Les rapporten - NBIM

More documents

Recommendations

Info

Tabell 2: Markedsverdien av Petroleumsfondets delporteføljer i 2003 Millioner kroner Det lave rentenivået la grunnlaget for en sterk vekst i amerikansk økonomi gjennom siste halvdel av året. Salget av nye og brukte boliger tok ny fart, det samme gjorde salget av møbler, elektronikk og biler. Den sterke etterspørselen fra amerikanske konsumenter var overraskende for mange økonomer som trodde husholdningene ville spare mer av inntektene enn det som ble tilfellet. Bidraget til konsumentenes inntekter kom i hovedsak fra offentlige overføringer og skattelettelser. Også næringslivet drog nytte av skattestimulanser, bl.a. ved å øke investeringene. Bedriftenes investeringer økte også fordi inntjeningen ble bedret, og fordi noen investeringer var blitt utsatt etter børsfallet i 2001. Den sterke etterspørselen etter konsum- og investeringsvarer førte til en rask nedbygging av varelagrene, noe som i sin tur førte til økt ordreinngang til industrien. Amerikansk industri fikk også stimulanser fra en stadig svakere dollar, spesielt mot euro. Den kraftige etterspørselen i USA førte imidlertid ikke til økt underskudd på driftsbalansen generelt, selv om underskuddet overfor Kina stadig økte. USA hadde ved slutten av året et større driftsunderskudd mot Kina enn mot Japan. Dette henger sammen med at Kina har utviklet seg til en meget konkurransedyktig vareprodusent. Kina er dessuten hjulpet av en valuta som er bundet til amerikanske dollar. Kina er ikke bare en stor eksportør av varer til resten av verden, og spesielt USA, men også en stadig viktigere kilde til etterspørsel etter råvarer og kapitalvarer fra resten av verden. BNP-veksten i Japan for 2003 ventes å bli over 2,5 prosent. Offentlige investe- F ORVALTNING AV STATENS PETROLEUMSFOND ÅRSRAPPORT 2003 13 31.12.2002 31.03.2003 30.06.2003 30.09.2003 31.12.2003 Aksjer i ordinær portefølje 229 834 264 400 318 915 329 446 359 648 Miljøfondet 1 159 1 133 1 335 1 389 1 517 Renteporteføljen 378 017 416 440 455 273 472 465 484 141 Totalporteføljen 609 010 681 973 775 523 803 299 845 306 ringer og privat konsum har ikke bidratt til veksten i særlig grad. Detaljhandelen har vært svak til tross for en viss bedring i arbeidsmarkedet. Kredittetterspørselen blant husholdingene har vært svak, og spareraten har falt kraftig de senere årene. Dette har delvis sammenheng med et vanskelig arbeidsmarked, men også det faktum at antall pensjonister øker. Regjeringen har ønsket en endring av politikken fra 1990-årene, der en søkte å stimulere etterspørselen gjennom store offentlige byggeprosjekter. Dette har ført til at offentlig sektor ikke har bidratt til veksten i BNP de senere år. Veksten i Japan har vært knyttet til eksportsektoren og til investeringer i de bedrifter som har opplevd etterspørselsvekst. Veksten i Europa har vært blandet. Storbritannia, Irland og Spania har vært blant landene med sterkest vekst, mens Tyskland og Italia har vært blant landene med lav vekst. Konsumentene i de førstnevnte landene har vært hjulpet av at etterspørselen etter arbeidskraft i servicesektorene har holdt seg bra oppe. Lave renter i forhold til lønnsveksten og stadig økende boligpriser har holdt kredittveksten og etterspørselen oppe. I Tyskland har konsumentene vært langt mer forsiktige, dels fordi arbeidsløsheten har økt og dels fordi det har vært en debatt om reduksjon i forskjellige velferdsgoder. En sterkere valuta i euroområdet, spesielt mot amerikanske dollar har også lagt en demper på utviklingen i mange eksportbedrifter. Det har vært en videreføring av mange sterke økonomiske trender fra 2002 til 2003. Konsumentene i USA og Storbritannia har fortsatt økt sitt forbruk spesielt av varige forbruksgoder. I USA har dette skjedd til tross for et fortsatt vanskelig arbeidsmarked i 2003. Lavere renter, skatteletter og sterkt økende boligpriser har dominert de negative impulsene fra arbeidsmarkedet. Bedriftene har fortsatt å kutte kostnader i 2003, spesielt på personalsiden. Til tross for en oppgang i investeringene på slutten av året er bedriftene fortsatt forsiktig med nyinvesteringer. Den kraftige økonomiske veksten i Tabell 3: Overføringer til Petroleumsfondets internasjonale portefølje i 2003. Milliarder kroner Til den ordinære aksjeporteføljen Til obligasjonsporteføljen Totalt til Petroleumsfondet 31. januar 19,6 19,6 28. februar 14,4 14,4 31. mars 9,3 9,3 30. april 0,2 9,7 9,9 31. mai 5,9 1,3 7,1 30. juni 6,1 6,1 31. juli 5,9 5,9 31. august 8,0 8,0 30. september 8,0 8,0 31. oktober 7,5 7,5 30. november 8,1 8,1 Sum for 2003 40,0 63,9 103,9
14 Tabell 4: Avkastningen av Petroleumsfondets ordinære portefølje i prosent for hvert kvartal og for året 2003 Asia, og i særlig grad Kina, har fått langt større oppmerksomhet blant økonomer og investorer enn tidligere. De asiatiske økonomiene er nå så store, og vokser så fort, at dette har konsekvenser globalt for alt fra råvarepriser, fraktrater, valutabevegelser til inflasjon. 2.2. Avkastningen av Petroleumsfondet Markedsverdien av Petroleumsfondets internasjonale portefølje var ved utgangen av 2003 på 845,3 milliarder kroner. Dette var en økning på 236,3 milliarder kroner fra inngangen til året. Utover tilførselen på 103,9 milliarder kroner fra Finansdepartementet, var de viktigste årsakene til økningen høy avkastning på aksjeinvesteringene og at verdien av de valutaene fondet er investert i, har steget i forhold til den norske kronen. Endringer i kronekursen har imidlertid ikke betydning for fondets internasjonale kjøpekraft. Tabell 2 viser størrelsen på de ulike delporteføljene på ulike tidspunkter i 2003. Finansdepartementet overførte i løpet Avkastning målt i referanseporteføljens valutakurv Avkastning målt i norske kroner Faktisk portefølje Referanseportefølje Faktisk portefølje Referanseportefølje Differanseavkastning Første kvartal -1,69 -1,88 4,71 4,51 0,19 Andre kvartal 7,73 7,70 10,11 10,08 0,03 Tredje kvartal 1,68 1,55 0,76 0,63 0,13 Oktober 1,76 1,68 2,33 2,25 0,08 November 0,38 0,38 -1,70 -1,70 0,00 Desember 2,35 2,38 2,63 2,66 -0,03 Fjerde kvartal 4,55 4,49 3,24 3,19 0,05 Året 2003 12,58 12,14 19,94 19,47 0,47 + Korreksjon for ekstraordinære kostnader og skatt 0,12 = Brutto meravkastning 0,59 Tabell 5: Bidragene til brutto meravkastning i 2003. Prosentpoeng av året 103,9 milliarder kroner til fondets kronekonto, og motverdien av disse ble umiddelbart tilført fondets portefølje av internasjonale verdipapirer. Tabell 3 viser at det meste av overføringene i første del av året ble investert i aksjemarkedet, mens alle overføringene fra og med juni 2003 er investert i rentebærende instrumenter. Fordelingen av tilførselen til de to delporteføljene tar sikte på å opprettholde aksje- og renteandeler på 40 og 60 prosent i fondet. Denne handlingsregelen fører til at fondet normalt kjøper verdipapirer når de har falt i pris. Overføringene gjennom året er basert på anslag for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Avvik mellom budsjettanslaget og endelig regnskap blir korrigert i det påfølgende år. I 2002 ble det overført 3,9 milliarder kroner for mye, og dette tok Finansdepartementet hensyn til ved fastsetting av overføringene for 2003. Petroleumsfondets ordinære portefølje (det vil si utenom Miljøfondet) hadde i 2003 en avkastning på 12,6 prosent målt i Ekstern Intern Totalt forvaltning forvaltning Aksjer 0,20 0,06 0,26 Renter 0,14 0,18 0,33 Sum Petroleumsfondet 0,34 0,23 0,59 den valutakurven som defineres av landvektene i referanseporteføljen. I absolutt beløp var avkastningen målt i valutakurven på 91,1 milliarder kroner (utenom verdiøkningen på 41,3 milliarder, som skyldes svekkelsen av kronekursen). Tabell 4 viser at avkastningen var negativ i første kvartal, men positiv i de tre siste kvartalene av året. Svingningene i avkastningstallene fulgte i hovedsak utviklingen i de viktigste aksjemarkedene. Siste kolonne i tabell 4 viser differansen mellom faktisk avkastning og avkastningen på referanseporteføljen slik indeksleverandørene beregner den. For hele året var differanseavkastningen på 0,47 prosentpoeng. Denne differansen gir imidlertid ikke et korrekt bilde av den meravkastningen som Norges Bank oppnår i forvaltningen. Selv om Norges Bank skulle følge referanseporteføljen helt nøyaktig (indeksforvaltning), ville ikke den faktiske avkastningen bli lik den referanseavkastningen som indeksen måler. Ved forvaltningen av Petroleumsfondet Tabell 6: Netto verdiskaping ved aktiv forvaltning. Prosentpoeng Brutto meravkastning 0,59 +Transaksjonskostnader ved indeksering 0,04 - Ekstra kostnader ved aktiv forvaltning 0,06 - Utlånsinntekter ved passiv forvaltning 0,03 = Verdiskaping ved aktiv forvaltning 0,54
Page 1 and 2: Mai 03 Forvaltning av Statens petro
Page 3 and 4: 2 Statens petroleumsfond - nøkkelt
Page 5 and 6: 4 1000 900 800 700 600 500 400 300
Page 7 and 8: 130 120 110 100 90 6 Tabell 3: Norg
Page 9 and 10: 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20
Page 11 and 12: 10 1. Mandat Finansdepartementet ha
Page 13: 12 2. Hovedtall for avkastningen i
Page 17 and 18: 16 Utlån av verdipapirer Norges Ba
Page 19 and 20: 190 180 170 160 150 140 130 120 110
Page 21 and 22: 230 210 190 170 150 130 110 90 70 5
Page 23 and 24: 22 Ved utgangen av året ble 213 mi
Page 25 and 26: 14 12 10 8 6 4 2 0 24 til avlønnin
Page 27 and 28: 26 gjort i løpet av året. Tallene
Page 29 and 30: 28 Bank skal motta for å forvalte
Page 31 and 32: 30 I henhold til lov om statens rev
Page 33 and 34: 32 T E M A A R T I K K E L 1 . . .
Page 59 and 60: 58 www.norges-bank.no Tidligere pub
Page 61 and 62: 60 Mandat for forvaltningen Lov om
Page 63 and 64: 62 Retningslinjer for miljøportef
Page 65 and 66:
64 Aksjebeholdninger pr. 31. desemb
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
76 Obligasjoner pr. 31. desember 20
Page 79 and 80:
78 Obligasjoner pr. 31. desember 20
Page 81 and 82:
80 Ord og uttrykk ADR American Depo
Page 83 and 84:
82 Korrelasjon Korrelasjonen mellom
Page 85 and 86:
ISSN 1501-2794 Designmal: GRID Stra
show all

Les rapporten - NBIM

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?