0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

[ INNOVASJONSPROSESSER I DEN NORDISKE PERIFERI ] avhengig av primærnæringer og industri avledet av disse, må ikke overdrives. Offentlig tjenesteyting i kommunal regi har etter hvert blitt et klart økonomisk og sosialt tyngdepunkt i de nordiske periferisamfunn. Fra å være dominert av primærnæringer og tradisjonell foredlingsindustri, har den nordiske periferi i stigende grad blitt samfunn der det offentlige tjenesteapparatet dominerer. Allerede på 1980-tallet var dette blitt realiteten i norsk sammenheng: Serviceyting ble karakterisert som «åttiåras viktigste bygdenæring» (Aasbrenn 1984). Det er ingen grunn til å tro at situasjonen er en annen i dag. Men en studie av Håvard Teigen på samme tidspunkt viste også noe annet: Allerede på midten av 1980-tallet viste det seg at overføringer til individer (ulike former for trygder og pensjoner) utgjorde en langt større andel av den offentlige innsatsen i periferien enn finansieringen av det kommunale tjenesteapparatet (Teigen 1984:70). Avhengighet av «næringer i solnedgang» (jordbruk, skogbruk, fiske og tradisjonell foredlingsindustri) kombinert med gode velferdsstatlige kompensasjonsordninger vil, ut fra et konvensjonelt resonnement, ikke utgjøre noen gunstig basis for innovativ nærings- og samfunnsutvikling. Folk som blir berørt av rasjonalisering og nedleggelser vil oppleve svake insentiver til å involvere seg i innovasjonstiltak: Innenfor rammen av den nordiske velferdsstatsmodellen kan de som opplever tap av arbeidsplass og næringsinntekt nemlig påregne tilstrekkelig støtte til å opprettholde en anstendig levestandard, også om de velger å bli boende etter at grunnlaget for sysselsetting i privat sektor er blitt dramatisk redusert. «Trygdekommunen» er dermed en mulig karakteristikk av periferisamfunn der ikke bare produksjonsarbeidsplasser, men også arbeidsplasser i offentlig sektor, for eksempel gjennom nedlegging av skoler, er blitt en mangelvare. Når vi i tillegg vet at utdanningsnivået i periferien er lavere enn gjennomsnittet, og at gjennomtrekken i nøkkelstillinger innen offentlig administrasjon kan være stor, er det mange odds mot å tenke periferisamfunnet som en mulig arena for innovasjoner. Men dette dystre perspektivet utfordres. I media fortelles til stadighet «suksesshistoriene» om fornyelse og optimisme i enkelte periferisamfunn. Ikke bare i norsk sammenheng, men overalt i Norden rapporteres det om tilfeller av vellykkede nyskapingstiltak i utkantområder, ofte knyttet til forekomsten av ildsjeler og samfunnsentreprenørskap. Enkelttilfeller av 7
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] fornyelse finnes uten tvil, men det spørsmålet vi stiller er om disse tilfellene er unntaket som bekrefter regelen, eller om de kan være uttrykk for en gjennomgående tendens. Det moderne periferisamfunnet, som i nordisk sammenheng for lengst er integrert i velferdsstaten, kan altså tenkes å utvikle seg i høyst forskjellige retninger i en etterindustriell fase. Offentlige støtteordninger kan sannsynligvis fungere både passiviserende og stimulerende i forhold til lokal samfunnsutvikling. ET UTVIDET INNOVASJONSBEGREP Vårt utgangspunkt er et bredt innovasjonsbegrep. Vi har ikke bare vært interessert i de innovasjoner som kan relateres til markedssegmentet og til teknologiutvikling, slik begrepet enten defineres eller tas for gitt i diskurser om regional og lokal utvikling (Isaksen 1993:3; Storper 1997:14). Også nye tiltak innen kommunal tjenesteproduksjon og planlegging, og nyskaping i det sivile samfunn, bør etter vårt syn kunne inkluderes i et innovasjonsbegrep som er relatert til lokal og regional samfunnsutvikling. 2 En begrunnelse for å anvende et bredt innovasjonsbegrep er det faktum at i mindre lokalsamfunn er skillelinjene mellom offentlig, privat og sivil sektor lettere å passere, og i mange tilfeller er aktører fra flere sektorer involvert i lokalt utviklingsarbeid (Højrup 1983; Almås 1995; Nilsen 1998). I forlengelsen av dette resonnementet antar vi at det kan foregå innovative aktiviteter både innenfor den kommunale organisasjonen og i det lokale sivilsamfunnet som kan ha positive virkninger også for det lokale næringslivet. Innovasjoner kan oppstå både innen, og på tvers av, det som til vanlig oppfattes som distinkte sosiale felt eller sektorer. De tre leddene i innovasjonsbegrepet henspeiler på diskurser som akademisk sett gjerne foregår innen henholdsvis økonomisk geografi, statsvitenskap, sosiologi og antropologi. Men nettopp studier av innovasjon kan vise verdien av å operere på tvers av de klassiske disiplingrenser – og vår ambisjon er å utnytte innsikt fra flere fagtradisjoner i forsøket på å identifisere innovasjonspotensialet i periferiens lokalsamfunn. En innovasjon er ikke nødvendigvis en oppfinnelse («invention»). En vellykket, lokalt tilpasset «import» vil vi klassifisere som en innovasjon, men da med vekt på at den nettopp er lokalt tilpasset (Rogers 1998). Om et etablert standardkonsept blir tatt i bruk i en ny lokal 8
Page 1 and 2: Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4: TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] nnovasjon
Page 9 and 10: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] aktivitet
Page 11 and 12: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] kens betyd
Page 13 and 14: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] Færøyene
Page 15 and 16: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] gruppeinte
Page 17 and 18: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] «begivenh
Page 19 and 20: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] Prosessen
Page 21 and 22: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] opptatt av
Page 23 and 24: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] målet om
Page 25 and 26: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] støtteord
Page 27 and 28: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] nale organ
Page 29 and 30: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] Højrup, T
Page 31 and 32: Nytt navn og fl ere utgaver Søkely
Page 33 and 34: [ HELLEVIK ] Føler familiemedlemme
Page 35 and 36: [ HELLEVIK ] andre verdenskrig og f
Page 37 and 38: [ HELLEVIK ] nelle livsløp og stru
Page 39 and 40: [ HELLEVIK ] Familieoverføringer k
Page 41 and 42: [ HELLEVIK ] SAMFUNNSENDRINGER For
Page 43 and 44: [ HELLEVIK ] Det har også blitt gi
Page 45 and 46: [ HELLEVIK ] flytting til storbyer
Page 47 and 48: [ HELLEVIK ] unge voksne har tilgan
Page 49 and 50: [ HELLEVIK ] andre ord er det lite
Page 51 and 52: [ HELLEVIK ] TABELL 2. Prosent som
Page 53 and 54: [ HELLEVIK ] Trondheim, og bare tre
Page 55 and 56: [ HELLEVIK ] manglet eller kun hadd
Page 57 and 58:
[ HELLEVIK ] normer og tradisjoner.
Page 59 and 60:
[ HELLEVIK ] Referanser Attias-Donf
Page 61 and 62:
UNIVERSITETSFORLAGET Bent Sofus Tra
Page 63 and 64:
[ ROTTEM ] Etter den kalde krigen h
Page 65 and 66:
[ ROTTEM ] Tabell 1 åpner opp for
Page 67 and 68:
[ ROTTEM ] som en enhetlig aktør i
Page 69 and 70:
[ ROTTEM ] i støpeskjeen. I det of
Page 71 and 72:
[ ROTTEM ] ovenfor er likevel brede
Page 73 and 74:
[ ROTTEM ] kan man diskutere hvorvi
Page 75 and 76:
[ ROTTEM ] menfaller med de norske.
Page 77 and 78:
[ ROTTEM ] at nordområdene er rele
Page 79 and 80:
[ ROTTEM ] dene sør i Russland er
Page 81 and 82:
[ ROTTEM ] rikspolitikk (og forsvar
Page 83 and 84:
[ ROTTEM ] diet av norsk forsvars-
Page 85 and 86:
[ ROTTEM ] slik karakteristikk av m
Page 87 and 88:
[ ROTTEM ] 13. Se for eksempel Stat
Page 89 and 90:
[ ROTTEM ] Neumann, Iver B. (2002),
Page 91 and 92:
[ OLAUSSEN ] Et av de mest sentrale
Page 93 and 94:
[ OLAUSSEN ] bake. Og den kommer fr
Page 95 and 96:
[ OLAUSSEN ] gitt i det norske krim
Page 97 and 98:
[ OLAUSSEN ] lens grunnlag blir st
Page 99 and 100:
[ OLAUSSEN ] minst to personer for
Page 101 and 102:
[ OLAUSSEN ] inn hos noen ved å br
Page 103 and 104:
[ OLAUSSEN ] neppe riktig at sekund
Page 105 and 106:
[ OLAUSSEN ] hadde forandret seg. A
Page 107 and 108:
[ OLAUSSEN ] Separate data for bost
Page 109 and 110:
[ OLAUSSEN ] tikk er en demokratisk
Page 111 and 112:
[ OLAUSSEN ] Men straffebestemmelse
Page 113 and 114:
[ OLAUSSEN ] Når Christie grunngir
Page 115 and 116:
[ OLAUSSEN ] enn før, men fordi kr
Page 117 and 118:
[ OLAUSSEN ] Kurvene i denne figure
Page 119 and 120:
[ OLAUSSEN ] Social control is foun
Page 121 and 122:
[ OLAUSSEN ] kurve som viser utvikl
Page 123 and 124:
[ OLAUSSEN ] Frostatingsloven. [Oms
Page 125 and 126:
er glad i dem og respekterer betydn
Page 127 and 128:
UNIVERSITETSFORLAGET Tom Christense
Page 129 and 130:
han dr. philos. ved Universitetet i
Page 131 and 132:
tallmateriale på en lettfattelig m
Page 133 and 134:
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
UNIVERSITETSFORLAGET Willy Pedersen
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
KONSULENTER 2006 Her følger en lis
Page 161:
show all

0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?