0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning
0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning
0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING ]<br />
omfangsrike <strong>for</strong>skningen om norsk <strong>for</strong>valtning.<br />
Med unntak av en referanse til<br />
artikkelen «Norske departementer<br />
1976–86» av Christensen og Egeberg,<br />
samt noen referanser til flerbindsverket<br />
Sentraladministrasjonens historie, som<br />
ble utgitt i 1970-årene, nevnes ikke de<br />
nye, sentrale arbeidene på feltet. Særlig<br />
påfallende er fraværet av referanser til<br />
<strong>for</strong>skningen om norsk <strong>for</strong>valtning basert<br />
først ved LOS, senere Rokkansenteret, i<br />
Bergen. Det samme gjelder fraværet av<br />
referanser til nyere <strong>for</strong>skning om temaet<br />
ved de statsvitenskapelige instituttene i<br />
Bergen og Oslo. Fraværet av referanser<br />
til de to store maktutredningene (Hernes<br />
og Østerud) er iøynefallende.<br />
Når det er sagt, dokumenteres hjemmedimensjonen<br />
i noen grad, og særlig<br />
ved ett tilfelle. Spenningen mellom<br />
hjemme og ute resulterte i motsetninger<br />
mellom UD og andre norske departementer.<br />
I de første 25 år etter krigen var<br />
Finansdepartementet den viktigste motspilleren.<br />
Etter det overtok Handelsdepartementet,<br />
og Per Kleppe ble sentral.<br />
Allerede omkring 1960 hadde Kleppe<br />
signalisert at han var lite <strong>for</strong>nøyd med<br />
UDs prioriteringer og arbeidsmåter.<br />
Kleppe mente at «det økonomiske»<br />
skulle stå sentralt i UDs arbeid, og at<br />
Handelsdepartementet eventuelt kunne<br />
overta en del av UDs portefølje. Da<br />
Kleppe i 1971 ble handelsminister i<br />
Trygve Brattelis første regjering, satte<br />
han seg <strong>for</strong>e å endre <strong>for</strong>holdet og<br />
arbeidsdelingen mellom Utenriks- og<br />
Handelsdepartementet. Den påfølgende<br />
«handelskrigen» er glimrende kartlagt og<br />
beskrevet av de to <strong>for</strong>fatterne; fra UDs<br />
ståsted utgjorde Kleppe og hans re<strong>for</strong>mog<br />
styringsivrige krets intet mindre enn<br />
en trussel mot UD som sådant. UDs strategi<br />
i denne og liknende saker var å gå<br />
direkte til Stortinget, her fikk departe-<br />
136<br />
mentet ofte gehør og <strong>for</strong>ståelse <strong>for</strong> sine<br />
«spesielle behov».<br />
Ved å <strong>for</strong>holde seg til litteraturen på<br />
feltet, kunne imidlertid Neumann og<br />
Leira trolig kommet mye lenger i å analysere<br />
UDs utvikling i <strong>for</strong>hold til de <strong>for</strong>valtningshistoriske<br />
utviklingstrekk<br />
hjemme. Ikke minst ville deres omfattende<br />
empiriske basis kunne gitt nye innsikter.<br />
Særlig savnes en viktig og relevant<br />
analyse av UDs utvikling i <strong>for</strong>hold til den<br />
generelle utviklingen av sentral<strong>for</strong>valtningen<br />
i etterkrigstiden, som gikk fra å<br />
være et «klassisk byråkrati» i retning av<br />
å bli et «redskapsbyråkrati». Kort sagt<br />
ble det sentrale <strong>for</strong>valtningsapparatet<br />
utviklet fra et rutinepreget, saksbehandlende<br />
byråkrati til et apparat med større<br />
fokus på ut<strong>for</strong>ming og iverksetting av<br />
politikk; det ble «politisert». Et viktig<br />
utviklingstrekk i så måte var rendyrking<br />
av departementene som politiske sekretariater<br />
<strong>for</strong> statsrådene, og en styrking av<br />
det politiske lederskap. Arbeiderpartiets<br />
to hovedfremstøt <strong>for</strong> å få til dette var<br />
viktige. Det første kom med innstillingen<br />
fra Rasjonaliseringskomiteen i 1947,<br />
under ledelse av Jens Chr. Hauge, og<br />
gikk blant annet ut på å skape faglig<br />
homogene departementer med et sterkt<br />
politisk lederskap. Det andre kom med<br />
regjeringens plan <strong>for</strong> reorganisering av<br />
sentral<strong>for</strong>valtningen i 1955. Dette gikk<br />
blant annet ut på å skille ut og fristille<br />
fagmyndigheter (direktorater) fra departementene.<br />
Senere gikk Modalsli-utvalget<br />
inn <strong>for</strong> fristilling av en rekke nye fagområder<br />
(1970). I 1980- og 90-årene<br />
kom moderniserings- og <strong>for</strong>nyelsespolitikken.<br />
Savnet av det <strong>for</strong>valtningshistoriske<br />
perspektivet er påtrengende under <strong>for</strong>fatternes<br />
behandling av en rekke enkeltsaker,<br />
<strong>for</strong> eksempel av hvordan det nevnte<br />
politikkfeltet utviklingshjelp først ble