0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

[ KONTROLLTYPER, KRIMINALITET OG SAMFUNN ]
per 100 000 innbyggere for ærekrenkelser i Norge i tidsrommet
1921–1971.
3,5
3
2,5
2
1,5
1
0,5
0
1921–23
1927–29
1933–35
1939–41
1945–47
Kilde: Christie (1975, bd. 2, tabell 2.1–2, s. 237–238).
FIGUR 1. Antall domfelte, botlagte og påtalefritatte for ærekrenkelser per
100 000 innbyggere, 3-årige gjennomsnitt, 1921–1971
Det er naturligvis ikke kurvens fallende tendens «i seg selv» som gir
grunnlag for dysterhet, men den meningen han leser inn i, eller tillegger
kurven. Han mener at den viser at mengden av ærekrenkelser
sank dramatisk i nevnte tidsrom, selv om data som ligger til grunn for
kurven er antall straffereaksjoner for slike handlinger. Lenger ut i
boka (s. 34–36) argumenterer han generelt mot slike slutninger, uten
at dette har gyldighet her. Christies begrunnelse for å være så sikker
på at tallet på straffereaksjoner også viser lovbruddsutviklingen for
ærekrenkelsene, lyder i sin helhet slik:
Utviklingen [i straffereaksjoner for ærekrenkelser] kunne skyldes lovendringer.
Men lover endres ikke uten grunn. Det er dessuten ikke skjedd
noen så markante endringer at de fullt ut kan forklare nedgangen. Utviklingen
kunne også skyldes at politiet nå mer enn før henlegger slike saker,
og at folk vet det og derfor gir opp å anmelde ærekrenkelser. Men politiet
ville selvfølgelig ikke henlagt mer nå enn før om ikke noe annet også
105
1951–53
1957–59
1963–65
1969–71