Les rapporten - NBIM

More documents

Recommendations

Info

F ORVALTNING AV STATENS PETROLEUMSFOND ÅRSRAPPORT 2003 33 T E M A A R T I K K E L 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10,00 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % 0,00 % -2,00 % -4,00 % -6,00 % -8,00 % Faktisk avkastning Avkastning referanseporteføljen 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Figur 1: Absolutt avkastning i prosent der ett. I tillegg vises standardavviket til meravkastningen og tilhørende t-verdi1,2 . Petroleumsfondet har hatt meravkastning i hvert av de seks årene. Den årlige variasjonen i meravkastningen for fondet totalt har vært om lag 40 basispunkter, mens aksje- og renteporteføljen har hatt en variasjon på om lag 90 og 13 basispunkter. Variasjonen er beregnet som standardavviket til de faktiske meravkastningsratene. T-verdiene viser at meravkastningen er signifikant større enn null for både totalfondet og for aksje- og renteporteføljene. Sannsynligheten er dermed lav for at fondet har oppnådd meravkastning disse årene som følge av rene tilfeldigheter. Absolutt og relativ risiko Det mest benyttede målet på risiko er standardavviket til avkast ningen. Dette er et begrep fra statistikken, som sier noe om hvor store variasjoner en kan vente i avkastningen i normale perioder3 . Standardavviket til fondets absolutte avkastning, dvs. den absolutte risikoen eller volatiliteten, er på om lag 6 prosent målt i fondets valutakurv. Gitt at avkastningen er normalfordelt, betyr dette at det er 68 % sjanse for at avkastningen til fondet målt i utenlandsk valuta ikke skal avvike med mer enn ± 6 prosentpoeng fra den forventede nominelle avkastningen til fondet over en ett års horisont. 1) Standardavvik som risikomål forklares i neste punkt i artikkelen. T-verdien er en testobservator i statistikken som nyttes til å vurdere om en størrelse statistisk sett er forskjellig fra en annen størrelse, elle r om den observerte forskjellen like gjerne kan skyldes tilfeldigheter. Når t-verdien overstiger 2, er det vanlig å si at forskjellen ikke skyldes tilfeldigheter, men reflekterer noe strukturelt. 2) Tallene kan avvike noe fra det som ellers er presentert i årsrapporten. Det skyldes at tallene i denne artikkelen er beregnet som et enkelt aritmetisk gjennomsnitt av de månedlige avkastningsratene, som er annualisert ved å multiplisere med antall måneder i et år. Beregningene er gjort på denne måten for å sikr e konsistens med andre beregninger i artikkelen. Sannsynligheten for at avkastningen til fondet skal ligge utenfor dette intervallet, er på 32 prosent, og det er 16 prosent sjanse for at avkastningen skal være mer enn 6 prosentpoeng lavere enn forventet nominell avkastning. Finansdepartementet har fastsatt rammer for hvor mye Norges Bank kan avvike fra referanseporteføljen. En av rammene er satt i form av en maksimal grense på 1,5 prosent (150 bp) for forventet relativ volatilitet, definert som standardavviket til differansen mellom avkastningen på den faktiske porteføljen og avkastningen på referanseporteføl- 0,50 % 0,40 % 0,30 % 0,20 % 0,10 % 0,00 % -0,10 % -0,20 % -0,30 % 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Figur 2: Meravkastning i prosent jen, jf. for øvrig beretningsdelen i årsrapporten for nærmere omtale av retningslinjene. Den relative risikoen til Petroleumsfondet har variert rundt et gjennomsnitt på ca. 40 basispunkter, som er betydelig lavere enn den rammen for relativ volatilitet som Finansdepartementet har satt, jf. figur 3. Risikoen i aksjeporteføljen har vært vesentlig høyere (ca. 90 bp), mens den har vært lavere i renteporteføljen (ca. 13 bp). Risikoen i total- og aksjeporteføljen har vært forholdsvis stabil fra begynnelsen av 2001. Den høye relative volatiliteten i 2000 er for en stor del drevet av Tabell 1: Meravkastning - basispunkt (årlig) Total Aksjer Renter Snitt 1998 17,01 Snitt 1999 112,85 274,29 1,68 Snitt 2000 25,78 70,29 6,70 Snitt 2001 16,81 46,26 7,42 Snitt 2002 30,17 23,72 44,40 Snitt 2003 50,28 54,07 46,67 Snitt alle år Hele perioden: 42,15 93,73 21,37 Standardavvik 39,85 91,37 13,27 T-verdi 2,59 2,29 3,60 noen få ekstreme (månedlige) avkastningsrater mot slutten av 1999 og i begynnelsen av 2000. Risikoen i renteporteføljen har variert lite siden begynnelsen av 2000. Den høye volatiliteten i 1999 skyldes to-tre måneder med stor variasjon i meravkastningen i 1998. Petroleumsfondet har i dag en verdi på om lag 845 mrd. kroner. En relativ volatilitet på 40 basispunkter inne bærer at en kan vente at meravkastningen varierer fra –3,4 til 3,4 mrd. kroner i to av tre år, og at variasjonen vil være større enn dette i ett av tre år.
34 T E M A A R T I K K E L 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . basispunkt 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Totalfondet Aksjeporteføljen Renteporteføljen 1999 2000 2001 2002 2003 Figur 3: Ex post relativ risiko Tabell 2: Risiko og korrelasjoner 5 10 15 enheter Andel enheter Andel enheter Andel Korr = 1 500 1.00 1 000 1.00 1 500 1.00 Korr = .8 458 0.92 906 0.91 1 353 0.90 Korr = .5 387 0.77 742 0.7 1 095 0.73 Korr = .25 316 0.63 570 0.57 822 0.55 Korr = 0 224 0.45 316 0.32 387 0.26 Ex post- vs. ex ante-risiko I beregningene av risiko er det tatt utgangspunkt i faktiske avkastningsrater på porteføljene, og disse målingene betegnes derfor ex post-risikoberegninger. Det finnes alternativ til denne måten å beregne risiko på. Ved å bruke en risikomodell (RiskManager fra leverandøren RiskMetrics) bereg- ner Norges Bank den forventede risikoen på porteføljene, jf. artikkel om markedsrisiko i årsrapporten for 2002. I motsetning til ex post-risikoberegningene tar en i ex ante-beregningene utgangspunkt i dagens posisjoner og et oppdatert risikobilde. I ex postberegningene tas det imidlertid utgangspunkt i avkastningen på Tabell 3: Historiske korrelasjoner mellom absolutte og relative avkastningsrater Petroleumsfondet Petroleumsfondet 1,00 Fondets referanseportefølje Aksjeporteføljen en portefølje som varierer i sammensetning fra måned til måned, og som typisk ikke vil være lik dagens portefølje. Ex ante-beregningene gir derfor et bedre anslag på fremtiden, både fordi de tar utgangspunkt i dagens porteføljesammensetning, og fordi de baseres på oppdaterte korrelasjoner og volatiliteter. Det er viktig å være klar over at en serie med avkastningsrater kun representerer ett utfall eller én realisasjon av ganske mange mulige realisasjoner. Følgelig er det ikke opplagt at de historiske avkastningsratene spenner ut hele mulighetsområdet, og derfor heller ikke opplagt at risikoberegninger basert på faktiske avkastningsrater er representative for risikoen fremover. Beregningsmetoden har også den ulempe at ekstreme observasjoner får betydning for risikomålingen flere måneder frem i tid. Historisk samvariasjon (korrelasjoner) Korrelasjonskoeffisienter representerer en tallfesting av samvariasjonen mellom avkastningsratene på ulike porteføljer, resultatenheter eller posisjoner. Korrelasjonskoeffisienter varierer i intervallet fra –1 til +1. Når de er positive, betyr det at høy avkastning på én posisjon i gjennomsnitt Aksje: referanseportefølje Renteporteføljen Rente: referanseporteføljeMeravkastning fondet følges av høy avkastning på den andre posisjonen. Når de er negative, følges høy avkastning på en posisjon av lav avkastning på den andre. Tabell 2 viser noen viktige sammenhenger. Den første kolonnen viser porteføljens (som består av 5 enheter) samlede risiko gitt at hver enhet (resultatområde eller posisjon) har en risiko på 100. Med perfekt korrelasjon vil samlet risiko bli 500, som er lik 5 multiplisert med 100. Med en korrelasjon lik 0 reduseres risikoen til 224, som utgjør 45 prosent av 500. Lav korrelasjon mellom porteføljer gir følgelig lavere samlet risiko enn høy korrelasjon. De to midterste kolonnene i tabellen viser hva som skjer dersom antall enheter utvides til 10, som hver tar en risiko på 100. Gitt 0 korrelasjon blir den samlede risikoe n 316, som er 31,6 prosent av 1000. Med 15 enheter og korrelasjon lik 0 vil samlet risiko utgjøre bare 26 prosent av 1500. Når en øker antall enheter (posisjoner), øker ikke risikoen proporsjonalt med mindre korrelasjonen mellom posisjonene er lik 1. Tabell 3 viser de historiske korrelasjonene mellom absolutte og relative avkastningsrater for totalfondet, aksjeporteføljen, renteporteføljen og tilhørende referanseporteføljer. 4 Fra tabellen fremgår følgende: Meravkastningaksjeporteføljen Meravkastningrenteporteføljen Fondets referanseportefølje 1,00 1,00 Aksjeporteføljen 0,88 0,87 1,00 Aksje: referanseportefølje 0,88 0,88 1,00 1,00 Renteporteføljen 0,57 0,58 0,11 0,11 1,00 Rente: referanseportefølje 0,57 0,58 0,10 0,11 1,00 1,00 Meravkastning fondet 0,17 0,12 0,30 0,26 -0,11 -0,12 1,00 Meravkastning aksjeporteføljen 0,13 0,10 0,19 0,14 -0,09 -0,08 0,77 1,00 Meravkastning renteporteføljen 0,07 0,06 0,05 0,06 0,08 0,04 0,26 -0,27 1,00
Page 1 and 2: Mai 03 Forvaltning av Statens petro
Page 3 and 4: 2 Statens petroleumsfond - nøkkelt
Page 5 and 6: 4 1000 900 800 700 600 500 400 300
Page 7 and 8: 130 120 110 100 90 6 Tabell 3: Norg
Page 9 and 10: 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20
Page 11 and 12: 10 1. Mandat Finansdepartementet ha
Page 13 and 14: 12 2. Hovedtall for avkastningen i
Page 15 and 16: 14 Tabell 4: Avkastningen av Petrol
Page 17 and 18: 16 Utlån av verdipapirer Norges Ba
Page 19 and 20: 190 180 170 160 150 140 130 120 110
Page 21 and 22: 230 210 190 170 150 130 110 90 70 5
Page 23 and 24: 22 Ved utgangen av året ble 213 mi
Page 25 and 26: 14 12 10 8 6 4 2 0 24 til avlønnin
Page 27 and 28: 26 gjort i løpet av året. Tallene
Page 29 and 30: 28 Bank skal motta for å forvalte
Page 31 and 32: 30 I henhold til lov om statens rev
Page 33: 32 T E M A A R T I K K E L 1 . . .
Page 37 and 38: 36 T E M A A R T I K K E L 1 . . .
Page 59 and 60: 58 www.norges-bank.no Tidligere pub
Page 61 and 62: 60 Mandat for forvaltningen Lov om
Page 63 and 64: 62 Retningslinjer for miljøportef
Page 65 and 66: 64 Aksjebeholdninger pr. 31. desemb
Page 77 and 78: 76 Obligasjoner pr. 31. desember 20
Page 79 and 80: 78 Obligasjoner pr. 31. desember 20
Page 81 and 82: 80 Ord og uttrykk ADR American Depo
Page 83 and 84: 82 Korrelasjon Korrelasjonen mellom
Page 85 and 86:
ISSN 1501-2794 Designmal: GRID Stra
show all

Les rapporten - NBIM

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?