0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

[ OLAUSSEN ]
hadde forandret seg. Advokater ville heller ikke i mindre grad enn før ført
slike saker, dommere ville ikke sett mildere på dem …
Vi trenger andre forklaringer. Tre muligheter er særlig nærliggende:
Det kunne hende at folk flest var blitt forsiktigere med annen manns ære
og derfor krenket den mindre. Det kunne også hende at folk kanskje var
blitt tryggere og at krenkelser derfor betød mindre. Eller det kunne hende
at æren betød mindre, – slik at den var mindre verdt å krenke eller mindre
viktig å forsvare mot mulige krenkelser.
Det er denne siste type forståelse som her blir lagt til grunn. Den passer
med alt annet vi finner. Samværsformer er endret. Mellommenneskelige
styringsformer likeså. Nedgangen i ærekrenkelser kan sees som tegn på at
vi er på vei bort fra hverandre (s. 11–12).
Siden han skriver: «Vi trenger andre forklaringer» enn de som er
angitt i første avsnitt, lar jeg dette stå ukommentert. Men før jeg tar
opp det som gjenstår som hovedbegrunnelsen, kan det være grunn til
å spørre om påstanden om at tallet på ærekrenkelser går ned, kan
skyldes en skrivefeil, eller svikt i korrekturlesingen? Det skulle kanskje
stått straffede for ærekrenkelser? Det kan utelukkes, fordi det
står det samme i begge bokutgivelsene. Dessuten, hvis Christie hadde
hevdet sitt generelle standpunkt, at vi ikke kan vite noe om tallet på
lovbrudd, hadde han hatt et forklaringsproblem når det gjelder ærekrenkelsene:
Hvorfor blir ikke den sekundære, formelle kontrollen
også tatt i bruk overfor ærekrenkelser? Det skjer jo åpenbart ikke,
siden tallet på straffereaksjoner for ærekrenkelser falt mot null i figuren
ovenfor. Hans teori om økende bruk av sekundærkontroll vil
imidlertid oppleves som konsistent, dersom kurven i figur 1 tolkes slik
at tallet på ærekrenkelser følger utviklingen i antallet straffereaksjoner,
mot null. Sekundærkontroll blir ikke brukt mot ærekrenkelser
fordi de har blitt vekk som følge av at æren betyr mindre.
Et særlig problem med å bruke kriminalstatistikkens data om ærekrenkelser
som indikator for samfunnsforhold som Christie ikke nevner,
er at disse lovbruddene hyppig ble (og blir) forfulgt som sivile
saker, med krav om mortifikasjon, oppreisning, erstatning eller straff.
Han presenterer ingen data som viser hvorvidt utviklingen i slike
saker var den samme som for straffesakene, og de data han bruker,
forteller ikke at advokater i mindre grad enn før førte slike saker med
106