0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning
0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning
0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
[ INNOVASJONSPROSESSER I DEN NORDISKE PERIFERI ]<br />
også av studier av entreprenørskap i offentlig sektor i Storbritannia<br />
(Bartlett & Dibben 2002).<br />
Når det gjelder studier av næringsmessige eller sivile innovasjoner,<br />
altså ut over egen organisasjon, er det så langt utført få studier som<br />
inkluderer kommunen. De studiene som finnes har gjerne enten et<br />
næringsperspektiv, eller det dreier seg om organisering og omstilling i<br />
offentlig sektor. Vår tilnærmingsmåte vil være å ta utgangspunkt i alle<br />
<strong>for</strong>mer <strong>for</strong> nyskapende tiltak som er realisert i kommunen som lokalt<br />
samfunn – både innen<strong>for</strong> og uten<strong>for</strong> kommunen som institusjon.<br />
Samtidig vil vi understreke betydningen av å holde fast ved det kommunale<br />
perspektivet som inntak til å kartlegge innovasjon, ut fra en<br />
<strong>for</strong>ståelse av kommunen som den institusjonen som best er i stand til<br />
å ivareta et totalansvar <strong>for</strong> utviklingen innen<strong>for</strong> det geografiske området<br />
som er definert ved kommunegrensene.<br />
STRUKTURELLE FAKTORER. Ser vi ut over det lokale nivås sosiale og<br />
institusjonelle ressurser, vil det være relevant å vurdere i hvilken grad<br />
det kan være strukturelle faktorer som kan ha betydning <strong>for</strong> <strong>for</strong>ekomsten<br />
av innovasjoner. Noen slike strukturelle trekk kan være mer eller<br />
mindre felles <strong>for</strong> alle periferisamfunn, mens andre kan være til stede i<br />
noen bestemte lokale kontekster. En strukturell faktor som kan tenkes<br />
å be<strong>for</strong>dre innovasjon i periferisamfunnet er tilgangen til moderne<br />
in<strong>for</strong>masjonsteknologi (Internett, e-post, mobiltelefoni) som kan<br />
kompensere <strong>for</strong> avstands- og skalaproblemer. Men på dette området<br />
skjer utviklingen i så stor fart at det er vanskelig å operere med noenlunde<br />
bestandige skiller mellom ulike stedssamfunn når det gjelder<br />
dekningsområder <strong>for</strong> mobiltelefoni og utbygging av ulike typer bredbåndsløsninger.<br />
Andre og mer stabile strukturelle faktorer med antatt<br />
betydning <strong>for</strong> næringsmessig utvikling kan raskt endre «<strong>for</strong>tegn»:<br />
Perifer lokalisering kan bli et pluss når det gjelder <strong>for</strong>utsetninger <strong>for</strong><br />
lokalisering av havbruksanlegg og <strong>for</strong> visse typer turisme – her vil det<br />
være nettopp fravær av visse typer utbygd infrastruktur som øker<br />
attraktiviteten. Når vi skal operasjonalisere strukturelle <strong>for</strong>hold, vil vi<br />
være henvist til å bruke enkle demografiske data – i dette tilfellet med<br />
en antakelse om at større kommuner vil representere mer innovative<br />
miljøer i kraft av sin befolkningsstørrelse enn små kommuner. Fra en<br />
tidligere studie ble det rapportert at kommuner i Vest-Norden (Island,<br />
13