Les rapporten - NBIM

More documents

Recommendations

Info

100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 grensen på 1,5 prosentpoeng som Finansdepartementet har satt for risikotakingen i Norges Banks forvaltning. Faktisk relativ volatilitet er beregnet i ettertid ut fra hvor mye den faktiske differanseavkastningen har variert i siste tolvmånedersperiode. De to målene viser svært forskjellig nivå på risikotakingen i 2000, da aksjemarkedene svingte mye. I de tre siste årene viser målene om lag samme grad av risikotaking. Informasjonsraten er et vanlig mål på dyktighet i kapitalforvaltning. Den kan beregnes som forholdstallet mellom den årlige brutto meravkastningen og den faktiske relative volatiliteten. Informasjonsraten viser med andre ord hvor høy meravkastning man får igjen for hver risikoenhet. For perioden 1998-2003 har Petroleumsfondet hatt en gjennomsnittlig informasjonsrate på 1,06. Norges Bank har som mål for forvaltningen at forholdstallet skal være høyere enn 0,25. I en egen temaartikkel i denne årsberetningen er det en detaljert gjennomgang av resultatene fra aktiv forvaltning i denne perioden. Intern og ekstern forvaltning Figur 7 viser noen nøkkeltall om forholdet mellom intern og ekstern forvaltning av Petroleumsfondet i de to siste årene. Som gjennomsnitt for 2003 ble om lag 72 prosent av fondet forvaltet internt 2002 2003 2002 2003 2002 2003 Portefølje Kostnader Aktiv risiko Figur 7: Fordeling av portefølje, forvaltningskostnader og aktiv risiko* mellom intern og ekstern forvaltning 2002 – 2003. Prosent F ORVALTNING AV STATENS PETROLEUMSFOND ÅRSRAPPORT 2003 7 i Norges Bank. Kostnadene ved den interne forvaltningen utgjorde om lag 43 prosent av de samlede forvaltningskostnadene. Den interne forvaltningen stod for om lag 42 prosent av den samlede risikoen knyttet til aktiv forvaltning. Andelen av ekstern forvaltning har økt noe i volum fra 2002 til 2003, mens risikotakingen i ekstern- og internforvaltningen er uendret. Eksterne forvaltere står for mer enn halvparten av den aktive risikotakingen, mens de forvalter 28 prosent av midlene. Den eksterne forvaltningen er dyrere enn den interne. Noe av forklaringen er at aktiv forvaltning er klart dyrere enn indeksforvaltning. En annen viktig forklaring er at stordriftsfordeler tilsier at intern forvaltning av store porteføljer kan være billigere enn å kjøpe forvaltningstjenester i markedet. Norges Banks strategi er å la eksterne forvaltere med spesialisert kompetanse stå for mye av den samlede aktive risikotakingen, mens banken gjennom sin internforvaltning prøver å utnytte de stordriftsfordeler som følger av fondets størrelse, og i tillegg drive aktiv forvaltning på enkelte områder. Figur 8 viser at tallet på eksterne mandater har økt raskt. Ved utgangen av 2003 hadde 24 ulike eksterne forvaltere til sammen 46 ulike mandater. Ekstern Intern * Det finnes ingen abso lutt korrekt måte å be regne fordelingen av aktiv risiko på. For delingen i figuren bygger på en summering av risikoen (VaR) i interne og eksterne mandater, uten hensyn til korrelasjon mellom de ulike mandatene. 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Størrelsen av Petroleumsfondet i et internasjonalt perspektiv Ved utgangen av 2003 var markedsverdien av Petroleumsfondets internasjonale portefølje på 845 milliarder kroner. Siden dette er en formue, blir det misvisende å sammenligne størrelsen med for eksempel årlige statsutgifter eller årlig verdiskaping i Norge. Man kan imidlertid se på hvor mye av Petroleumsfondet som kan brukes årlig, uten at realverdien av formuen går ned. Om man, som i regjeringens handlingsregel for bruk av petroleumsinntekter, legger til grunn 4 prosent som et anslag på langsiktig realavkastning, tilsvarer dette om lag 5 prosent av utgiftene på statsbudsjettet for 2003. Petroleumsfondet er blitt stort også sammenlignet med de største fondene internasjonalt. I figur 9 sammenlignes Petroleumsfondet med det største pensjonsfondet i Amerika og de to største i Europa. Både det største europeiske fondet (ABP fra Nederland) og det største amerikanske fondet (CALPERS fra California) var ved utgangen av 2003 fortsatt større enn Petroleumsfondet, men forskjellen ble mindre i løpet av 2003. På den annen side var Petroleumsfondet omtrent dobbelt så stort som det nest største pensjonsfondet i Europa (PGGM fra Nederland). Sammenlignet med de største kapitalforvalterne i verden er imidlertid Petroleumsfondet ikke blant de største. Noen få forvaltere har en kapital på rundt 1500 milliarder dollar. Antall forvaltere Antall mandater 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Figur 8: Antall eksterne forvaltere og antall eksterne forvaltningsmandater pr. 31.12 1998-2003
200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 8 Tabell 4: Petroleumsfondets eierandel i rentemarkedene ved utgangen av årene 1998-2003, i prosent av markedskapitaliseringen i Lehman-indeksene 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Statspapirer Europa 0,12 0,18 0,38 0,74 0,67 0,56 Amerika 0,11 0,17 0,36 0,74 0,39 0,44 Asia og Oseania 0,10 0,11 0,20 0,45 0,19 0,24 Andre offentlige verdipapirer Europa - - - - 0,57 0,56 Amerika - 0,29 0,29 Asia og Oseania - - - - 0,16 0,00 Pantesikrede verdipapirer Europa - - - - 0,45 0,56 Amerika - - - - 0,08 0,07 Asia og Oseania - - - - 0,00 0,00 Selskapspapirer Europa - - - - 0,34 0,56 Amerika - - - - 0,25 0,46 Asia og Oseania - - - 0,00 0,00 Figur 10 viser Petroleumsfondets gjennomsnittlige eierandeler for børsnoterte aksjer i tre geografiske regioner, beregnet som andel av markedsverdien av de selskaper som inngår i FTSE-indeksen i de land der Petroleumsfondet er plassert. Ved utgangen av 2003 var den gjennomsnittlige eierandelen i europeiske selska- ABP, Nederland (31.12.03) Milliarder USD CALPERS, USA (31.10.03) Petroleumsfondet (31.12.03) PGGM (31.12.03) Figur 9: Størrelsen på Statens petroleumsfond i forhold til andre store internasjonale fond. Markedsverdier i milliarder amerikanske dollar. Kilde:Fondenes nettsteder og Norges Bank per i underkant av 0,5 prosent. Tabell 4 viser fondets eierandeler i de ulike rentemarkedene i hver av de tre geografiske regionene, regnet som andel av de papirer som inngår i Lehman Global Aggregate-indeksen i de valutaer fondet er plassert i. Av statspapirmarkedene er eierandelen høyest i Europa, der 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 fondet ved utgangen av 2003 eier om lag 0,6 prosent av alle utestående papirer. Andelen i Amerika er 0,4 prosent. Ved utgangen av året var innfasingen av ikkestatsgaranterte rentebærende verdipapirer fullført. Amerika Europa Asia Total 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Figur 10: Petroleumsfondets eierandeler i aksjemarkedene, i prosent av markedskapitaliseringen i FTSE-indeksene Kilde: FTSE og Norges Bank
Page 1 and 2: Mai 03 Forvaltning av Statens petro
Page 3 and 4: 2 Statens petroleumsfond - nøkkelt
Page 5 and 6: 4 1000 900 800 700 600 500 400 300
Page 7: 130 120 110 100 90 6 Tabell 3: Norg
Page 11 and 12: 10 1. Mandat Finansdepartementet ha
Page 13 and 14: 12 2. Hovedtall for avkastningen i
Page 15 and 16: 14 Tabell 4: Avkastningen av Petrol
Page 17 and 18: 16 Utlån av verdipapirer Norges Ba
Page 19 and 20: 190 180 170 160 150 140 130 120 110
Page 21 and 22: 230 210 190 170 150 130 110 90 70 5
Page 23 and 24: 22 Ved utgangen av året ble 213 mi
Page 25 and 26: 14 12 10 8 6 4 2 0 24 til avlønnin
Page 27 and 28: 26 gjort i løpet av året. Tallene
Page 29 and 30: 28 Bank skal motta for å forvalte
Page 31 and 32: 30 I henhold til lov om statens rev
Page 33 and 34: 32 T E M A A R T I K K E L 1 . . .
Page 59 and 60:
58 www.norges-bank.no Tidligere pub
Page 61 and 62:
60 Mandat for forvaltningen Lov om
Page 63 and 64:
62 Retningslinjer for miljøportef
Page 65 and 66:
64 Aksjebeholdninger pr. 31. desemb
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
76 Obligasjoner pr. 31. desember 20
Page 79 and 80:
78 Obligasjoner pr. 31. desember 20
Page 81 and 82:
80 Ord og uttrykk ADR American Depo
Page 83 and 84:
82 Korrelasjon Korrelasjonen mellom
Page 85 and 86:
ISSN 1501-2794 Designmal: GRID Stra
show all

Les rapporten - NBIM

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?