26.07.2013 Views

Les rapporten - NBIM

Les rapporten - NBIM

Les rapporten - NBIM

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

F ORVALTNING AV STATENS PETROLEUMSFOND ÅRSRAPPORT 2003 53<br />

T E M A A R T I K K E L 4<br />

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />

forskjeller på hvor velfungerende de ulike lands<br />

kapitalmarkeder er, og det er store forskjeller<br />

på hvordan og i hvilken grad eiernes interesser<br />

er sikret gjennom lovgivning og overvåkning.<br />

Generelt kan man si at jo mer velfungerende et<br />

marked er, desto mindre behov er det for kontroll<br />

for å sikre ivaretakelse av eiernes interesser.<br />

Imidlertid vil også konsentrasjon av eierskap,<br />

interne kontrollsystemer og grad av åpenhet<br />

i det enkelte selskap påvirke hvor godt eiernes<br />

interesser er ivaretatt.<br />

Mulige interessekonflikter<br />

Det er ikke alltid styret og ledelsen opptrer på<br />

en måte som er i tråd med det langsiktige<br />

hoved målet om å sikre de finansielle verdiene.<br />

Personlig vinning, makt og politikk kan prioriteres<br />

fremfor langsiktig verdiskaping. Ulike<br />

eiere kan imidlertid også ha motstridende interesserer,<br />

for eksempel kan en eier som er stor<br />

nok til å ha kontroll over et selskap, få gjennomført<br />

disposisjoner som ikke er positive for<br />

de eierne som har mindre aksjeposter i selskapet.<br />

En rekke interessekonflikter kan oppstå:<br />

Mellom eiere og styre/ledelse<br />

Eierskap og kontroll er separert ved at<br />

eiern e har delegert ledelses- og driftsfunksjoner<br />

til styret og bedriftsledelsen. Dersom<br />

styrets og toppledelsens interesser ikke er i<br />

tråd med hverandre, vil ikke selskapet alltid<br />

opptre på en måte som er til det beste for<br />

eiernes interesser (det klassiske prinsipal –<br />

agent-problemet).<br />

Ledelsens insentiver kan i stor grad<br />

kontrolleres gjennom de avlønningsstrukturer<br />

som benyttes, men det er tilnærmet<br />

umulig å utforme insentivstrukturer som<br />

fanger opp alle potensielle interessekonflikter<br />

som vil kunne oppstå.<br />

Den finansielle rapporteringen skal gi<br />

korrekt, utfyllende og tidsriktig informasjon.<br />

Aksjekurser påvirkes av den informasjonen<br />

som rapporteres. En kortsiktig opp-<br />

Måter å utøve<br />

eierska p på<br />

blåsing av aksjekurs og andre finansielle<br />

nøkkeltall vil kunne være positivt for ledelsens<br />

avlønning, men vil kunne være misvisende<br />

informasjon for investorer og eiere<br />

som dermed vil kunne basere beslutninger<br />

på feil grunnlag.<br />

Mellom eiere og andre som har krav på<br />

verdiskapingen<br />

Et selskap finansierer sin virksomhet på to<br />

måter; ved hjelp av egenkapital (i hovedsak<br />

aksjer og tilbakeholdt overskudd) og fremmedkapital<br />

(obligasjoner og banklån). Dersom<br />

et selskap går konkurs, vil låntakere<br />

være sikret ved pant i virksomheten og ha<br />

prioritet fremfor eier e av egenkapitalen.<br />

I situasjoner der et selskap er nær konkurs,<br />

vil det typisk oppstå interessekonflikter<br />

mellom disse to gruppene av interessenter.<br />

Låntakerne kan maksimalt få igjen det<br />

de har lånt ut, mens eierne vil ønsk e å sikre<br />

fortsatt drift av selskapet fordi en potensiell<br />

økning i selskapets verd i vil øke sannsynligheten<br />

for at eierne kan få igjen noe for<br />

innskutt kapital.<br />

Ansatte, leverandører og kunder er mer<br />

eller mindre beskyttet av eksplisitte kontrakter<br />

med selskapet. Hvor beskyttet de er,<br />

vil avhenge av lover og reguleringer, noe<br />

som vil variere med hvor i verden selskapet<br />

har tilhørighet.<br />

Mellom ulike eiere<br />

Eiere er ikke en homogen gruppe. Dette vil<br />

kunne variere over tid og med hvor selskapet<br />

er hjemmehørende. De angloamerikanske<br />

markedene (USA, Canada og Storbritannia)<br />

har som fellestrekk en spredd eierstruktur,<br />

mens det japanske og de kontinentaleuropeiske<br />

markedene har stor grad<br />

av krysseierskap mellom industri konsern<br />

og finansinstitusjoner.<br />

Et viktig prinsipp for sikring av aksjonærinteresser<br />

et likebehandling. Eiere som<br />

holder en betydelig eierpost, vil ha større<br />

Selskapshendelser<br />

Eiere har en rekke rettigheter knyttet til de<br />

aksjen e som eies, ved at man har en rett eller<br />

plikt til å ta stilling til forslag fra selskapet (såkalte<br />

selskapshendelser). Slike forslag kan<br />

være å gjøre et valg mellom (vanligvis) to alternativer,<br />

for eksempel må man velge om man<br />

vil motta utbytte fra selskapet i form av aksjer<br />

eller kontanter, tilbud fra selskapet om å kjøpe<br />

insentiv til aktivt å overvåke ledelsen i selskapet,<br />

og konsentrert eierskap vil generelt<br />

føre til en bedring av aksjonærinteressene.<br />

Samtidig vil interessene til en stor aksjonær<br />

ofte være i konflikt med mindre eiere fordi<br />

kontroll medfører mulighet for egen vinning<br />

på bekostning av de mindre aksjonærene.<br />

I enkelte skandinaviske selskaper har<br />

man et system med flere aksjeklasser. Denne<br />

formen for forskjellsbehandling gjør det<br />

mulig for en eier å ha kontroll over selskapet<br />

uten å ha majoriteten av aksje kapitalen.<br />

Et annet eksempel der en eier kontrollerer<br />

et selskap uten å sitte på majoriteten av kapitalen,<br />

er selskapsgrupper med pyramidestruktur<br />

som man ofte finner i italienske<br />

selskaper.<br />

Mellom institusjonelle investorer og deres<br />

eiere<br />

Institusjonelle investorer (pensjonsfond,<br />

aksjefond og store fondsforvaltere) er forvaltningsorganisasjoner<br />

som forvalter midler<br />

som andre eier, enten dette er enkeltpersoner<br />

med rett til pensjon, private investorer<br />

eller andre private fondseiere. De som<br />

gjør investeringsbeslutninger hos forvaltningsinstitusjonene,<br />

kan bli belønnet basert<br />

på relativt kortsiktige resultatmål som ikke<br />

alltid vil være i direkte overensstemmelse<br />

med sikring av de langsiktige finansielle<br />

verdiene av midlene de forvalter.<br />

Mellom selskapet og samfunnet generelt<br />

Et selskaps handlinger vil i tillegg til de<br />

økonomiske også ha samfunns- og miljømessige<br />

konsekvenser. Disse effektene vil<br />

ikke alltid være i overensstemmelse med<br />

hverandre, i alle fall ikke på kort sikt. Det<br />

kan for et selskap være kortsiktig lønnsomt<br />

å flytte byrder over på omgivelsene, for eksempel<br />

forurensning av miljøet. På lengre<br />

sikt kan dette imidlertid også bli et problem<br />

for selskapet.<br />

tilbake deler av aksjekapitalen til en gitt pris,<br />

oppkjøpstilbud fra et annet selskap osv. Selskapshendelsene<br />

innebærer en verdi for eiere n,<br />

og det er viktig at eieren benytter disse for å<br />

ivareta sine finansielle interesser i selskape t.<br />

Stemmegivning<br />

En del selskapshendelser er resultat av beslutninger<br />

på selskapenes generalforsamlinger,

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!