Les rapporten - NBIM

F ORVALTNING AV STATENS PETROLEUMSFOND ÅRSRAPPORT 2003 57
T E M A A R T I K K E L 4
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Eierskapsutøvelse i Petroleumsfondet
Petroleumsfondet er en finansiell investor og
er ikke blant de store eierne i noen av de rundt
2900 bedriftene som fondet er investert i. De
mange skandalene knyttet til svak ledelse og
eierstyring i selskaper de siste årene har illustrert
hvor viktig det er å sikre bedre ivare takelse
av eiernes interesser.
Rammene for Norges Banks utøvelse av
eierrettigheter i Petroleumsfondet er regulert i
forskriftens § 11, der det heter: «Norges Bank
skal ikke utøve eierrettigheter knyttet til aksjer
med mindre det er nødvendig for å sikre fondets
finansielle interesser.» Den store tilførselen
av midler til Petroleumsfondet de siste årene
har økt eierandelene for fondet. Dette fremgår
av figur 10 i innledningen. Dermed har
også muligheten til å ivareta eierinteressene
økt. På denne bakgrunnen har Norges Bank
trappet opp sitt engasjement for å utøve eierrettigheter.
Finansdepartementet ble for ett år siden
orientert om planene i et eget brev.
Eierskapsutøvelse frem til nå
Petroleumsfondet forvaltes både av Norges
Bank selv og av en rekke eksterne forvaltere.
Norges Bank har valgt en desentralisert modell
der de eksterne forvalterne i henhold til de inngåtte
avtalene skal ivareta Petroleumsfondets
finansielle interesser gjennom en plikt til å ta
stilling til såkalte frivillige selskapshendelser
og rett til å stemme for de midlene de forvalter.
Forvalterne har ingen plikt til å kontakte
Norge s Bank før stemmegivning.
Inntil 2003 har ikke Norges Bank utøvd
stemmerett for de porteføljene som er forvaltet
internt. I og med at omfanget av den interne
forvaltningen er økt, begynte Norges Bank for
ett år siden å benytte retten til å stemme for de
internt forvaltede midlene. Det er etablert egne
retningslinjer for eierskapsutøvelsen innenfor
rammen av forskriften. Retningslinjene er publisert
på Norges Banks nettsted.
Hovedstyret i Norges Bank har delegert
stemmegivningen til Norges Bank Kapitalforvaltning.
Siden formålet er å ivareta porteføljens
finansielle interesser, er det stor grad av
synergi mellom denne aktiviteten og de
finansiel le analyser og vurderinger som ligger
til grunn for forvaltningen. Det er derfor de enkelte
porteføljeforvaltere som tar beslutningene
om stemmegivning innenfor de rammene
som er bestemt.
Norges Bank har siden den interne aksjeforvaltningen
begynte i 1999, løpende utøvd
eierrettigheter knyttet til selskapshendelser.
Som forvalter av aksjer må Norges Bank ta
stilling til en rekke forslag fra selskapene i forbindelse
med selskapshendelser. Antall selskapshendelser
i 2003 som Norges Bank måtte
ta stilling til for de internt forvaltede midlene,
var flere enn 1300. De eksterne forvalterne må
på tilsvarende måte ta stilling til selskapshendelser
for de midlene de forvalter.
I 2003 inngikk Norges Bank en avtale med
det amerikanske selskapet Institutional Shareholder
Services (ISS), som er verdens største
selskap som spesialiserer seg på å gi investorer
løpende informasjon om saker som skal opp til
behandling i et stort antall selskaper rundt om i
verden. Norges Bank kjøper tjenester som gir
tilgang på informasjon om de ulike sakene, og
analyser av forhold rundt det enkelte vedtaksforslag.
Selve stemmegivningen er delegert til
de interne porteføljeforvalterne i Norges Bank
Kapitalforvaltning og gjøres ved hjelp av en
webbasert stemmeplattform. Rapportering
foregår over samme plattform. Store internasjonale
investorer bruker tilsvarende konsulenttjenester
for å kunne utøve stemmerett med
begrenset personalinnsats i egen organisasjon.
En oversikt over stemmegivning i 2003
finnes på side 24 i beretningsdelen. Norges
Bank Kapitalforvaltning har foreløpig konsentrert
oppmerksomheten mot de 150 største selskapene
i porteføljen. Disse utgjør rundt 50
prosent av markedsverdien i aksjeporteføljen.
Bak dette ligger et ønske om å prioritere ressursinnsatsen
der den antas å kaste mest av
seg. Det planlegges en opptrapping i antall selskaper
som følges opp med sikte på utøvelse
av stemmerett.
Etiske retningslinjer
Det offentlige utvalget som skulle foreslå etiske
retningslinjer for Petroleumsfondet, la i sin
innstilling (avgitt til Finansdepartementet 25.
juni 2003) vekt på forpliktelsen overfor fremtidige
generasjoner av nordmenn som tilsier at
fondet skal forvaltes med sikte på høyest mulig
avkasting. På den andre siden la utvalget også
vekt på forpliktelsen til å respektere grunnleggende
menneskerettigheter, som tilsier at fondets
investeringer ikke skal med virke til grove
brudd på disse rettighetene.
Utvalget foreslo eierskapsutøvelse som ett
av virkemidlene for å bidra til at selskapene
følger etiske normer. I forslaget til retningslinjer
for eierskapsutøvelsen har utvalget gitt forrang
til fondets primære formål, som er å oppnå
høy langsiktig avkastning. Utvalget har
samtidig forutsatt at det ikke vil være noen
vesent lig konflikt mellom dette og prinsippene
i de dokumentene som eierskapsutøvelsen skal
baseres på. Imidlertid sier utvalget også at «i
tilfeller hvor sammenhengen mellom etikk og
langsiktig avkastning enten er uklar eller negativ,
er ikke eierskapsutøvelse et egnet virkemiddel
til å fremme etiske hensyn».
Utvalget fremhever utøvelse av stemmerett
og dialog med selskapenes ledelse som
aktuelle aktiviteter i eierskapsutøvelsen. Utvalget
sier videre at Norges Bank vil ha et ansvar
for å gjøre retningslinjenes generelle forventninger
kjent for bedriftene, og arbeide for at
bedriftene har etablert interne rutiner og prosedyrer
som viser at forventningene følges opp.
Det påpekes imidlertid at Norges Bank likevel
ikke kan være garantist for at alle bedrifter til
enhver tid oppfyller de etiske krav eller forventninger
som eventuelle retnings linjer fra
Finansdepartementet spesifiserer.