Les rapporten - NBIM

More documents

Recommendations

Info

Et godt år F ORVALTNING AV STATENS PETROLEUMSFOND ÅRSRAPPORT 2003 3 Avkastningen på Statens petroleumsfond var 12,6 prosent (målt i internasjonal valuta) i 2003. Dette er den høyeste avkastningen fondet har hatt. Resultatet skyldes høy avkastning på aksjer med 22,8 prosent. Avkastningen på obligasjoner var 5,3 prosent. Målt i kroner var avkastningen i 2003 91,1 milliarder. Siden 1997 har den gjennomsnittlige årlige realavkastningen etter kostnader vært 3,7 prosent målt i internasjonal valuta. Store svingninger i de internasjonale kapitalmarkedene har slått inn i avkastningen på Petroleumsfondet siden forvaltningen startet opp i siste halvdel av 1990-årene. Aksjeavkastningen har variert mellom 34,8 prosent (1999) og –24,4 prosent (2002). Avkastningen på obligasjoner har som ventet svingt betydelig mindre, mellom 9,9 prosent (2002) og –1,0 prosent (1999). Petroleumsfondet har en lang tidshorisont. Svingninger i årlig avkastning er da ikke et problem i seg selv. Økonomisk sett kan det formuleres motsatt: Det er nettopp risikoen knyttet til plasseringer i aksjer, som viser seg ved svingninger i avkastningen, som over lang tid gir høyere avkastning ved å investere i aksjer. Men slike svingninger kan være et problem om viljen til å ta risiko reduseres i nedgangstider. Strategien som Finansdepartementet har fastsatt for Petroleumsfondet innebar tvert i mot at alle nye midler som ble tilført fondet da aksjemarkedet var nær bunnpunktet gikk til kjøp av aksjer. Det er en styrke for Petroleumsfondet at strategien er robust i forhold til svingningene i avkastningen. Finansdepartementet har definert et tydelig mandat for Norges Banks forvaltning av Petroleumsfondet. Norges Bank skal søke å oppnå meravkastning i forhold til en referanseportefølje. I 2003 ble avkastningen på Petroleumsfondet 0,59 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseporteføljen. Dette er det sjette året på rad med meravkastning. Samlet brutto meravkastning i denne perioden har vært 9,4 milliarder kroner. Forvaltningen av Statens petroleumsfond er krevende. Norges Bank legger betydelig vekt på å drive forvaltningen på en betryggende og kostnadseffektiv måte, med meget stort fokus på styring av risiko og måling av posisjoner og resultater. Forvaltningskostnadene er lave sett i forhold til sammenlignbare fond. Det var i 2003 ingen vesentlige brudd på de rammer og retningslinjer som Finansdepartementet har fastsatt. Norges Bank ønsker å gi bred informasjon om forvaltningen av Petroleumsfondet. Vi håper denne års<strong>rapporten</strong> vil bidra til dette. Svein Gjedrem Knut N. Kjær Sentralbanksjef Direktør Norges Bank Kapitalforvaltning F ORVALTNING AV STATENS PETROLEUMSFOND ÅRSRAPPORT 2003 2002 BERETNINGSDEL 3
4 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 Statens Petroleumsfond 1990-2003 Hovedtall Markedsverdien av Petroleumsfondets internasjonale portefølje var ved utgangen av 2003 på 845 milliarder kroner. Figur 1 viser utviklingen i fondets markedsverdi fra 1997 målt både i norske kroner og i den valutakurven som svarer til sammensetningen av fondets referanseportefølje. Utviklingen i de to tallseriene var nokså parallell til og med 2001. I 2002 styrket den norske kronen seg mye mot de valutaer fondet er investert i, slik at økningen av verdien målt i kroner ble betydelig lavere. I 2003 bidrog en svakere kronekurs til det motsatte. Endret kronekurs påvirker kroneverdien av fondet, men ikke fondets verdi for Norge målt ved mulighetene til å kjøpe varer og tjenester fra utlandet i framtiden. Avkastningen målt i valuta gir derfor et mer riktig bilde av utviklingen av fondets internasjonale kjøpekraft enn 0 tall som inkluderer virkningen av endret kronekurs. Samlet for 2003 hadde Petroleumsfondets portefølje en avkastning på 12,6 prosent regnet i fondet valutakurv. Den prosentvise avkastningen av Petroleumsfondets internasjonale portefølje fra og med 1997 er vist i tabell 1. I 1997 var fondet investert i rentebærende statspapirer, mens porteføljen siden 1998 har bestått av både aksjer og rentebærende verdipapirer. Som gjennomsnitt for årene 1997-2003 har den nominelle avkastningen på både aksje- og renteporteføljen vært positiv med henholdsvis 2,2 og 6,5 prosent i året. For hele fondet har den årlige nominelle avkastningen i gjennomsnitt vært på 5,3 prosent, som etter fradrag for prisstigning og forvaltningskostnader gir en netto årlig realavkastning på 3,7 prosent. Forvaltningskostnadene har i gjennomsnitt vært på 0,08 prosent av forvaltningskapitalen. Dette er lavt sammenlignet med tilsvarende fond i andre land. Figur 2 viser prosentvis årlig avkastning for aksje- og renteporteføljene siden 1997, målt i fondets valutakurv. I 1998 og særlig i 1999 og 2003 var det høy positiv avkastning på aksjeporteføljen, mens det var negativ avkastning i årene 2000, 2001 og 2002. Med unntak av 1999, har det vært positiv avkastning på renteinvesteringene. Figur 3 viser avkastningen siden 1998 som absolutt beløp, regnet i norske kroner og i fondets valutakurv. Etter negativ avkastning i 2001 og 2002, snudde utviklingen i 2003 til et betydelig positivt bidrag. Den akkumulerte avkastningen er etter 2003 positiv målt i både norske kroner og i fondets valutakurv. Akkumulert avkastning for hele perioden er 96,6 milliarder kroner målt i valutakurven. 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 1997-2003 Nominell avkastning -på aksjeporteføljen * - 12,86 34,81 -5,82 -14,59 -24,37 22,83 2,16 -på renteporteføljen 9,07 9,31 -0,99 8,41 5,04 9,90 5,26 6,51 -på totalporteføljen 9,07 9,25 12,44 2,50 -2,47 -4,74 12,59 5,31 Prisstigning ** 1,75 0,92 1,28 2,02 1,18 1,89 1,36 1,49 Reell avkastning 7,19 8,25 11,02 0,47 -3,61 -6,51 11,08 3,77 Forvaltningskostnader*** 0,04 0,06 0,09 0,11 0,07 0,09 0,10 0,08 Netto realavkastning 7,15 8,19 10,93 0,36 -3,68 -6,60 10,98 3,69 * Inklusive det særskilte Miljøfondet ** Veid gjennomsnitt av konsumprisstigningen i de land som i vedkommende år inngår i fondets referanseportefølje *** Kostnadene inkluderer honorarer til eksterne forvaltere for oppnådd meravkastning. Kostnadene i 1997 er anslått, men ikke beregnet nøyaktig. Valutakurv NOK 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Figur 1: Markedsverdien av Petroleumsfondet 1997-2003, målt i milliarder norske kroner og i fondets valutakurv 40 30 20 10 0 -10 -20 -30 Aksjer Obligasjoner 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Figur 2: Årlig avkastning fra 1998 til 2003 i aksje- og renteporteføljene i prosent, målt mot fondets valutakurv
Page 1 and 2: Mai 03 Forvaltning av Statens petro
Page 3: 2 Statens petroleumsfond - nøkkelt
Page 7 and 8: 130 120 110 100 90 6 Tabell 3: Norg
Page 9 and 10: 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20
Page 11 and 12: 10 1. Mandat Finansdepartementet ha
Page 13 and 14: 12 2. Hovedtall for avkastningen i
Page 15 and 16: 14 Tabell 4: Avkastningen av Petrol
Page 17 and 18: 16 Utlån av verdipapirer Norges Ba
Page 19 and 20: 190 180 170 160 150 140 130 120 110
Page 21 and 22: 230 210 190 170 150 130 110 90 70 5
Page 23 and 24: 22 Ved utgangen av året ble 213 mi
Page 25 and 26: 14 12 10 8 6 4 2 0 24 til avlønnin
Page 27 and 28: 26 gjort i løpet av året. Tallene
Page 29 and 30: 28 Bank skal motta for å forvalte
Page 31 and 32: 30 I henhold til lov om statens rev
Page 33 and 34: 32 T E M A A R T I K K E L 1 . . .
Page 55 and 56:
54 T E M A A R T I K K E L 34 . . .
Page 57 and 58:
56 T E M A A R T I K K E L 4 . . .
Page 59 and 60:
58 www.norges-bank.no Tidligere pub
Page 61 and 62:
60 Mandat for forvaltningen Lov om
Page 63 and 64:
62 Retningslinjer for miljøportef
Page 65 and 66:
64 Aksjebeholdninger pr. 31. desemb
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
76 Obligasjoner pr. 31. desember 20
Page 79 and 80:
78 Obligasjoner pr. 31. desember 20
Page 81 and 82:
80 Ord og uttrykk ADR American Depo
Page 83 and 84:
82 Korrelasjon Korrelasjonen mellom
Page 85 and 86:
ISSN 1501-2794 Designmal: GRID Stra
show all

Les rapporten - NBIM

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?