19,04 7,29 -derav farmasi og bioteknologi 16,89 5,36 Konjunkturfølsomme tjenester 31,54 18,56 - derav detaljhandel 30,83 17,92 - derav medier og foto 29,41 16,64 Ikke-konjunkturfølsomme tjenester 26,77 14,26 - derav telekommunikasjon 26,77 14,27 Energi og vannforsyning 29,62 16,83 Finansielle tjenester 39,34 25,59 - derav banker 44,22 30,00 - derav forsikringsselskaper 29,30 16,55 - derav finansinstitusjoner 36,27 22,82 Informasjonsteknologi 48,91 34,22 - derav IT maskinvare 66,17 49,78 - derav programvare og tjenester 25,79 13,38 Kilde: FTSE vært særlig sterk innenfor sektorer som metall og olje på grunn av økende råvarepriser. Dette har sammenheng med sterk vekst i etterspørselen fra den raskt voksende kinesiske økonomien. Finanssektoren har også hatt en sterk inntjeningsutvikling som følge av lave tap på utlån og økt aktivitet i kapitalmarkedene. Det har også vært økende etterspørsel etter produkter fra selskaper innenfor informasjonsteknologi. Inntjeningsveksten i 2003 har vært sterkere i Nord- Amerika og Japan enn i Europa. Ved inngangen til 2003 var aksjemarkedene preget av stor usikkerhet i den økonomiske og politiske utviklingen globalt. Krigen i Irak, sarsepidemien i Asia, terrorfrykt, og deflasjonsfrykt i USA, stod sentralt. Dette kom i tillegg til flere Jan.03 Feb.03 Mar.03 Apr.03 Mai.03 Jun.03 Brasil Figur 8: Verdiutviklingen på FTSEs aksjeindekser i de utviklingsmarkeder der Petroleumsfondet investerte i 2003, målt mot amerikanske dollar Kilde: FTSE Jul.03 Tyrkia Aug.03 Sep.03 konkurser og skandaler i store amerikanske selskaper, noe som svekket tilliten til aksjemarkedene. Aksjemarkedene fikk en oppgang fra mars, noe som ble utløst av flere positive nyheter. Situasjonen i midtøsten ble mindre spent, samtidig som ingen nye utbrudd av sars ble rapportert etter sommeren 2003. Med redusert politisk risiko økte forventningene om sterkere vekst økonomien med påfølgende økt inntjening i bedriftene. Forventningene om økt vekst ble også stimulert av en ekspansiv amerikansk finans- og pengepolitikk. Disse forventningene førte til at selskaper særlig innenfor informasjonsteknologi, prosessindustri og kapitalvarer fikk en god utvikling i aksjekursene. Gjennom annet halvår av 2003 ble dette for- Okt.03 Hellas Korea Mexico Nov.03 Taiwan Des.03 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 sterket ved at tidligere forventingene ble understøttet av sterke økonomiske nøkkeltall for investeringer og produksjon. Rapporte inntjeningstall fra selskapene lå i overkant av analytikernes forventninger. Aksjemarkedene i flere av de framvoksende markedene Petroleumsfondet er investerert i, hadde langt høyere avkastning enn de utviklede markedene. De fremvoksende markedene er kjennetegnet ved betydelig volatilitet som følge av endringer i investorenes vurdering av risikoen forbundet ved investeringene, samtidig som de fleste har et relativt høyt innslag av meget konjunkturfølsomme selskaper. Tabell 9 viser at det i 2003 var positiv utvikling i alle hovedsektorer. Informasjonsteknologi, prosessindustri og banksektoren hadde den beste utviklingen, mens ikke-konjunkturfølsomme sektorer som for eksempel farmasi og bioteknologi hadde en svakere utvikling. Figur 9 illustrerer den betydning sektorene teknologi, medier og telekommunikasjon (TMT-sektorene) har hatt for aksjeindeksene de siste fire årene. Disse sektorene hadde sterk kursstigning fra 1999 og fram til forsommeren 2000. Deretter falt aksjekursene i TMT-sektorene sterkere. Aksjekursene i TMT-sektorene har hatt en utvikling på linje med de øvrige sektorene i FTSEs verdensindeks i løpet av 2003. Figur 10 viser at alle lands aksjemarkeder i 2003 bidrog positivt til Petroleumsfondets aksjeavkastning regnet mot valutakurven. Det største positive bidraget kom fra USA, der Petroleumsfondet Totalt uten TMT 1999 2000 2001 2002 2003 Figur 9: FTSE global aksjeindeks 1999-2003: Totalt og sektorene teknologi, medier og telekommunikasjon (TMT) (31.12.1998=100 Kilde: FTSE TMT Totalt
Page 1 and 2: Mai 03 Forvaltning av Statens petro
Page 3 and 4: 2 Statens petroleumsfond - nøkkelt
Page 5 and 6: 4 1000 900 800 700 600 500 400 300
Page 7 and 8: 130 120 110 100 90 6 Tabell 3: Norg
Page 9 and 10: 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20
Page 11 and 12: 10 1. Mandat Finansdepartementet ha
Page 13 and 14: 12 2. Hovedtall for avkastningen i
Page 15 and 16: 14 Tabell 4: Avkastningen av Petrol
Page 17 and 18: 16 Utlån av verdipapirer Norges Ba
Page 19: 190 180 170 160 150 140 130 120 110
Page 23 and 24: 22 Ved utgangen av året ble 213 mi
Page 25 and 26: 14 12 10 8 6 4 2 0 24 til avlønnin
Page 27 and 28: 26 gjort i løpet av året. Tallene
Page 29 and 30: 28 Bank skal motta for å forvalte
Page 31 and 32: 30 I henhold til lov om statens rev
Page 33 and 34: 32 T E M A A R T I K K E L 1 . . .
Page 59 and 60: 58 www.norges-bank.no Tidligere pub
Page 61 and 62: 60 Mandat for forvaltningen Lov om
Page 63 and 64: 62 Retningslinjer for miljøportef
Page 65 and 66: 64 Aksjebeholdninger pr. 31. desemb
Page 71 and 72:
70 Aksjebeholdninger pr. 31. desemb
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
76 Obligasjoner pr. 31. desember 20
Page 79 and 80:
78 Obligasjoner pr. 31. desember 20
Page 81 and 82:
80 Ord og uttrykk ADR American Depo
Page 83 and 84:
82 Korrelasjon Korrelasjonen mellom
Page 85 and 86:
ISSN 1501-2794 Designmal: GRID Stra
show all

Les rapporten - NBIM

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?