0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

[ FORSVARET I NORD – AVSKREKKING OG BEROLIGELSE ] under den overordnede forklaringsmodellen realistene legger til grunn. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at Forsvarets militære kapasitet er redusert i en tid hvor alliansen som en sikkerhetspolitisk garantist til en viss grad betviles. Avslutningsvis under dette punktet bør det påpekes at koblingen makt og avskrekking kan relateres til ideer om begrenset konflikt. Gjennom trygging, rask utplassering, overvåking og tilstedeværelse høyner man terskelen for et potensielt angrep. Det vil for eksempel være for risikabelt og kostbart for terrorister å angripe norske mål i nord. Flere vil hevde at det er for slike scenarier Forsvaret har de mest relevante kapasiteter. Forsvaret er der man hevder at faren for en begrenset konflikt er størst. Mye tyder likevel på at makt og avskrekking kun delvis kan hjelpe oss å forstå og forklare norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk i nordområdene. Vi bør derfor utvide analysen å se nærmere på strategien avskrekking ved hjelp av konstruktivistiske verktøy. IDENTITET OG AVSKREKKING Gitt at det vi ser i nord, altså den faktiske politikk, kan beskrives som avskrekking, kan en slik politikk analyseres både som et produkt av maktkamp mellom stater og som en konsekvens av felles oppfatninger/identitet/normer om hva som er passende handling. Her står forholdet mellom avskrekking og konstruktivisme sentralt. Vi kan gå tilbake til ett av de teoretiske resonnement fremmet innledningsvis. Det ble påpekt at suverenitet er en del av en stats identitet. Suverenitet er et definerende kjennetegn. Samtidig er det en del av staters identitet å opptre i henhold til de lover og føringer som realistene postulerer, men ifølge konstruktivistene er disse dynamiske. Wendt (1992) sier: «Anarchy is what states make of it», og forteller oss samtidig at normer for statlig handling er innlemmet i en intersubjektiv forståelsesramme av hva det vil si å være en stat. Uttalelser til flere aktører i den norske forsvarsdebatten kan relateres til et slikt sosialkonstruktivistisk utgangspunkt. Et eksempel kan vi finne fra langtidsproposisjonen for 2005–2008. Her står det følgende: «Samtidig må vi kunne ivareta våre interesser og forpliktelser i egne nærområder, ikke minst i nordområdene» (St.prp. nr. 42 (2003–2004)). Det sentrale ordet er forpliktelser. Med utgangspunkt i en idé om at det forventes i det internasjonale samfunn at vi markerer 77
[ ROTTEM ] at nordområdene er relevante for norsk interesser, stagger man andre aktører fra å ta seg til rette (Eide 2005). Dette resonnementet blir for øvrig også belyst og utdypet under de to neste overskriftene. En deltakelse i internasjonale fora og en henvisning til rådende folkerett er koblet til en stats identitet som suveren og skal fungere avskrekkende på internasjonale aktører med eventuelt fiendtlige hensikter. Dette viser seg ved at hvis en aktør bryter med disse prinsippene, vil denne bli sanksjonert. Ifølge en slik tankegang blir det lagt bånd på staters handlinger med bakgrunn i internasjonale normer (formelle og uformelle). En av de mest sentrale debattantene i norsk forsvarspolitikk, Jacob Børresen, viser også til en slik logikk. Han hevder at «… staten har en forpliktelse, overfor egen befolkning, men også overfor egne omgivelser, til å holde orden i eget hus» (Børresen 2005:20). Dette samtidig som han i all hovedsak eksplisitt tar utgangspunkt i realismens grunnforutsetninger om stater som nyttemaksimerende aktører (Børresen 2004:5). Vi kan foreta en nivådeling: på den ene siden det internasjonale system, og på den andre den nasjonale identitet. Førstnevnte nivå omhandler mer eller mindre anerkjente internasjonale oppfatninger/ normer om hva det vil si å være en stat. Sentralt står dermed gjensidig anerkjennelse. Slike er styrende for Norge, som beskrevet ovenfor. Forholdet mellom identitet og avskrekking står følgelig sentralt. Parallelt finner vi at nasjonale oppfatninger om rolle i det internasjonale samfunnet også påvirker eller konstituerer adferd. 15 Sistnevnte nivå kan en også relatere til norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk i nord rundt århundreskiftet. Sentralt i den norske forsvarsdebatten står oppfatninger om hvordan en bør opptre. Flere har påpekt at det eksisterer en fredsdiskurs i norsk politikk i forhold til omverdenen (Leira 2005). Dette kommer blant annet til uttrykk ved at det ofte framheves av politiske myndigheter at Norge ønsker at folkerettslige prinsipper skal styre internasjonal samhandling. Her ser man også kontinuitet i norsk forsvars- og sikkerhetspolitisk diskurs. En generell og utbredt oppfatning om at Norge er en fredsnasjon finner vi også i Forsvaret, om enn i mindre utstrekning enn i for eksempel UD. Viktig blir dermed igjen de folkerettslige forpliktelser, men man kan også oppleve en kamp mellom ulike oppfatninger om rolle. 16 78
Page 1 and 2:
Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4:
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] nnovasjon
Page 7 and 8:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] fornyelse
Page 9 and 10:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] aktivitet
Page 11 and 12:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] kens betyd
Page 13 and 14:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] Færøyene
Page 15 and 16:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] gruppeinte
Page 17 and 18:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] «begivenh
Page 19 and 20:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] Prosessen
Page 21 and 22:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] opptatt av
Page 23 and 24:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] målet om
Page 25 and 26: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] støtteord
Page 27 and 28: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] nale organ
Page 29 and 30: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] Højrup, T
Page 31 and 32: Nytt navn og fl ere utgaver Søkely
Page 33 and 34: [ HELLEVIK ] Føler familiemedlemme
Page 35 and 36: [ HELLEVIK ] andre verdenskrig og f
Page 37 and 38: [ HELLEVIK ] nelle livsløp og stru
Page 39 and 40: [ HELLEVIK ] Familieoverføringer k
Page 41 and 42: [ HELLEVIK ] SAMFUNNSENDRINGER For
Page 43 and 44: [ HELLEVIK ] Det har også blitt gi
Page 45 and 46: [ HELLEVIK ] flytting til storbyer
Page 47 and 48: [ HELLEVIK ] unge voksne har tilgan
Page 49 and 50: [ HELLEVIK ] andre ord er det lite
Page 51 and 52: [ HELLEVIK ] TABELL 2. Prosent som
Page 53 and 54: [ HELLEVIK ] Trondheim, og bare tre
Page 55 and 56: [ HELLEVIK ] manglet eller kun hadd
Page 57 and 58: [ HELLEVIK ] normer og tradisjoner.
Page 59 and 60: [ HELLEVIK ] Referanser Attias-Donf
Page 61 and 62: UNIVERSITETSFORLAGET Bent Sofus Tra
Page 63 and 64: [ ROTTEM ] Etter den kalde krigen h
Page 65 and 66: [ ROTTEM ] Tabell 1 åpner opp for
Page 67 and 68: [ ROTTEM ] som en enhetlig aktør i
Page 69 and 70: [ ROTTEM ] i støpeskjeen. I det of
Page 71 and 72: [ ROTTEM ] ovenfor er likevel brede
Page 73 and 74: [ ROTTEM ] kan man diskutere hvorvi
Page 75: [ ROTTEM ] menfaller med de norske.
Page 79 and 80: [ ROTTEM ] dene sør i Russland er
Page 81 and 82: [ ROTTEM ] rikspolitikk (og forsvar
Page 83 and 84: [ ROTTEM ] diet av norsk forsvars-
Page 85 and 86: [ ROTTEM ] slik karakteristikk av m
Page 87 and 88: [ ROTTEM ] 13. Se for eksempel Stat
Page 89 and 90: [ ROTTEM ] Neumann, Iver B. (2002),
Page 91 and 92: [ OLAUSSEN ] Et av de mest sentrale
Page 93 and 94: [ OLAUSSEN ] bake. Og den kommer fr
Page 95 and 96: [ OLAUSSEN ] gitt i det norske krim
Page 97 and 98: [ OLAUSSEN ] lens grunnlag blir st
Page 99 and 100: [ OLAUSSEN ] minst to personer for
Page 101 and 102: [ OLAUSSEN ] inn hos noen ved å br
Page 103 and 104: [ OLAUSSEN ] neppe riktig at sekund
Page 105 and 106: [ OLAUSSEN ] hadde forandret seg. A
Page 107 and 108: [ OLAUSSEN ] Separate data for bost
Page 109 and 110: [ OLAUSSEN ] tikk er en demokratisk
Page 111 and 112: [ OLAUSSEN ] Men straffebestemmelse
Page 113 and 114: [ OLAUSSEN ] Når Christie grunngir
Page 115 and 116: [ OLAUSSEN ] enn før, men fordi kr
Page 117 and 118: [ OLAUSSEN ] Kurvene i denne figure
Page 119 and 120: [ OLAUSSEN ] Social control is foun
Page 121 and 122: [ OLAUSSEN ] kurve som viser utvikl
Page 123 and 124: [ OLAUSSEN ] Frostatingsloven. [Oms
Page 125 and 126: er glad i dem og respekterer betydn
Page 127 and 128:
UNIVERSITETSFORLAGET Tom Christense
Page 129 and 130:
han dr. philos. ved Universitetet i
Page 131 and 132:
tallmateriale på en lettfattelig m
Page 133 and 134:
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
UNIVERSITETSFORLAGET Willy Pedersen
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
KONSULENTER 2006 Her følger en lis
Page 161:
show all

0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?