0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

[ FORELDRES ETABLERINGSSTØTTE: FRA PLIKT TIL FRIVILLIGHET? ] overfor voksne barn som har flyttet hjemmefra kun strekker seg til å hjelpe i nødsfall (tabell 1). Synspunktet innehas av mer enn to tredjedeler blant personer over 18 år. Til tross for ulike interesser i saken – de yngste svarer som potensielle mottakere, de middelaldrende som potensielle givere, mens de eldste kan være opptatt av barnebarnas situasjon – er det stor enighet mellom aldersgruppene i synet på foreldres forpliktelser. Den restriktive holdningen var mindre vanlig i 1993. Da mente litt over halvparten av den voksne befolkningen at barn som har flyttet hjemmefra prinsipielt bør klare seg selv uten hjelp fra foreldrene. Andelen steg innenfor alle aldersgruppene mellom de to tidspunktene. 4 TABELL 1. Prosent som oppgir at voksne barn som har flyttet hjemmefra bør klare seg selv, etter alder og tidspunkt (Gallup 1993 og 2001) Alder 1993 2001 Kohort Kohortendring Aldersendring 18-25 år 53 62 1976-83 9 26-33 år 53 69 1968-75 16 16 34-41 år 49 71 1960-67 18 22 42-49 år 53 72 1952-59 23 19 50-57 år 57 71 1944-51 18 14 58-65 år 62 71 1936-43 14 9 66-73 år 59 67 1928-35 5 8 74-81 år 49 53 1920-27 -6 4 Alle/gjennomsnitt Aldersforskjell 54 68 14 13 13 (eldste minus yngste) -4 -9 Basis fra yngste til eldste aldersgruppe er for 1993: 441, 529, 445, 396, 237, 234, 255 og 134, og for 2001: 226, 314, 372, 294, 252, 200, 168 og 106 Tabell 1 er satt opp som en standard kohortmatrise – det vil si at aldersintervallene på åtte år tilsvarer avstanden mellom de to spørreundersøkelsene. Dette gjør det mulig å lete etter livsfase-, generasjonsog/eller periodeeffekter, for på denne måten å kunne si mer om hva som ligger bak holdningsendringen som har funnet sted. Vi ser at de relativt små holdningsforskjellene mellom aldersgruppene gjelder for begge tidspunktene. Et slikt mønster tyder på at det verken finnes livsfaseeffekter eller generasjonseffekter av særlig betydning i dette holdningsspørsmålet. Samme slutning kan også trekkes av det faktum at kohort- og aldersendringer er forholdsvis like. Med 49
[ HELLEVIK ] andre ord er det lite som indikerer at synet på foreldres forpliktelser endrer seg som en følge av hvor man befinner seg i livssyklusen. Det virker heller ikke som bestemte erfaringer har formet generasjonenes holdninger i dette spørsmålet, og gitt grunnlag for varige forskjeller dem imellom. Utviklingen som har funnet sted fra 1993 til 2001 i synet på foreldres forpliktelser, kan dermed tolkes som en periodeeffekt. Det må ha skjedd samfunnsmessige endringer som påvirker holdningsklimaet i befolkningen som helhet, slik at det har blitt mer vanlig å mene at voksne barn bør greie seg selv etter at de har flyttet hjemmefra. Tendensen er i tråd med at et selvforsørgerideal har fått større utbredelse, og kan også sees som et uttrykk for at forpliktelsesnormene mellom familiemedlemmer er i ferd med å bli svakere. Vi finner et lite unntak fra endringstendensen i de eldste aldersgruppene. I prinsippet skal periodeeffekter virke noenlunde likt i alle aldersgrupper, men at endringene likevel er minst hos de eldste kan forklares med at de er mindre mottakelige for samfunnsstrømninger. I teorier om betydningen av alder for holdningsstabilitet, har hovedsynspunktet vært at det skjer en konsolidering av holdninger med alder og at yngre mennesker derfor er mer bevegelige enn eldre (se for eksempel Jennings 1989). Det er nettopp dette som antas å gi opphav til generasjonsforskjeller. Hvis vi godtar at svaret som gis på holdningsspørsmålet måler foreldres følelse av forpliktelse overfor sine barn, så har denne blitt redusert det siste tiåret. Uttrykt forpliktelse viser seg å ha en klar sammenheng med foreldres tilbøyelighet til faktisk å stille opp økonomisk for barna i etableringsfasen. Dette gjelder både i 1993 og i 2001 (ikke vist i tabell). Holdningsendringen som har funnet sted i foreldregenerasjonen, sammen med korrelasjonen mellom holdning og handling, styrker i utgangspunktet en forventning om å finne en nedgang i omfanget av økonomiske overføringer til unge voksne barn i tiåret fram mot tusenårsskiftet. Dette gjelder imidlertid bare så lenge vi forutsetter at ikke andre hjelpemotiver har vokst i betydning. 5 MINDRE FOREKOMST AV ØKONOMISKE OVERFØRINGER? Innledningsdiskusjonen avledet ulike antakelser om utviklingen i forekomsten av etableringsstøtte fra foreldre de siste tiårene. Større tilgang på 50
Page 1 and 2: Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4: TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] nnovasjon
Page 7 and 8: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] fornyelse
Page 9 and 10: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] aktivitet
Page 11 and 12: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] kens betyd
Page 13 and 14: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] Færøyene
Page 15 and 16: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] gruppeinte
Page 17 and 18: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] «begivenh
Page 19 and 20: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] Prosessen
Page 21 and 22: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] opptatt av
Page 23 and 24: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] målet om
Page 25 and 26: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] støtteord
Page 27 and 28: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] nale organ
Page 29 and 30: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] Højrup, T
Page 31 and 32: Nytt navn og fl ere utgaver Søkely
Page 33 and 34: [ HELLEVIK ] Føler familiemedlemme
Page 35 and 36: [ HELLEVIK ] andre verdenskrig og f
Page 37 and 38: [ HELLEVIK ] nelle livsløp og stru
Page 39 and 40: [ HELLEVIK ] Familieoverføringer k
Page 41 and 42: [ HELLEVIK ] SAMFUNNSENDRINGER For
Page 43 and 44: [ HELLEVIK ] Det har også blitt gi
Page 45 and 46: [ HELLEVIK ] flytting til storbyer
Page 47: [ HELLEVIK ] unge voksne har tilgan
Page 51 and 52: [ HELLEVIK ] TABELL 2. Prosent som
Page 53 and 54: [ HELLEVIK ] Trondheim, og bare tre
Page 55 and 56: [ HELLEVIK ] manglet eller kun hadd
Page 57 and 58: [ HELLEVIK ] normer og tradisjoner.
Page 59 and 60: [ HELLEVIK ] Referanser Attias-Donf
Page 61 and 62: UNIVERSITETSFORLAGET Bent Sofus Tra
Page 63 and 64: [ ROTTEM ] Etter den kalde krigen h
Page 65 and 66: [ ROTTEM ] Tabell 1 åpner opp for
Page 67 and 68: [ ROTTEM ] som en enhetlig aktør i
Page 69 and 70: [ ROTTEM ] i støpeskjeen. I det of
Page 71 and 72: [ ROTTEM ] ovenfor er likevel brede
Page 73 and 74: [ ROTTEM ] kan man diskutere hvorvi
Page 75 and 76: [ ROTTEM ] menfaller med de norske.
Page 77 and 78: [ ROTTEM ] at nordområdene er rele
Page 79 and 80: [ ROTTEM ] dene sør i Russland er
Page 81 and 82: [ ROTTEM ] rikspolitikk (og forsvar
Page 83 and 84: [ ROTTEM ] diet av norsk forsvars-
Page 85 and 86: [ ROTTEM ] slik karakteristikk av m
Page 87 and 88: [ ROTTEM ] 13. Se for eksempel Stat
Page 89 and 90: [ ROTTEM ] Neumann, Iver B. (2002),
Page 91 and 92: [ OLAUSSEN ] Et av de mest sentrale
Page 93 and 94: [ OLAUSSEN ] bake. Og den kommer fr
Page 95 and 96: [ OLAUSSEN ] gitt i det norske krim
Page 97 and 98: [ OLAUSSEN ] lens grunnlag blir st
Page 99 and 100:
[ OLAUSSEN ] minst to personer for
Page 101 and 102:
[ OLAUSSEN ] inn hos noen ved å br
Page 103 and 104:
[ OLAUSSEN ] neppe riktig at sekund
Page 105 and 106:
[ OLAUSSEN ] hadde forandret seg. A
Page 107 and 108:
[ OLAUSSEN ] Separate data for bost
Page 109 and 110:
[ OLAUSSEN ] tikk er en demokratisk
Page 111 and 112:
[ OLAUSSEN ] Men straffebestemmelse
Page 113 and 114:
[ OLAUSSEN ] Når Christie grunngir
Page 115 and 116:
[ OLAUSSEN ] enn før, men fordi kr
Page 117 and 118:
[ OLAUSSEN ] Kurvene i denne figure
Page 119 and 120:
[ OLAUSSEN ] Social control is foun
Page 121 and 122:
[ OLAUSSEN ] kurve som viser utvikl
Page 123 and 124:
[ OLAUSSEN ] Frostatingsloven. [Oms
Page 125 and 126:
er glad i dem og respekterer betydn
Page 127 and 128:
UNIVERSITETSFORLAGET Tom Christense
Page 129 and 130:
han dr. philos. ved Universitetet i
Page 131 and 132:
tallmateriale på en lettfattelig m
Page 133 and 134:
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
UNIVERSITETSFORLAGET Willy Pedersen
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
KONSULENTER 2006 Her følger en lis
Page 161:
show all

0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?