Les rapporten - NBIM

More documents

Recommendations

Info

120 90 60 30 0 -30 -60 -90 -120 Figur 4 viser hvordan verdien av 100 kroner investert i aksjer og 100 kroner investert i rentebærende verdipapirer ved utgangen av 1997 ville ha utviklet seg. Ved utgangen av 2003 ville aksjeverdien ha vært 114 kroner, det vil si en oppgang på 14 prosent over disse årene. Verdien på renteporteføljen ville ha vært 143 kroner, som svarer til en oppgang på 43 prosent. Verdiene er her målt i fondets valutakurv. Mens renteporteføljen har hatt en noenlunde jevn avkastning, er svingningene store for aksjeavkastningen. For en kombinert portefølje med samme sammensetning av aksjer og rentebærende verdipapirer som Petroleumsfondet, ville den akkumulerte avkastningen siden 1998 ha vært på 32 prosent. Tilførsler av nye midler 1995-2003 Finansdepartementet tilførte første gang midler til den internasjonale porteføljen i Statens petroleumsfond i mai 1996, etter at statsregnskapet for 1995 viste et overskudd på 2 milliarder kroner. Deretter har det vært overskudd på statsregnskapet hvert år, og det er overført midler til fondet i samsvar med Finansdepartementets anslag for hvor stort overskuddet ville bli. Når det endelige statsregnskapet foreligger noen måneder inn i det påfølgende året, er neste års tilførsler til fondet er blitt justert gjennom korrigering for avviket mellom det som ble tilført i løpet av året, og endelige avsetninger til Petroleumsfondet. Akkumulert avkastning i norske kroner 1998 1999 2000 2001 2002 2003 F ORVALTNING AV STATENS PETROLEUMSFOND ÅRSRAPPORT 2003 5 Tabell 2: Tilførsler til Statens petroleumsfond 1995-2003. Millioner kroner Regnskapsår Faktisk tilførsel Endelig avsetning Andel av statens oljeinntekter i løpet av året * i statsregnskapet som er overført til fondet. Prosent 1995 - 1 981 5 1996 47 476 44 213 63 1997 60 900 64 019 71 1998 32 837 27 982 62 1999 24 423 26 133 59 2000 149 838 150 519 94 2001 251 189 257 017 99 2002 125 354 115 828 68 2003 103 911 64** Sum 1995-2003 795 929 687 692 * Fratrukket forvaltningsgodtgjøring til Norges Bank ** Foreløpig anslag Tabell 2 viser at endelig avsetning i statsregnskapet fra og med 1996 har variert fra om lag 26 milliarder kroner for 1999 til mer enn 250 milliarder for 2001. I 2003 var faktisk tilførsel på 104 milliarder kroner. Samlet for årene 1995- 2003 er Petroleumsfondets internasjonale portefølje tilført 796 milliarder kroner. Tabellen viser også andelen av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten som er blitt tilført Petroleumsfondet. I årene 2000 og 2001 ble nesten hele kontantstrømmen tilført fondet, mens denne andelen har gått ned i årene 2002 og 2003. Akkumulert avkastning i valuta Figur 3: Akkumulert avkastning i beløp, regnet i milliarder kroner og i fondets valutakurv 1998-2003 170 160 150 140 130 120 110 100 90 80 1998 Norges Banks bidrag til forvaltningsresultatet Finansdepartementet har definert en referanseportefølje for forvaltningen av Petroleumsfondet. Denne uttrykker den overordnede investeringsstrategien for fondet, og gjør det mulig å måle Norges Banks bidrag som forvalter. Norges Bank kan bidra til forvaltningsresultatet ved å velge en faktisk portefølje som avviker fra referanseporteføljen. Et enkelt mål for Norges Banks bidrag til avkastningen er forskjellen mellom faktisk avkastning og referanseavkastningen slik indeksleverandørene beregner den. Første linje i tabell 3 viser at meravkastningen hvert år har vært positiv, med et gjennomsnitt på 0,36 prosentpoeng hvert år siden 1998. Forvaltningen av Petroleumsfondet Aksjer Obligasjoner Totalt 1999 2000 2001 2002 2003 Figur 4: Indeks for akkumulert avkastning av aktivaklassene i Petroleumsfondet 1998-2003. Fondets valutakurv pr 31.12.97=100 F ORVALTNING AV STATENS PETROLEUMSFOND ÅRSRAPPORT 2003 BERETNINGSDEL 5
130 120 110 100 90 6 Tabell 3: Norges Banks bidrag til avkastningen av Petroleumsfondet i hvert av årene 1998-2003 og i gjennomsnitt for de seks årene. Prosentpoeng Total 1998 1999 2000 2001 2002 2003 1998-2003 Ukorrigert meravkastning 0,20 1,25 0,20 0,02 0,13 0,47 0,36 Brutto meravkastning * 0,20 1,25 0,28 0,15 0,25 0,59 0,43 Verdiskapning ved aktiv forvaltning ** 0,19 1,18 0,20 0,11 0,21 0,54 0,39 * Tillegg for kostnader ved investering av nye midler, ekstraordinære kostnader ved Finansdepartementets endring i referanseporteføljen og skatt på aksjeutbytte. Korreksjonspostene er ikke beregnet for 1998 og 1999. ** Brutto meravkastning med fradrag for aktive forvaltningskostnader og utlånsinntekter, men med tillegg for transaksjonskostnader som følger av vanlig indeksering. medfører noen kostnader som sammenlignbare fond i hovedsak ikke har. Det dreier seg om kostnader ved investering av store volumer nye midler, og om kostnader som følge av større endringer i sammensetningen av referanseporteføljen. I 2003 har det som i 2002 vært store endringer i referanseporteføljen ved at ikke-statsgaranterte verdipapirer har erstattet en stor del av statspapirene i Europa og Amerika. Petroleumsfondet betaler skatt på aksjeutbytte i en rekke land. Slike skattekostnader er det vanlig å korrigere for ved beregning av meravkastning. Dersom det korrigeres for alle disse kostnadskomponentene, kommer vi fram til et tall for brutto meravkastning. Dette er mer sammenlignbart med den meravkastning andre forvaltere vanligvis rapporterer. I gjennomsnitt de seks siste årene har brutto meravkastning vært på 0,43 prosentpoeng, se andre linje i tabell 3. Regnet i beløp utgjorde dette i sum for perioden 9,4 milliarder kroner. Den tredje linjen i tabell 3 viser netto Differanseavkastning Faktisk Referanse 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Figur 5: Indeks for akkumulert faktisk avkastning og referanseavkastning (venstre akse), og kvartalsvis meravkastning i prosentpoeng (høyre akse) 1998-2003 verdiskaping ved aktiv forvaltning. Dette er et utrykk for hvor mye merverdi Norges Bank skaper i forvaltningen sammenlignet med et alternativ der hele porteføljen forvaltes på billigste måte tettest mulig opp mot referanseporteføljen (indeksforvaltning). Ved beregning av netto verdiskaping tas det hensyn til at også ren indeksforvaltning ville ha ført med seg noen transaksjons- og forvaltningskostnader. Det gjøres på den annen side fradrag både for ekstra forvaltningskostnader ved aktiv forvaltning og for inntekter fra utlån av verdipapirer som også ville ha kommet ved passiv forvaltning. I avsnitt 2.2 i beretningsdelen er det gjort nærmere rede for beregningene. Norges Banks netto bidrag til verdiskapingen ved aktiv forvaltning i 2003 var på 0,54 prosentpoeng. Som gjennomsnitt over perioden 1998 –2003 var nettobidraget til meravkastningen på 0,39 prosentpoeng. Regnet i beløp utgjorde dette 8,2 milliarder kroner. Figur 5 viser brutto meravkastning 0,90 0,60 0,30 0,00 -0,30 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 hvert kvartal fra og med 1998. Norges Bank har oppnådd meravkastning i 17 av 24 kvartaler siden Petroleumsfondet første gang plasserte midler i aksjer. Figuren viser også akkumulert faktisk avkastning og akkumulert referanseavkastning. Differansen mellom de to avkastningsseriene akkumuleres for hele perioden til en brutto meravkastning på 3,24 prosentpoeng. For å vurdere kvaliteten av den aktive forvaltningen, er det i tillegg viktig å ta i betraktning den markedsrisikoen Norges Bank har tatt for å oppnå meravkastning. Figur 6 viser den utviklingen i relativ volatilitet (se ramme i kapittel 5 i beretningsdelen) som faktisk portefølje har hatt i forhold til referanseporteføljen siden 1999. I figuren er det brukt to ulike risikomål. Forventet relativ volatilitet beregnes på forhånd, på grunnlag av volatiliteten i markedene noen år bakover i tid. Dette risikomålet viser forholdsvis små endringer over tid, og har hele tiden ligget godt under den øvre Faktisk relativ volatilitet 1999 2000 2001 2002 2003 Figur 6: Den relative markedsrisikoen ved utgangen av hver måned 1999 – 2003, målt ved forventet relativ volatilitet og faktisk relativ volatilitet. Prosentpoeng Forventet relativ volatilitet
Page 1 and 2: Mai 03 Forvaltning av Statens petro
Page 3 and 4: 2 Statens petroleumsfond - nøkkelt
Page 5: 4 1000 900 800 700 600 500 400 300
Page 9 and 10: 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20
Page 11 and 12: 10 1. Mandat Finansdepartementet ha
Page 13 and 14: 12 2. Hovedtall for avkastningen i
Page 15 and 16: 14 Tabell 4: Avkastningen av Petrol
Page 17 and 18: 16 Utlån av verdipapirer Norges Ba
Page 19 and 20: 190 180 170 160 150 140 130 120 110
Page 21 and 22: 230 210 190 170 150 130 110 90 70 5
Page 23 and 24: 22 Ved utgangen av året ble 213 mi
Page 25 and 26: 14 12 10 8 6 4 2 0 24 til avlønnin
Page 27 and 28: 26 gjort i løpet av året. Tallene
Page 29 and 30: 28 Bank skal motta for å forvalte
Page 31 and 32: 30 I henhold til lov om statens rev
Page 33 and 34: 32 T E M A A R T I K K E L 1 . . .
Page 57 and 58:
56 T E M A A R T I K K E L 4 . . .
Page 59 and 60:
58 www.norges-bank.no Tidligere pub
Page 61 and 62:
60 Mandat for forvaltningen Lov om
Page 63 and 64:
62 Retningslinjer for miljøportef
Page 65 and 66:
64 Aksjebeholdninger pr. 31. desemb
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
76 Obligasjoner pr. 31. desember 20
Page 79 and 80:
78 Obligasjoner pr. 31. desember 20
Page 81 and 82:
80 Ord og uttrykk ADR American Depo
Page 83 and 84:
82 Korrelasjon Korrelasjonen mellom
Page 85 and 86:
ISSN 1501-2794 Designmal: GRID Stra
show all

Les rapporten - NBIM

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?