Les rapporten - NBIM

More documents

Recommendations

Info

F ORVALTNING AV STATENS PETROLEUMSFOND ÅRSRAPPORT 2003 53 T E M A A R T I K K E L 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . forskjeller på hvor velfungerende de ulike lands kapitalmarkeder er, og det er store forskjeller på hvordan og i hvilken grad eiernes interesser er sikret gjennom lovgivning og overvåkning. Generelt kan man si at jo mer velfungerende et marked er, desto mindre behov er det for kontroll for å sikre ivaretakelse av eiernes interesser. Imidlertid vil også konsentrasjon av eierskap, interne kontrollsystemer og grad av åpenhet i det enkelte selskap påvirke hvor godt eiernes interesser er ivaretatt. Mulige interessekonflikter Det er ikke alltid styret og ledelsen opptrer på en måte som er i tråd med det langsiktige hoved målet om å sikre de finansielle verdiene. Personlig vinning, makt og politikk kan prioriteres fremfor langsiktig verdiskaping. Ulike eiere kan imidlertid også ha motstridende interesserer, for eksempel kan en eier som er stor nok til å ha kontroll over et selskap, få gjennomført disposisjoner som ikke er positive for de eierne som har mindre aksjeposter i selskapet. En rekke interessekonflikter kan oppstå: Mellom eiere og styre/ledelse Eierskap og kontroll er separert ved at eiern e har delegert ledelses- og driftsfunksjoner til styret og bedriftsledelsen. Dersom styrets og toppledelsens interesser ikke er i tråd med hverandre, vil ikke selskapet alltid opptre på en måte som er til det beste for eiernes interesser (det klassiske prinsipal – agent-problemet). Ledelsens insentiver kan i stor grad kontrolleres gjennom de avlønningsstrukturer som benyttes, men det er tilnærmet umulig å utforme insentivstrukturer som fanger opp alle potensielle interessekonflikter som vil kunne oppstå. Den finansielle rapporteringen skal gi korrekt, utfyllende og tidsriktig informasjon. Aksjekurser påvirkes av den informasjonen som rapporteres. En kortsiktig opp- Måter å utøve eierska p på blåsing av aksjekurs og andre finansielle nøkkeltall vil kunne være positivt for ledelsens avlønning, men vil kunne være misvisende informasjon for investorer og eiere som dermed vil kunne basere beslutninger på feil grunnlag. Mellom eiere og andre som har krav på verdiskapingen Et selskap finansierer sin virksomhet på to måter; ved hjelp av egenkapital (i hovedsak aksjer og tilbakeholdt overskudd) og fremmedkapital (obligasjoner og banklån). Dersom et selskap går konkurs, vil låntakere være sikret ved pant i virksomheten og ha prioritet fremfor eier e av egenkapitalen. I situasjoner der et selskap er nær konkurs, vil det typisk oppstå interessekonflikter mellom disse to gruppene av interessenter. Låntakerne kan maksimalt få igjen det de har lånt ut, mens eierne vil ønsk e å sikre fortsatt drift av selskapet fordi en potensiell økning i selskapets verd i vil øke sannsynligheten for at eierne kan få igjen noe for innskutt kapital. Ansatte, leverandører og kunder er mer eller mindre beskyttet av eksplisitte kontrakter med selskapet. Hvor beskyttet de er, vil avhenge av lover og reguleringer, noe som vil variere med hvor i verden selskapet har tilhørighet. Mellom ulike eiere Eiere er ikke en homogen gruppe. Dette vil kunne variere over tid og med hvor selskapet er hjemmehørende. De angloamerikanske markedene (USA, Canada og Storbritannia) har som fellestrekk en spredd eierstruktur, mens det japanske og de kontinentaleuropeiske markedene har stor grad av krysseierskap mellom industri konsern og finansinstitusjoner. Et viktig prinsipp for sikring av aksjonærinteresser et likebehandling. Eiere som holder en betydelig eierpost, vil ha større Selskapshendelser Eiere har en rekke rettigheter knyttet til de aksjen e som eies, ved at man har en rett eller plikt til å ta stilling til forslag fra selskapet (såkalte selskapshendelser). Slike forslag kan være å gjøre et valg mellom (vanligvis) to alternativer, for eksempel må man velge om man vil motta utbytte fra selskapet i form av aksjer eller kontanter, tilbud fra selskapet om å kjøpe insentiv til aktivt å overvåke ledelsen i selskapet, og konsentrert eierskap vil generelt føre til en bedring av aksjonærinteressene. Samtidig vil interessene til en stor aksjonær ofte være i konflikt med mindre eiere fordi kontroll medfører mulighet for egen vinning på bekostning av de mindre aksjonærene. I enkelte skandinaviske selskaper har man et system med flere aksjeklasser. Denne formen for forskjellsbehandling gjør det mulig for en eier å ha kontroll over selskapet uten å ha majoriteten av aksje kapitalen. Et annet eksempel der en eier kontrollerer et selskap uten å sitte på majoriteten av kapitalen, er selskapsgrupper med pyramidestruktur som man ofte finner i italienske selskaper. Mellom institusjonelle investorer og deres eiere Institusjonelle investorer (pensjonsfond, aksjefond og store fondsforvaltere) er forvaltningsorganisasjoner som forvalter midler som andre eier, enten dette er enkeltpersoner med rett til pensjon, private investorer eller andre private fondseiere. De som gjør investeringsbeslutninger hos forvaltningsinstitusjonene, kan bli belønnet basert på relativt kortsiktige resultatmål som ikke alltid vil være i direkte overensstemmelse med sikring av de langsiktige finansielle verdiene av midlene de forvalter. Mellom selskapet og samfunnet generelt Et selskaps handlinger vil i tillegg til de økonomiske også ha samfunns- og miljømessige konsekvenser. Disse effektene vil ikke alltid være i overensstemmelse med hverandre, i alle fall ikke på kort sikt. Det kan for et selskap være kortsiktig lønnsomt å flytte byrder over på omgivelsene, for eksempel forurensning av miljøet. På lengre sikt kan dette imidlertid også bli et problem for selskapet. tilbake deler av aksjekapitalen til en gitt pris, oppkjøpstilbud fra et annet selskap osv. Selskapshendelsene innebærer en verdi for eiere n, og det er viktig at eieren benytter disse for å ivareta sine finansielle interesser i selskape t. Stemmegivning En del selskapshendelser er resultat av beslutninger på selskapenes generalforsamlinger,
54 T E M A A R T I K K E L 34 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . for eksempel selskapets strategi, styresammensetning, tiltak for å hindre oppkjøp og fusjoner, selskapets kapitalstruktur, insentivstrukturer for styret, ledelsen og de ansatte. I mange tilfeller er stemmegivning på generalforsamlinger den eneste muligheten eieren har til å påvirke beslutninger som har direkte betydning for selskapets finansielle stilling. Det er selskapets ledelse som vanligvis utformer agenda til generalforsamling. Selskapslover og reguleringer og selskapets egne vedtekter regulerer langt på vei hvilke type saker som skal besluttes av aksjonærene gjennom stemmegivning på generalforsamlingen. Eierne har også rett til å fremme egne punkter til agendaen til generalforsamlinger. Et aksjonærforslag kan ofte innebære at man stiller mistillit til ledelsen. Konflikter av denne karakter med store investorer løses oftest før man kommer så langt som til stemmegivning. Eiere som fokuserer på særskilte saker som ikke direkte er mistillit til styret og ledelsen, kan også fremme disse som egne saker på agendaen. Nasjonale og internasjonale reguleringe r og konvensjon er Finansmarkedene i ulike land er i varierende grad underlagt lovgivning og reguleringer som skal sikre at selskaper opptrer på en måte som er til beste for å sikre eiernes interesser. Utfordringene i eierskapsutøvelse vil derfor i stor grad avhenge av markedet, og vil være påvirket av ulike tradisjoner mht. kultur, forretningsdrift og hvordan finansmarkedene fungerer. Forskjellene i spredning i eierstruktur mellom de angloamerikanske og de kontinentaleuropeiske landene er en viktig grunn til at problemstillingene knyttet til virksomhetsstyring og eierskapsutøvelse er ulike. I mange euro- Kontakt med selskapets ledelse og styr e En eier kan fremme sine syn og prøve å påvirke selskapet gjennom kontakt med selskapets styre og ledelse. Diskusjonstemaer vil i stor grad være påvirket av hvem investoren er. Institusjonelle investorer vil typisk fokusere på prinsipielle spørsmål som uavhengighet i styresammensetningen, avlønningsstrukturer, åpenhet i rapporteringen, men også spørsmål av mer strategisk karakter kan bli diskutert. Aktivt eierskap er kostnads- og ressurskrevende. Ledelsens villighet til å være i dialog vil generelt avhenge av hvilke temaer som berøres, eierens innsikt og kompetanse og sist, men ikke minst, eierens størrelse. Samarbeid mellom investorer i enkeltsaker vil kunne gi større påvirkningsmulighet. Store private eiere vil typisk fokusere mer på de strategiske spørsmålene og kanskje også saker av mer operativ art. Samarbeid mellom eiere Et viktig internasjonalt utviklingstrekk er at store institusjonelle eiere har styrket samar- peiske land er store aksjonærer beskyttet på bekostning av de mindre, noe som for eksempel gjør det vanskelig for eierskap på tvers av landegrenser. En viktig utfordring i eierskapsstyring er hvordan man skal unngå at betydelige verdier tilfaller store eiere på bekostning av de mindre eierne. I de angloamerikanske landene er hovedutfordringen at ledelsen får en for sterk stilling og for mye frihet i forhold til en spredd eiermasse. Hovedoppmerksomheten har ligget på regulering av styret og dets rolle i å overvåke selskapets ledelse. Eierstrukturen i japanske selskaper kjennetegnes av banker og forsikringsselskaper med store eierposter og innfløkte eierstrukturer med krysseierskap mellom selskaper. De siste årene har man imidlertid sett en økende grad av privat eierskap, både som følge av at den japanske økonomien stadig blir åpnere for utenlandsk eierskap, og som følge av at selskapene i større grad fokuserer på resultater for å kunne konkurrere med utenlandske selskaper. Disse endringene gjør spørsmålene om eierskapsutøvelse og aksjonærinteresser mer aktuelle også i Japan. I fremvoksende markeder kan korrupsjon og ineffektivitet i fi- beidet seg imellom for å kunne øve mer innflytelse på selskaper og reguleringsmyndigheter. De fleste store pensjonsfond har fastsatt retningslinjer for utøvelse av eierrettigheter basert på grunnsyn som er gjennomgående felles. Investorer kan samarbeide i enkeltsaker overfor selskaper, enten gjennom dialog med selskapets ledelse og styre eller ved å samarbeide i forbindelse med stemmegivning på generalforsamlinger. I tillegg kan investorer søke å bidra til at myndighetsorganer og børser utvikler regelverk som best mulig sikrer ivaretakelse av aksjonærinteresser. De mest kjente internasjonale uformelle nettverkene mellom institusjonelle investorer er International Corporate Governance Network (ICGN) og Global International Governance Network (GIGN). ICGN har nylig utarbeidet et dokument om prinsipper for eierskapsutøvelse og stemmegivning. I tillegg finnes en rekke nettverk av investorer og ulike interessegrupper som fokuserer på spesifikke temaer både overfor enkeltselskaper og regulerende myndigheter. nansmarkedene være et fremtredende problem. Manglende og dårlig informasjon samt mangelfull lovregulering gjør det vanskelig for eiere å kontrollere at selskaper opererer på en måte som ivaretar deres interesser. Ekspropriasjon (som at dividender som tilfaller utenlandske eiere, blir holdt tilbake eller ikke betalt i det hele tatt) er et problem i en del av disse markedene. I kjølvannet av de mange selskapsskandalene de siste årene, er eierskapsutøvelse blitt et viktig tema i mange land. Parallelt med krav til større engasjement hos eierne har børser og regulerings-
Page 1 and 2:
Mai 03 Forvaltning av Statens petro
Page 3 and 4: 2 Statens petroleumsfond - nøkkelt
Page 5 and 6: 4 1000 900 800 700 600 500 400 300
Page 7 and 8: 130 120 110 100 90 6 Tabell 3: Norg
Page 9 and 10: 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20
Page 11 and 12: 10 1. Mandat Finansdepartementet ha
Page 13 and 14: 12 2. Hovedtall for avkastningen i
Page 15 and 16: 14 Tabell 4: Avkastningen av Petrol
Page 17 and 18: 16 Utlån av verdipapirer Norges Ba
Page 19 and 20: 190 180 170 160 150 140 130 120 110
Page 21 and 22: 230 210 190 170 150 130 110 90 70 5
Page 23 and 24: 22 Ved utgangen av året ble 213 mi
Page 25 and 26: 14 12 10 8 6 4 2 0 24 til avlønnin
Page 27 and 28: 26 gjort i løpet av året. Tallene
Page 29 and 30: 28 Bank skal motta for å forvalte
Page 31 and 32: 30 I henhold til lov om statens rev
Page 33 and 34: 32 T E M A A R T I K K E L 1 . . .
Page 53: 52 T E M A A R T I K K E L 4 . . .
Page 59 and 60: 58 www.norges-bank.no Tidligere pub
Page 61 and 62: 60 Mandat for forvaltningen Lov om
Page 63 and 64: 62 Retningslinjer for miljøportef
Page 65 and 66: 64 Aksjebeholdninger pr. 31. desemb
Page 77 and 78: 76 Obligasjoner pr. 31. desember 20
Page 79 and 80: 78 Obligasjoner pr. 31. desember 20
Page 81 and 82: 80 Ord og uttrykk ADR American Depo
Page 83 and 84: 82 Korrelasjon Korrelasjonen mellom
Page 85 and 86: ISSN 1501-2794 Designmal: GRID Stra
show all

Les rapporten - NBIM

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?