Les rapporten - NBIM

More documents

Recommendations

Info

F ORVALTNING AV STATENS PETROLEUMSFOND ÅRSRAPPORT 2003 55 T E M A A R T I K K E L 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . myndigheter forsterket regelverk og overvåkning av selskapers systemer og rutiner for styring, kontroll og regnskapsføring. Det er kommet til nye reguleringer og lovforslag. Det som går igjen i de fleste endringene, er større åpenhet overfor aksjonærene, mer robuste risiko- og kontrollsystemer, bekjempelse av korrupsjon og innsidehandel, informasjon om lederlønninger og mer oppmerksomhet på etikk. Det er imidlertid viktig å påpeke at det er lett å tenke kortsiktig og glemme at siden slutten av 1980-årene har over 40 land kommet med nye lover og reguleringer for eierskapsutøvelse, mange ganske radikale. Drivkraften har vært globaliseringen med økende omfang av multinasjonale selskaper, større åpenhet i tidligere svært lukkede markeder og investeringer på tvers av landegrenser. I USA ble en ny lov vedtatt i juni 2002 med hovedformål å fremme korrekt og uavhengig revisjon av børsnoterte selskaper og å sikre et skille mellom investeringsbank og meglervirksomhet for å unngå interessekonflikter. Loven tar også for seg bedrageri og korrupsjon. Securities and Exchange Commision (SEC), det amerikanske kredittilsynet, godkjente i november 2003 nye «corporate governance»-standarder for de to store børsene NYSE og NASDAQ. SEC har også fremmet et forslag om at 3/4 av styret må være uavhengige styremedlemmer, og har pålagt forvaltere av aksjefond å offentliggjøre stemmegivning, noe som ikke er vanlig ellers i verden. I Europa er det en økende grad av konvergens når det gjelder lovgivning og reguleringer for virksomhetsstyring og eierskapsutøvelse. De fleste landene har allerede etablert, eller er i ferd med å etablere, egne anbefalinger for «corporate governance». I mai 2003 vedtok EU-kommisjonen en utfyllende plan (Corporate Governance Action Plan) for endringer i lover og reguleringer frem mot år 2010. Planen er ikke et pålegg for medlemslandene, men et forslag som baserer seg på at landene utarbeider egne nasjonale prinsipper og anbefalinger. Selskaper som ikke følger anbefalingene, må forklare seg. Internasjonale konvensjoner og retningslinjer Verdensbanken, OECD og FN har vært viktige pådrivere for utarbeidelsen av internasjonale «corporate governance»-standarder. OECD vedtok i mai 1999 hovedprinsipper for god virksomhetsstyring som blant annet tar for seg likebehandling av aksjonærer, og som fremmer informasjon og åpenhet. Prinsippene dekker også korrupsjon og bedrageri. OECD har i tillegg utarbeidet retningslinjer for flernasjonale selskaper som dekker ulike områder som arbeidsrettigheter,menneskerettigheter, konkurranse og forbrukerinteresser. Verdensbanken fokuserer sitt arbeid på aksjonærrettigheter, likebehandling av eiere, rettigheter til andre interessenter, gjennomsiktighet og åpenhet i rapportering og styrets rolle. Verdensbanken benytter OECDs prinsipper som referanseramme i evalueringen av et lands status på dette området. De såkalte Global Compactprinsippene ble lansert av FN i 1999. Dette er en samling prinsipper som oppfordrer bedrifter til å fremme og respektere internasjonale menneskerettigheter. Prinsippene dekker også arbeidstakerrettigheter og oppfordrer bedriftene til å ta initiativ til større ansvarlighet overfor miljøet og å fremme en bærekraftig internasjonal handel som kan bidra til at globaliseringen får positive konsekvenser for et flertall av verdens befolkning. Institusjonelle investorer og eierskaps utøvelse Institusjonelle investorer har histori sk sett vært lite aktive med hensyn til utøvelse av eierskap. Dette har endret seg de siste åren e, særlig i USA og Storbritannia. De siste årenes mange selskapsskandaler har ført til økt oppmerksomhet om eierskapsutøvelse, og de fleste store pensjonsfond har etter hvert fastsatt retningslinjer for utøvelse av eierrettigheter basert på grunnsyn som er gjennomgående felles. Et viktig moment for økt oppmerksomhet om eierskapsutøvelse blant de store institusjonelle investorene er at størrelsen deres i seg selv tilsier at det ikke er et reel t valg å selge seg ut av store selskaper. Store fondsforvaltere må investere i et stort antall selskaper for å spre risikoen. Institusjonelle investorer har i tillegg en lang tidshorisont for investeringene. Når man har mindre mulighe t til å gjøre sitt syn gjeldende ved å selge seg ut, står påvirkning av selskapet igjen som et mer hensiktsmessig virkemiddel. Mange institusjonelle investorer forvalter midler for flere kunder. Kundene kan ha ulike retningslinjer og krav for hvordan den institusjonelle investoren skal utøve eierskap på deres vegne. Enkelte kunder ønsker for eksempel ikke at stemmeretten benyttes, eller at aktivt eierskap skal utføres, mens andre har svært detaljerte retningslinjer for hvordan eiersk ap skal utøves. Dette betyr at selv om den institusjonelle investoren totalt sett forvalter en stor kapitalbase, er det ikke sikkert at den kan utøve den samme innflytelsen som kapitalbasen skulle tilsi. På den andre siden sier imid-
56 T E M A A R T I K K E L 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . lertid rundt 60 prosent av aktive forvaltere i en undersøkelse gjort av McKinsey1 blant investorer at vurderinger knyttet til styring og kontroll av selskaper kan føre til at man unngår å investere i enkelte selskaper, eller at man reduserer investeringene i selskapene, blant annet fordi de ser på «corporate governance» som en aktivitet der kostnadene langt overskrider nytteverdien. Enkelte hevder at det vil kunne ta lang tid før man ser reelle endringer fra selskapets side, og at andre forvaltere (konkurrenter) «gratis» vil kunne dra fordel av denne forbedringen («free riders»). De fleste institusjonelle investor er har retningslinjer for eierskaps utøvelse som har som hovedmål å sikre langsiktige finansi elle interesser. Mange har offentliggjort retningslinjene, blant annet ved å legge dem ut på institusjonenes internettside. På denne måten er det klart definert hvilket grunnlag institusjonene bygger et eventuelt engasjement på, både overfor selskapene og andre investorer som kan være potensielle samarbeidsparter i spesifikke saker. Investorene har også detaljerte retningslinjer for utøvelse av stemmeretten som springer ut av retningslinjene for eierskapsutøvelse. Mange investorer offentliggjør også oversikter over hvilke konkrete handlinger og tiltak de har uført overfor selskaper og regulerende myndigheter. Internasjonale investorer og stemmegivning En internasjonal investor som ønske r å avgi stemme på generalforsamlingen til et utenlandsk selska p, møter flere utfordringer i gjennomføringen. For å avgi stemme på en generalf orsamling må eieren ente n møte opp personlig eller få en loka l agent til å møte opp («proxy voting»). 2 Informasjon om når det skal være et selskapsmøte, agendapunkter på møtet og informasjon om sakene som skal vedtas, må være mottatt fra selskapet. Krav til offentliggjøring av og format på informasjon kan variere stort mellom markeder. Tolking og ikke minst oversettelse av saksdokumenter kan føre til mangelfull og feil informasjon. I mange europeiske selskaper blir aksjer blokkert ved stemmegivning, det vil si at aksjene ikke kan selges fra man har avgitt stemme (en eller to uker før møte t), til møtet er avholdt. For mange investorer fører systemet med blokkering med seg at de velger å ikke stemme for å ha fri heten til å selge aksjene. Mange markeder krever at når proxy benyttes, må eieren dokum entere at en lokal agent kan stemme for dem. Denne dokumentasjonen må fornyes med jevne mellomrom. Når stemmer først er avgitt, er ikke selskapene pålagt å gi bekreftelse på at stemmene er mottatt fra selskapets side, og heller ikke utfallet av stemmegivningen trenger å offentliggjøres. Gjennomgående punkter i retningslinjene for eierskapsutøvelse blant institusjonelle investorer Fokus i eierskapsutøvelse for institusjonelle investorer vil avhenge av hvilke markeder man investerer i. Følgende punkter synes imidlertid å være gjennomgående i retningslinjene for institusjonelle investorer: - Selskapets formål og forretningsstrategi: Selskapet må ha en klart definert forretningsstrategi, og enhver betydelig endring må godkjennes av selskapets aksjonærer. - Styringsstruktur: Det må eksistere formelle krav til styringsstrukturen, og selskapet må ha systemer for uavhengig måling og kontroll slik at man best mulig sikrer at virksomheten styres i samsvar med eiernes ønsker. Styrets viktigste rolle er å representere, utøve og beskytte aksjonærenes interesser. Styret skal føre tilsyn med daglig ledelse og virksomhet, og skal sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten. Styrets arbeid og de enkelte styremedlemmene må evalueres jevnlig. - Styresammensetning: Styret må ha stor grad av uavhengighet i forhold til selskapets ledelse og må være på valg med regelmessige mellomrom. Ved valg må aksjonærene ha tilstrekkelig informasjon om de aktuelle kandidatene for å kunne gjøre seg opp en mening. - Splitt av rollene som styreformann og administrerende direktør: Mange investorer har som prinsipp at funksjonene som styreformann og administrerende direktør bør være atskilt fordi dette er to vesentlig forskjellige roller som krever ulik kompetanse og oppmerksomhet. Spesielt i USA er dette et viktig punkt da det er en tradisjon for at samme person har begge roller. - Kompensasjon til styre og ledelse: Avlønning bør være basert på et insentivprogram som avhenger av selskapets verdiskaping over tid, og bør i så stor grad som mulig være avhengig av ledelsens innsats. Eventuelle opsjons- eller aksjeprogram må ikke utvanne eksisterende aksjonærers eierskap. Avtaler om kompensasjon som innebærer tildeling av aksjer eller opsjoner, skal godkjennes på generalforsamling. Samlet godtgjørelse til hvert enkel t styremedlem og de sentrale lederne skal offentliggjøres. - Kapitalstruktur: Ordinære aksje r skal som et hovedprinsipp medføre en stemme per aksje. Nye aksjer kan utstedes så lenge det ikke fungerer som et hinder for oppkjøp eller vanner ut eierskap til eksisterende aksjonærer. En bør ikke støtte nye aksjeklasser som gir styret utvidede fullmakter, blant annet med hensyn til størrelse på ny kapital, å bestemme stemmerett, dividendekonvertering og vetorett. - Mottiltak ved forsøk på oppkjøp: Det må ikke etableres formelle hindre mot oppkjøp, for denne typen forsvarmekanismer er ikke i aksjonærenes interes se. - Informasjon og rapportering: Selskapet må gi nøyaktig, relevant og betimelig informasjon om sin økonomiske og finansielle stilling og om alle andre viktige forhold som kan påvirke verdien av selskapet. - Uavhengig revisjon: Bruk av revisor til oppdrag utover revisjon (konsulentoppdrag) kan komprimere revisorens uavhengighet. Retningslinjer for godtgjørelse i forbindelse med denne typen oppdrag er et viktig instrument for å fremme uavhengighet. - Sosialt ansvarlige investeringer: Investeringer som fokuserer på sosial ansvarlighet, miljø og etikk, har historisk sett vært begrenset til fond og investorer med et spesifikt syn eller en overbevisning når det gjelder denne typen spørsmål. Mange investorer har økt sitt engasjement på området ved å, enten direkte eller gjennom en tjenesteleverandør, være i aktiv dialog med selskaper om ulike temae r, for eksempel menneskerettigheter og miljø. 1) McKinsey Investor Opinion Survey 2002. 2) Elektronisk stemmegivning er imidlertid innført i Australia, Frankrike, Tyskland, Japan og Storbritannia.
Page 1 and 2:
Mai 03 Forvaltning av Statens petro
Page 3 and 4:
2 Statens petroleumsfond - nøkkelt
Page 5 and 6: 4 1000 900 800 700 600 500 400 300
Page 7 and 8: 130 120 110 100 90 6 Tabell 3: Norg
Page 9 and 10: 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20
Page 11 and 12: 10 1. Mandat Finansdepartementet ha
Page 13 and 14: 12 2. Hovedtall for avkastningen i
Page 15 and 16: 14 Tabell 4: Avkastningen av Petrol
Page 17 and 18: 16 Utlån av verdipapirer Norges Ba
Page 19 and 20: 190 180 170 160 150 140 130 120 110
Page 21 and 22: 230 210 190 170 150 130 110 90 70 5
Page 23 and 24: 22 Ved utgangen av året ble 213 mi
Page 25 and 26: 14 12 10 8 6 4 2 0 24 til avlønnin
Page 27 and 28: 26 gjort i løpet av året. Tallene
Page 29 and 30: 28 Bank skal motta for å forvalte
Page 31 and 32: 30 I henhold til lov om statens rev
Page 33 and 34: 32 T E M A A R T I K K E L 1 . . .
Page 55: 54 T E M A A R T I K K E L 34 . . .
Page 59 and 60: 58 www.norges-bank.no Tidligere pub
Page 61 and 62: 60 Mandat for forvaltningen Lov om
Page 63 and 64: 62 Retningslinjer for miljøportef
Page 65 and 66: 64 Aksjebeholdninger pr. 31. desemb
Page 77 and 78: 76 Obligasjoner pr. 31. desember 20
Page 79 and 80: 78 Obligasjoner pr. 31. desember 20
Page 81 and 82: 80 Ord og uttrykk ADR American Depo
Page 83 and 84: 82 Korrelasjon Korrelasjonen mellom
Page 85 and 86: ISSN 1501-2794 Designmal: GRID Stra
show all

Les rapporten - NBIM

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?