0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

[ INNOVASJONSPROSESSER I DEN NORDISKE PERIFERI ] og ikke minst etnisk tilhørighet i flere av de områdene vi har undersøkt. Fra vår studie har vi sett at kommunene har vært svært aktive i å utvikle nye typer tiltak for å møte nye lokale behov. Det kan dreie seg om bruk av moderne teknologi i undervisning, nye planleggingsmetoder for bosetting av reindriftsfamilier, i utvikling av kunst- og kulturliv, og når det gjelder utvikling av nye og kreative typer servicetiltak for nabolag, for eldre, for personer med funksjonshemninger osv. Her spiller kommunene på lag med egen befolkning, men det legges også stor vekt på nettverk oppover i det politiske systemet som kan bidra til finansiering av forsøks- og innovasjonsvirksomhet. Identitetsdannelse er et nøkkelord når vi analyserer de mange tiltakene innenfor det sivile samfunnet i Nordens periferi. På den sivile arenaen dominerer de nye festivalene som dukker opp – noen med sterk tilknytning til lokal identitet og tradisjon, andre som forsøk på å hente inn fenomener som forbindes med sentrale strøk – som for eksempel en «fjellopera» i finske Kolari kommune. Oppslutningen om denne type nye sivilsamfunnstiltak kan være overveldende – med deltakerantall opp mot 5000 (fiskefestivalen i Enontekiö, urfolksmusikkfestivalen i Kåfjord) – og det er alltid en viss andel utflyttere blant publikum. Også dette faktumet – at utflyttede innbyggere har arenaer å komme tilbake på (ut over familien) – er noe som opplagt befordrer nettverkskontakt som kan komme til nytte i framtidig innovasjonsarbeid. «Nettverking» og kommunens sentrale posisjon er etter vårt syn en fortettet sammenfatning av de faktorer som har størst betydning for lokalt innovasjonsarbeid i Nordens periferi. Når vi framhever disse to faktorene, betyr det ikke at vi undervurderer faktorer som individuelt entreprenørskap eller strukturelle og institusjonelle faktorer. Men innenfor rammen av en flerfaktorforståelse av periferisamfunnets vilkår, vil vi argumentere for en sterkere vektlegging av kommunen som institusjon og nettverksarbeid som arbeidsmåte. Styringsimplikasjonene av våre funn er ikke umiddelbart entydige: Selv om aktørene som driver fram innovasjonene bruker metoder som er velkjente fra litteraturen om regionale innovasjonssystemer, vil det være feil å tale om at vi har identifisert ett eller flere slike systemer i den empirien vi har undersøkt. Vi har å gjøre med geografisk sett svært spredte miljøer, og det dreier seg om miljøer der den kommu- 27
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] nale organisasjon har en dominerende og produktiv rolle i forhold til innovasjonsarbeidet. Både i skala og struktur skiller disse miljøene seg derfor klart fra «regionale innovasjonssystemer» der forskningsog teknologikomponenten står sentralt (jfr. Braczyk, Cooke & Heidenreich 1998). Nettverkene som rammer inn innovasjonene fungerer best som uformelle praksiser, og det er kommunenes evne til å utvise fleksibilitet heller enn å styre etter vedtatte planer og strategier som ser ut til å ha betydning for innovasjonsarbeidet. Men både lokaldemokratiet og utøvelse av nettverksarbeid kan stimuleres gjennom regionale og nasjonale virkemidler. Poenget er at slike virkemidler må ha en «bottom-up»-karakter som gjør at forskjellighet i forutsetninger ikke blir et handikap. Innledningsvis presenterte vi det etterindustrielle periferisamfunnet som sterkt integrert i de enkelte nordiske velferdsstatlige systemer. Det at vi i denne undersøkelsen ser en tydelig innovativ holdning i periferien, betyr på ingen måte at disse samfunnene står på egne ben, frikoplet fra velferdsstatens formaliserte funksjonsmåte. I den grad vi ser en positiv utvikling i periferien, kommer den i høy grad som et resultat av årtier med velferdsstatlig utbygging og betydelige økonomiske overføringer. Denne satsingen har opplagt også bidratt til å dempe den negative befolkningsutviklingen. Av de 21 periferikommunene som har inngått i vår studie, har noen hatt en stabil befolkningsutvikling; for andre er en bratt nedgangskurve på 1990-tallet avløst av en mindre dramatisk nedgang i folketallet etter år 2000. Det er ingen dristig påstand å hevde at det er en forbindelse mellom forekomsten av lokale innovasjoner og den på mange måter sjenerøse tilnærmingen til velferdsbehovene i den nordiske periferi. Så blir utfordringen for det statlige (og regionale) nivå hvordan en kan bygge opp under et best mulig samspill mellom den kommunale virksomhet og den uformelt baserte kreativiteten som utfolder seg lokalt, næringsmessig og i det sivile samfunnet. Noter 1. Empirisk baserer vi oss i stor grad på resultater fra NordRegio-prosjektet «Institutions and Innovations: The Role of the Municipality in the Transformation of the Nordic Periphery» (2003–2004) som ble ledet av Nils Aarsæther. Prosjektet inngår i 2. fase 28
Page 1 and 2: Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4: TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] nnovasjon
Page 7 and 8: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] fornyelse
Page 9 and 10: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] aktivitet
Page 11 and 12: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] kens betyd
Page 13 and 14: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] Færøyene
Page 15 and 16: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] gruppeinte
Page 17 and 18: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] «begivenh
Page 19 and 20: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] Prosessen
Page 21 and 22: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] opptatt av
Page 23 and 24: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] målet om
Page 25: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] støtteord
Page 29 and 30: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] Højrup, T
Page 31 and 32: Nytt navn og fl ere utgaver Søkely
Page 33 and 34: [ HELLEVIK ] Føler familiemedlemme
Page 35 and 36: [ HELLEVIK ] andre verdenskrig og f
Page 37 and 38: [ HELLEVIK ] nelle livsløp og stru
Page 39 and 40: [ HELLEVIK ] Familieoverføringer k
Page 41 and 42: [ HELLEVIK ] SAMFUNNSENDRINGER For
Page 43 and 44: [ HELLEVIK ] Det har også blitt gi
Page 45 and 46: [ HELLEVIK ] flytting til storbyer
Page 47 and 48: [ HELLEVIK ] unge voksne har tilgan
Page 49 and 50: [ HELLEVIK ] andre ord er det lite
Page 51 and 52: [ HELLEVIK ] TABELL 2. Prosent som
Page 53 and 54: [ HELLEVIK ] Trondheim, og bare tre
Page 55 and 56: [ HELLEVIK ] manglet eller kun hadd
Page 57 and 58: [ HELLEVIK ] normer og tradisjoner.
Page 59 and 60: [ HELLEVIK ] Referanser Attias-Donf
Page 61 and 62: UNIVERSITETSFORLAGET Bent Sofus Tra
Page 63 and 64: [ ROTTEM ] Etter den kalde krigen h
Page 65 and 66: [ ROTTEM ] Tabell 1 åpner opp for
Page 67 and 68: [ ROTTEM ] som en enhetlig aktør i
Page 69 and 70: [ ROTTEM ] i støpeskjeen. I det of
Page 71 and 72: [ ROTTEM ] ovenfor er likevel brede
Page 73 and 74: [ ROTTEM ] kan man diskutere hvorvi
Page 75 and 76: [ ROTTEM ] menfaller med de norske.
Page 77 and 78:
[ ROTTEM ] at nordområdene er rele
Page 79 and 80:
[ ROTTEM ] dene sør i Russland er
Page 81 and 82:
[ ROTTEM ] rikspolitikk (og forsvar
Page 83 and 84:
[ ROTTEM ] diet av norsk forsvars-
Page 85 and 86:
[ ROTTEM ] slik karakteristikk av m
Page 87 and 88:
[ ROTTEM ] 13. Se for eksempel Stat
Page 89 and 90:
[ ROTTEM ] Neumann, Iver B. (2002),
Page 91 and 92:
[ OLAUSSEN ] Et av de mest sentrale
Page 93 and 94:
[ OLAUSSEN ] bake. Og den kommer fr
Page 95 and 96:
[ OLAUSSEN ] gitt i det norske krim
Page 97 and 98:
[ OLAUSSEN ] lens grunnlag blir st
Page 99 and 100:
[ OLAUSSEN ] minst to personer for
Page 101 and 102:
[ OLAUSSEN ] inn hos noen ved å br
Page 103 and 104:
[ OLAUSSEN ] neppe riktig at sekund
Page 105 and 106:
[ OLAUSSEN ] hadde forandret seg. A
Page 107 and 108:
[ OLAUSSEN ] Separate data for bost
Page 109 and 110:
[ OLAUSSEN ] tikk er en demokratisk
Page 111 and 112:
[ OLAUSSEN ] Men straffebestemmelse
Page 113 and 114:
[ OLAUSSEN ] Når Christie grunngir
Page 115 and 116:
[ OLAUSSEN ] enn før, men fordi kr
Page 117 and 118:
[ OLAUSSEN ] Kurvene i denne figure
Page 119 and 120:
[ OLAUSSEN ] Social control is foun
Page 121 and 122:
[ OLAUSSEN ] kurve som viser utvikl
Page 123 and 124:
[ OLAUSSEN ] Frostatingsloven. [Oms
Page 125 and 126:
er glad i dem og respekterer betydn
Page 127 and 128:
UNIVERSITETSFORLAGET Tom Christense
Page 129 and 130:
han dr. philos. ved Universitetet i
Page 131 and 132:
tallmateriale på en lettfattelig m
Page 133 and 134:
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
UNIVERSITETSFORLAGET Willy Pedersen
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
KONSULENTER 2006 Her følger en lis
Page 161:
show all

0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?