Les rapporten - NBIM
Les rapporten - NBIM
Les rapporten - NBIM
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Referanseportefølje<br />
En sammenvekting av aksjeindekser og/eller obligasjonsindekser<br />
som en forvalter resultatmåles i forhold til. For forvaltningen<br />
av Petroleumsfondet har Finansdepartementet definert<br />
en referanseportefølje der aksje- og obligasjonsindekser for<br />
en rekke land eller valutaer er vektet sammen.<br />
Relativ volatilitet<br />
Ved delegering av et forvaltningsoppdrag vil oppdragsgiveren<br />
vanligvis sette rammer for hvor mye risiko forvalteren kan ta.<br />
Det kan gjøres ved å definere en referanseportefølje og samtidig<br />
legge inn en grense for hvor mye den faktiske porteføljen kan<br />
avvike fra referanseporteføljen. Dersom man ønsker én enkelt<br />
grenseverdi for hele porteføljen, kan det være hensiktsmessig å<br />
legge beskrankningene på den forventede forskjellen mellom<br />
faktisk avkastning og avkastningen på referanseporteføljen.<br />
Finansdepartem entet har definert et slikt mål overfor Norges<br />
Bank, og det er også definert hvilket modellverktøy som skal<br />
brukes for å beregne forventet forskjell i avkastning. Målet er<br />
definert som forventet relativ volatilitet, som er forventet standardavvik<br />
på avkastningsforskjellen mellom den faktiske porteføljen<br />
og referanseporteføljen. Rammen for Norges Bank er<br />
satt til 1,5 prosent forventet relativ volatilitet. Om hele rammen<br />
utnyttes, vil faktisk avkastning likevel i gjennomsnittlig to av tre<br />
år avvike med mindre enn 1,5 prosentpoeng fra avkastningen på<br />
referanseporteføljen.<br />
Renteinstrumenter<br />
Aktivaklasse som omfatter alle verdipapirer der avkastningen er<br />
bestemt ved at eieren mottar en fast rente av en pålydende verdi,<br />
og dessuten verdipapirer med avkastning avledet av slike rentegodtgjørelser.<br />
Klassen omfatter i hovedsak (fysiske) obligasjoner<br />
og derivater knyttet til obligasjoner.<br />
Risikoeksponering<br />
Petroleumsfondet eller andre investorer har risikoeksponering<br />
overfor bestemte forhold, dersom de er utsatt for tap knyttet til<br />
endringer i disse forholdene. For eksempel vil Petroleumsfondet<br />
få et tap dersom markedsprisene på de verdipapirer fondet eier<br />
går ned. Vi sier at fondet er eksponert for markedsrisiko.<br />
Short-salg<br />
I mange markeder er det tillatt å avtale salg av verdipapirer man<br />
ikke eier. På avtalt leveringsdato må imidlertid selgeren ha<br />
papire t, enten etter å ha kjøpt det, eller vanligere ved å ha lånt det<br />
av en tredjepart. Short-salg kan være lønnsomt dersom man venter<br />
at prisen på verdipapiret skal synke før man må kjøpe det.<br />
Standardavvik<br />
Standardavvik er et mål som viser hvor mye verdien av en variabel<br />
kan ventes å svinge. For en konstant verdi vil standard avviket<br />
være lik 0. Høyere standardavvik betyr større svingninger.<br />
F ORVALTNING AV STATENS PETROLEUMSFOND ÅRSRAPPORT 2003 83<br />
Spread<br />
Brukes generelt om forskjellen mellom to priser. I obligasjonsmarkedet<br />
brukes spread om forskjellen mellom salgs- og kjøpskurs<br />
på en obligasjon. Ved omsetning av obligasjoner tar ikke<br />
meglerne direkte betalt for sine tjenester, men stiller i stedet<br />
ulike kurser for kjøp og salg.<br />
Swap<br />
Kontrakt om å bytte aktiva med en annen investor for en periode.<br />
For eksempel er en renteswap en avtale om at en part gir fra<br />
seg renteinnbetalingene fra ett tenkt papir mot i stedet å få renteinnbetalingene<br />
fra et annet tenkt papir. Typisk kan det være et<br />
bytte mellom fast rente og flytende rente i en periode.<br />
Terminkontrakter<br />
Kontrakter om kjøp eller salg av aktiva på et fremtidig tidspunkt<br />
og til en bestemt pris. Petroleumsfondet kjøper og selger valuta<br />
på termin for å unngå valutakursrisiko i forhold til referanseporteføljens<br />
valutasammensetning.<br />
Terminstruktur<br />
Rentens terminstruktur er en sammenheng mellom gjenstående<br />
løpetid for et lån (egentlig et lån der rentebetalinger først forfaller<br />
samtidig som hovedstolen) og den rente som noteres i<br />
markedet for lånet. Normalt vil lenger løpetid gi høyere rente,<br />
men i noen situasjoner er det omvendt (invertert terminstruktur).<br />
Utvidet (”enhanced”) indeksering<br />
På en portefølje som er gjenstand for indeksforvaltning kan det<br />
i spesielle prisingssituasjoner brukes ulike teknikker for å oppnå<br />
høyere avkastning enn en ville få ved rent passiv forvaltning. Et<br />
eksempel er situasjoner der et selskap skal inn i en aksjeindeks.<br />
Dette fører vanligvis til høyere pris på aksjen, og da kan en ofte<br />
tjene på å kjøpe aksjen før prisen stiger.<br />
”Value at Risk”<br />
Den verdi en investor risikerer å tape innen en gitt tidshorisont<br />
dersom avkastningen blir så ugunstig som den kan bli med en<br />
viss sannsynlighet. Det er vanlig å bruke en prosents sannsynlighetsnivå,<br />
altså se på hva som kan tapes i ett av hundre tilfeller.