Les rapporten - NBIM

More documents

Recommendations

Info

påløper det ekstraordinære transaksjonskostnader når nye midler skal plasseres i markedene, og når Finansdepartementet endrer fondets referanseportefølje. Petroleumsfondet betaler videre skatt på aksjeutbytte i en rekke land. Ingen av disse kostnadskomponentene trekkes fra når indeksleverandøren beregner avkastningen på referanseporteføljen. Ekstraordinære transaksjonskostnader og skattekostnader kan på grunn av den store tilførselen av nye midler utgjøre betydelige beløp, og dermed ha stor betydning for hvordan man måler meravkastningen i forvaltningen. I tabell 4 er det – som i tidligere årsberetninger – korrigert for skatt på aksjeutbytte og transaksjonskostnader i forbindelse med endringer i referanseporteføljen for renteforvaltningen. Disse komponentene utgjorde til sammen 0,12 prosent av totalporteføljen. Med disse korreksjonene er brutto meravkastning i forvaltningen av Petroleumsfondet i 2003 på 0,59 prosentpoeng. I beløp utgjorde brutto meravkastning om lag 3,6 milliarder kroner. Av dette er de estimerte ekstraordinære transaksjonskostnadene i renteporteføljen anslått til om lag 421 millioner kroner, mens skattekostnadene i aksjeporteføljen utgjorde om lag 339 millioner kroner. Det er ikke tatt hensyn til transaksjonskostnader i forbindelse med endring av referanseporteføljen for aksjeforvaltningen som følge av at Finansdepartementet endret regionfordelingen av referanseporteføljen, og for kostnader ved endringer i referanseporteføljen fra FTSE. Disse kostnadene er beregnet til 0,14 prosent av aksjeporteføljen i 2003, og er i hovedsak påløpt i den interne aksjeforvaltningen. Tabell 5 viser at både aksje- og renteforvaltningen bidrog positivt til meravkastningen i 2003. På aksjesiden bidrog den eksterne forvaltningen mest, mens på rentesiden var det om lag likt bidrag fra ekstern og intern forvaltning. Brutto meravkastning er sammenlignbar med den meravkastning andre forvaltere rapporterer. Den gir imidlertid ikke uttrykk for Norges Banks netto bidrag til forvalt- F ORVALTNING AV STATENS PETROLEUMSFOND ÅRSRAPPORT 2003 15 Metodegrunnlag for avkastningsberegningene 1 Avkastningsberegningene følger internasjonale standarder. Avkastningen på Petroleumsfondets porteføljer beregnes etter markedsverdiprinsippet, det vil si at porteføljenes inngangs- og utgangsverdier verdsettes til de aktuelle markedspriser ved henholdsvis beregningsperiodens begynnelse og slutt. I avkastningsberegningene er rentekostnader/-inntekter, aksjeutbytte, kildeskatt, beholdningsendringer og verdipapirprisendringer periodisert. Handledato benyttes ved periodisering av inngåtte, ikke oppgjorte transaksjoner. Avkastningen sammenlignes med avkastningen på den fastsatte referanseporteføljen. Differanseavkastningen framkommer som en aritmetisk differanse mellom den faktiske porteføljen og referanseporteføljen. Innbetalinger til Petroleumsfondet og overføringer mellom aksje- og renteporteføljene i fondet gjøres normalt bare siste virkedag i hver måned. Avkastningen for hver måned kan da enkelt beregnes ved å se på endringene i markedsverdi. For lengre perioder, som kvartals-, års- og hittil i år avkastning, benyttes geometrisk avkastning. Det vil si at avkastningsindeksene for hver delperiode multipliseres. Denne avkastningen er således en tidsvektet avkastning av de enkelte måneders avkastning. ningsresultatet. Petroleumsfondet kunne ha vært forvaltet passivt, med en portefølje som hele tiden ble holdt svært nær referanseporteføljen. Norges Bank har i stedet valgt å drive aktiv forvaltning, som gir noe høyere kostnader, men også høyere avkastning. Verdiskapingen ved aktiv forvaltning, som er beregnet i tabell 6, er et mål for hvilket netto bidrag dette valget har gitt til fondets avkastning i 2003. Ved passiv indeksering av porteføljen ville Petroleumsfondet ha et minimum av driftskostnader i forvaltningen. Nor- Avkastningen beregnes både i norske kroner og i lokal valuta. Den totale avkastningen i norske kroner beregnes på grunnlag av summer av markedsverdiene for alle enkeltvalutaer målt i norske kroner. WM/Reuters valutakurser 2) benyttes ved omregning fra lokal valuta til norske kroner. Referanseporteføljens kroneavkastning beregnes som den geometriske differansen mellom avkastningen i norske kroner og lokal valuta, målt i referanseporteføljens valutafordeling. Den forteller hvor mye kronen har appresiert/depresiert målt mot referanseporteføljens valutafordeling. Avkastningsberegningene utføres i separate modeller som avstemmes mot regnskapssystemet. Avvik i beregnet avkastning mellom avkastningsmodellene og regnskapet forekommer på grunn av ulike vurderingsprinsipper, for eksempel i behandlingen av pengemarkedsplasseringer og av ikke tilbakebetalt kildeskatt. I regnskapet blir det dessuten foretatt avsetninger til dekning av godtgjøringen til Norges Bank. 1 For en mer detaljert framstilling av avkastningsberegningene henvises det til ”Forvaltning av Statens petroleumsfond. Årsrapport 1999 – Temaartikkel 2”. 2 WM/Reuter Closing Spot Rates, fastsettes klokken 16:00 London-tid. male driftskostnader ved indeksering kan beregnes på grunnlag av kostnader i en gruppe av sammenlignbare fond, se rammen i avsnitt 7. For Petroleumsfondet kan disse normale forvaltningskostnadene ved indeksering anslås til 0,04 prosent av totalporteføljen. Anslaget er forsiktig ved at det ligger under mediankostnadene i sammenligningsgruppen. I 2003 utgjorde totale forvaltningskostnader 0,10 prosent, det vil si at kostnader knyttet til aktiv forvaltning anslås til 0,06 prosent.
16 Utlån av verdipapirer Norges Bank har inngått avtaler om utlån av verdipapirer. Dette er et ledd i vanlig porteføljeforvaltning. Formålet med slike avtaler er å oppnå en ekstra avkastning på verdipapirer som ligger deponert i Norges Banks depotinstitusjoner. Verdipapirer lånes ut mot en avgift til internasjonale banker og finansforetak. Som sikkerhet for slike utlån mottar Norges Bank kontanter eller rentebærende verdipapirer med høy kredittverdighet. Sikkerhet i form av kontanter reinvesteres med lav kredittrisiko etter nærmere avtalte retningslinjer. Norges Bank har inngått en utlånsavtale for aksjer og rentepapirer med J.P. Morgan Chase Bank, og to utlånsavtaler for rentepapirer med State Street Bank & Trust og Dresdner Bank AG. Alle disse avtalene inneholder bestemmelser som sikrer Norges Banks Ved passiv indeksering ville det i tillegg til driftskostnadene ha påløpt transaksjonskostnader når innholdet av verdipapirer i referanseporteføljen endres. En av verdens største indeksforvaltere, Barclays Global Investors, har beregnet de normale årlige transaksjonskostnadene ved å følge den aksjeindeksen Petroleumsfondet benytter til 0,07 prosent av aksjeporteføljen, eller 0,03 prosent av Petroleumsfondets totalportefølje. Kostnadene ved å følge renteindeksen er ikke interesser dersom låntakeren av verdipapirer ikke kan levere dem tilbake, og dersom den sikkerhet som er stilt for utlånet, ikke er tilstrekkelig til å dekke tapene. I 2003 var Norges Bank inntekter på utlån av aksjer 205 millioner kroner. Bidraget til avkastningen var 6,8 basispunkter av aksjeporteføljen. I gjennomsnitt var om lag 10 prosent av aksjeporteføljen lånt ut. Inntektene fra de to utlånsprogrammene for rentepapirer utgjorde til sammen 74 millioner kroner. Bidraget til avkastningen var 1,7 basispunkter av renteporteføljen. I gjennomsnitt var om lag 15 prosent av rentepapirporteføljen lånt ut. I tillegg er det inntekter fra øvrige utlånsaktiviteter på rentesiden på til sammen 33 millioner kroner. beregnet på samme måte, men Norges Bank anslår dem til 0,02 prosent, eller 0,01 prosent av Petroleumsfondets totalportefølje. Normale transaksjonskostnader for å vedlikeholde indekseringen utgjør altså hvert år om lag 0,04 prosent av totalporteføljen. På den annen side ville man også ved passiv forvaltning ha hatt en del utlånsinntekter fra verdipapirene i porteføljen. Inntektene fra utlån av verdipapirer utgjorde i 2003 0,04 prosent av totalpor- Tabell 7: Avkastningen av Petroleumsfondets totale portefølje i prosent for 2003 målt mot ulike referansevalutaer Avkastning målt mot: Totalporteføljen (inkl. Miljøfondet) Referanseporteføljens valutakurv 12,59 Importveid valutakurv 10,92 Amerikanske dollar 24,92 Euro 3,93 Norske kroner 19,96 teføljen, hvorav 0,03 prosentpoeng også kunne kommet ved passiv forvaltning. Med disse korreksjonspostene er netto verdiskaping ved aktiv forvaltning i 2003 beregnet til 0,54 prosentpoeng. I beløp utgjør det om lag 3,2 milliarder kroner. Tabell 7 viser avkastningen av Petroleumsfondets totale portefølje i ulike valutaer. Medregnet Miljøfondet var avkastningen målt i valutakurven 12,59 prosent, mens den målt i kroner var 19,96 prosent. Forskjellen skyldes at valutakurven ble 6,54 prosent mer verdt i norske kroner i løpet av 2003. Regnet i euro var avkastningen 3,93 prosent, mens avkastningen i dollar var positiv med 24,92 prosent. Det skyldes at dollaren svekket seg mot de fleste andre valutaer i 2003.
Page 1 and 2: Mai 03 Forvaltning av Statens petro
Page 3 and 4: 2 Statens petroleumsfond - nøkkelt
Page 5 and 6: 4 1000 900 800 700 600 500 400 300
Page 7 and 8: 130 120 110 100 90 6 Tabell 3: Norg
Page 9 and 10: 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20
Page 11 and 12: 10 1. Mandat Finansdepartementet ha
Page 13 and 14: 12 2. Hovedtall for avkastningen i
Page 15: 14 Tabell 4: Avkastningen av Petrol
Page 19 and 20: 190 180 170 160 150 140 130 120 110
Page 21 and 22: 230 210 190 170 150 130 110 90 70 5
Page 23 and 24: 22 Ved utgangen av året ble 213 mi
Page 25 and 26: 14 12 10 8 6 4 2 0 24 til avlønnin
Page 27 and 28: 26 gjort i løpet av året. Tallene
Page 29 and 30: 28 Bank skal motta for å forvalte
Page 31 and 32: 30 I henhold til lov om statens rev
Page 33 and 34: 32 T E M A A R T I K K E L 1 . . .
Page 59 and 60: 58 www.norges-bank.no Tidligere pub
Page 61 and 62: 60 Mandat for forvaltningen Lov om
Page 63 and 64: 62 Retningslinjer for miljøportef
Page 65 and 66: 64 Aksjebeholdninger pr. 31. desemb
Page 67 and 68:
66 Aksjebeholdninger pr. 31. desemb
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
76 Obligasjoner pr. 31. desember 20
Page 79 and 80:
78 Obligasjoner pr. 31. desember 20
Page 81 and 82:
80 Ord og uttrykk ADR American Depo
Page 83 and 84:
82 Korrelasjon Korrelasjonen mellom
Page 85 and 86:
ISSN 1501-2794 Designmal: GRID Stra
show all

Les rapporten - NBIM

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?