Les rapporten - NBIM

More documents

Recommendations

Info

6 5 4 3 2 1 0 Des.02 3. Renteforvaltningen 3.1 Utviklingen i rentemarkedene Rentene på statspapirer med omtrent ti års løpetid steg med om lag 0,4 prosentpoeng i både USA, Storbritannia og Japan i løpet av året. I eurolandene var tiårsrenten om lag uendret. Med unntak for Japan ligger rentenivået i alle hovedregionene i intervallet 4,25-4,75 prosent. I Japan var tiårsrenten på 1,35 prosent ved utgangen av 2003. Figur 2 viser at tiårs-rentene hadde en fallende utvikling i første del av året, mens de steg i andre halvår. Det var små variasjoner i økonomenes anslag på inflasjonen i hovedmarkedene gjennom 2003. Anslagene for USA varierte fra 2,1 prosent til 2,5 prosent, mens anslagene for euro-området var på om lag 2 prosent gjennom hele året. Anslagene for Japan varierte mellom –0,5 prosent og –0,8 prosent fram til sommeren for så å øke til –0,2 ved årets slutt. Den faktiske inflasjonen i USA falt fra i overkant av 2 prosent i begynnelsen av 2003 til noe under 2 prosent i slutten av året. Det var fallende prisvekst i USA for de fleste vare- og servicegrupper. Prisnedgangen var sterkest for varige forbruksgoder og spesielt for biler og datautstyr. Grunnen til dette er at produktivitetsveksten har vært meget sterk i disse sektorene av amerikansk industri. I tillegg er konkurransen fra importerte varer sterk i denne delen av økonomien. Inflasjonen knyttet til tjenester har også vært fallende, om enn ikke med samme styrke som for varige goder. Prisveksten i servicesektoren er mer knyttet til lønnsveksten, ettersom arbeidskraft er hovedkomponenten i produktene i denne Jan.03 Feb.03 Mar.03 Apr.03 Mai.03 Jun.03 Figur 2: Utviklingen i de viktigste rentemarkedene i 2003. Rentene på tiårs statspapirer. Prosent pr. år Kilde: JP Morgan Jul.03 Aug.03 Sep.03 F ORVALTNING AV STATENS PETROLEUMSFOND ÅRSRAPPORT 2003 17 Innfasing av ikke-statsgaranterte rentebærende verdipapirer Fra februar 2002 forandret Finansdepartementet referanseporteføljen for rentebærende verdipapirer. Referanseporteføljen gikk fra bare å inneholde statspapirer til også å inkludere andre rentepapirer utstedt av offentlig sektor, internasjonale organisasjoner, private selskaper og pantesikrede verdipapirer. Innfasingen pågikk gjennom 2002 og 2003 og ble fullført i desember 2003. Innfasingen av ikke-statsgaranterte rentepapirer medførte kjøp for om lag 219 milliarder kroner, hvorav 82 milliarder kroner i 2003. Tre fjerdedeler av totale kjøp i 2003 av ikke-statsgaranterte rentepapirer var kjøp av rentepapirer utstedt av private selskaper, en femte del var kjøp av pantesikrede gruppen. Et svakt arbeidsmarked de senere år har bidratt til lav lønnsvekst. En svakere dollar har ennå ikke ført til noen vesentlig oppgang i importprisene. Dette har delvis sin årsak i at mye av importen til USA kommer fra land i Asia som i stor utstrekning har holdt sine valutaer stabile mot dollar. Disse asiatiske landene har et stort overskudd på handelsbalansen med USA. I tillegg har det strømmet dollar inn til disse landene for å finansiere de store direkte investeringene, spesielt i Kina. Sammen med valutaintervensjoner der sentralbankene har kjøpt dollar for lokal valuta, har dette ført til at sentralbankene Okt.03 GPB EURO USD JPY Nov.03 Des.03 105 104 103 102 101 100 99 98 97 Des.02 Jan.03 Feb.03 Mar.03 rentepapirer, og resten var kjøp av rentepapirer utstedt av internasjonale organisasjoner. Innfasingen har medført ekstraordinære transaksjonskostnader. Dette gjelder særlig for kjøp av rentepapirer utstedt av private selskaper, der hvert enkelt lån er betydelig mindre enn statspapirlån og således er mindre likvid. De ekstraordinære transaksjonskostnadene for det totale kjøp av ikkestatsgaranterte rentepapirer gjennom hele innfasingsperioden er beregnet til ca. 900 millioner kroner, herav om lag 420 millioner kroner i 2003. Ved utgangen av 2003 er hele innfasingen til markedsverdivekter mellom statspapirer og ikke-statsgaranterte rentebærende verdipapirer fullført. i Asia har hatt et stort overskudd av dollar. Sentralbankene har i stor grad kjøpt amerikanske statspapirer. Det har derfor ikke vært vanskelig å finne kjøpere som har vært villig til å finansiere de stadig større underskudd på statsfinansene i USA, selv til en lav rente. Figur 3 viser at statsobligasjonsinvesteringer i Asia/Oseania hadde negativ avkastning over året, mens tilsvarende investeringer i USA og Europa hadde en positiv avkastning på mellom 2 og 3 prosent. Rentedifferansen mellom kreditt- og statspapirer er blitt kraftig redusert i løpet av 2003 (jf. figur 4). Dette har sammenheng med at bedriftene har redusert Apr.03 Mai.03 Figur 3: Verdiutviklingen på Lehman Global Aggregates statspapirindekser i hovedmarkedene i 2003 (31.12.2002 = 100) Kilde: Lehman Live Jun.03 Jul.03 Aug.03 Sep.03 Europa Okt.03 USA Asia / Oseania Nov.03 Des.03
190 180 170 160 150 140 130 120 110 100 90 18 Eksterne renteforvaltere pr 31.12.2003 Ved utgangen av året forvaltet ni eksterne renteforvaltere med tolv mandater en forvaltningskapital på til sammen 43 milliarder kroner. Globale rente- og valutamandater: Bridgewater Associates Inc Morgan Stanley Investment Management Pareto Partners Mandater for pantesikrede rentepapirer i USA : Hyperion Capital Management Inc. Lincoln Capital Management Company Merrill Lynch Investment kostnadene betydelig de siste årene. En bedret etterspørsel etter bedriftenes produkter kombinert med lavere kostnader har økt inntjeningen i bedriftene. Økt inntjening har sammen med lave investeringer økt kontantstrømmen i de fleste bedrifter. Økt kontantstrøm betyr større sikkerhet for långiverne og lavere renteforskjeller i markedet. Kredittspreadene har sunket jevnt over året til tross for svingninger i aksje- og rentemarkedene. Figur 5 viser hvordan bidragene til renteavkastningen regnet mot valutakurven fordelte seg på de valutaer som Petroleumsfondets midler investeres i. Det Jan.03 Feb.03 Figur 4: Differansen mellom renten på kreditt*- og statspapirer (kredittspreaden) i USA 2003. Prosentpoeng * Selskapspapirer med kredittrating AAA fra Standard&Poor’s Kilde: Lehman Live Mar.03 Apr.03 Mai.03 Jun.03 Jul.03 Aug.03 Sep.03 Management Putnam Advisory Company LLC State Street Global Advisors TCW Asset Management Company Risikonivået er avtalt særskilt for hvert enkelt mandat. Rente- og valutamandatene er globale mandater med tilnærmet samme investeringsunivers som den interne renteforvaltningen. De øvrige mandatene gjelder pantesikrede rentepapirer i USA. Fra 2002 utgjør dette markedet en betydelig del av Petroleumsfondets referanseportefølje. Men disse rentepapirene har andre risikoegenskaper enn ordinære rentepapirer, og Norges Bank har derfor valgt å overlate forvaltningen av amerikanske pantesikrede rentepapirer til eksterne forvaltere. klart største positive bidraget kom fra investeringene i eurolandene. Bidragene fra de øvrige valutaområdene var små. Det negative bidraget fra investeringer i amerikanske dollar skyldes at den valutaen har sunket i verdi mot de øvrige valutaene i kurven Figur 6 viser at avkastningen på rentepapirer i 2003 var på vel halvparten av gjennomsnittlig nivå for de 24 siste årene. Tidlig i 1980-årene var det uvanlig høye inflasjonsrater og rentenivåer. De seneste årene har vært preget av et mye lavere nivå både på inflasjon og renter, og den nominelle avkastningen på rente- Okt.03 Nov.03 Des.03 7 6 5 4 3 2 1 0 -1 -2 Euro-landene Canada Storbritannia papirer må derfor i gjennomsnitt ventes å bli lavere framover enn hva den var tidlig i perioden. 3.2 Gjennomføringen av renteforvaltningen Markedsverdien av Petroleumsfondets renteportefølje steg i 2003 fra 378 milliarder kroner til 484 milliarder ved slutten av året. I løpet av året ble porteføljen tilført 64 milliarder kroner i nye midler. Positiv avkastning i rentemarkedene og en svakere norsk krone i forhold til investeringsvalutaene bidrog til verdiøkningen. Innfasingen av ikke-statsgaranterte rentebærende verdipapirer i Petroleumsfondet har i 2003 ført til store endringer i sammensetningen av renteporteføljen. Det er lagt stor vekt på å fase inn ikkestatsgaranterte verdipapirer på en kostnadseffektiv måte. Transaksjonskostnadene er systematisk blitt målt mot estimerte referansekostnader. Om lag 90 prosent av renteporteføljen har vært forvaltet internt i Norges Bank. Forvaltningen er delt mellom to hovedområder. På den ene siden arbeides det med indeksering og med aktiv forvaltning som er direkte relatert til indekseringsoppgaven. Slik utvidet indeksering har som mål å vedlikeholde en portefølje som ligger svært nær referanseporteføljen, og samtidig utnytte spesielle prisingssituasjoner til å oppnå meravkastning. Indekseringen utføres i tre delporteføljer, for henholdsvis statsgaranterte rentepapirer, rentepapirer utstedt av private selskaper og pantesikrede rentepapirer. De tre delporteføljene indekseres internt, med unntak for pantesikrede rentepapirer i USA, som forvaltes eksternt. Danmark Sverige Figur 5: De enkelte lands bidrag til renteavkastningen målt i prosent mot valutakurven i 2003 Australia New Zealand Sveits Singapore Japan USA
Page 1 and 2: Mai 03 Forvaltning av Statens petro
Page 3 and 4: 2 Statens petroleumsfond - nøkkelt
Page 5 and 6: 4 1000 900 800 700 600 500 400 300
Page 7 and 8: 130 120 110 100 90 6 Tabell 3: Norg
Page 9 and 10: 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20
Page 11 and 12: 10 1. Mandat Finansdepartementet ha
Page 13 and 14: 12 2. Hovedtall for avkastningen i
Page 15 and 16: 14 Tabell 4: Avkastningen av Petrol
Page 17: 16 Utlån av verdipapirer Norges Ba
Page 21 and 22: 230 210 190 170 150 130 110 90 70 5
Page 23 and 24: 22 Ved utgangen av året ble 213 mi
Page 25 and 26: 14 12 10 8 6 4 2 0 24 til avlønnin
Page 27 and 28: 26 gjort i løpet av året. Tallene
Page 29 and 30: 28 Bank skal motta for å forvalte
Page 31 and 32: 30 I henhold til lov om statens rev
Page 33 and 34: 32 T E M A A R T I K K E L 1 . . .
Page 59 and 60: 58 www.norges-bank.no Tidligere pub
Page 61 and 62: 60 Mandat for forvaltningen Lov om
Page 63 and 64: 62 Retningslinjer for miljøportef
Page 65 and 66: 64 Aksjebeholdninger pr. 31. desemb
Page 67 and 68: 66 Aksjebeholdninger pr. 31. desemb
Page 69 and 70:
68 Aksjebeholdninger pr. 31. desemb
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
76 Obligasjoner pr. 31. desember 20
Page 79 and 80:
78 Obligasjoner pr. 31. desember 20
Page 81 and 82:
80 Ord og uttrykk ADR American Depo
Page 83 and 84:
82 Korrelasjon Korrelasjonen mellom
Page 85 and 86:
ISSN 1501-2794 Designmal: GRID Stra
show all

Les rapporten - NBIM

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?