27.07.2013 Views

0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING ]<br />

omfangsrike <strong>for</strong>skningen om norsk <strong>for</strong>valtning.<br />

Med unntak av en referanse til<br />

artikkelen «Norske departementer<br />

1976–86» av Christensen og Egeberg,<br />

samt noen referanser til flerbindsverket<br />

Sentraladministrasjonens historie, som<br />

ble utgitt i 1970-årene, nevnes ikke de<br />

nye, sentrale arbeidene på feltet. Særlig<br />

påfallende er fraværet av referanser til<br />

<strong>for</strong>skningen om norsk <strong>for</strong>valtning basert<br />

først ved LOS, senere Rokkansenteret, i<br />

Bergen. Det samme gjelder fraværet av<br />

referanser til nyere <strong>for</strong>skning om temaet<br />

ved de statsvitenskapelige instituttene i<br />

Bergen og Oslo. Fraværet av referanser<br />

til de to store maktutredningene (Hernes<br />

og Østerud) er iøynefallende.<br />

Når det er sagt, dokumenteres hjemmedimensjonen<br />

i noen grad, og særlig<br />

ved ett tilfelle. Spenningen mellom<br />

hjemme og ute resulterte i motsetninger<br />

mellom UD og andre norske departementer.<br />

I de første 25 år etter krigen var<br />

Finansdepartementet den viktigste motspilleren.<br />

Etter det overtok Handelsdepartementet,<br />

og Per Kleppe ble sentral.<br />

Allerede omkring 1960 hadde Kleppe<br />

signalisert at han var lite <strong>for</strong>nøyd med<br />

UDs prioriteringer og arbeidsmåter.<br />

Kleppe mente at «det økonomiske»<br />

skulle stå sentralt i UDs arbeid, og at<br />

Handelsdepartementet eventuelt kunne<br />

overta en del av UDs portefølje. Da<br />

Kleppe i 1971 ble handelsminister i<br />

Trygve Brattelis første regjering, satte<br />

han seg <strong>for</strong>e å endre <strong>for</strong>holdet og<br />

arbeidsdelingen mellom Utenriks- og<br />

Handelsdepartementet. Den påfølgende<br />

«handelskrigen» er glimrende kartlagt og<br />

beskrevet av de to <strong>for</strong>fatterne; fra UDs<br />

ståsted utgjorde Kleppe og hans re<strong>for</strong>mog<br />

styringsivrige krets intet mindre enn<br />

en trussel mot UD som sådant. UDs strategi<br />

i denne og liknende saker var å gå<br />

direkte til Stortinget, her fikk departe-<br />

136<br />

mentet ofte gehør og <strong>for</strong>ståelse <strong>for</strong> sine<br />

«spesielle behov».<br />

Ved å <strong>for</strong>holde seg til litteraturen på<br />

feltet, kunne imidlertid Neumann og<br />

Leira trolig kommet mye lenger i å analysere<br />

UDs utvikling i <strong>for</strong>hold til de <strong>for</strong>valtningshistoriske<br />

utviklingstrekk<br />

hjemme. Ikke minst ville deres omfattende<br />

empiriske basis kunne gitt nye innsikter.<br />

Særlig savnes en viktig og relevant<br />

analyse av UDs utvikling i <strong>for</strong>hold til den<br />

generelle utviklingen av sentral<strong>for</strong>valtningen<br />

i etterkrigstiden, som gikk fra å<br />

være et «klassisk byråkrati» i retning av<br />

å bli et «redskapsbyråkrati». Kort sagt<br />

ble det sentrale <strong>for</strong>valtningsapparatet<br />

utviklet fra et rutinepreget, saksbehandlende<br />

byråkrati til et apparat med større<br />

fokus på ut<strong>for</strong>ming og iverksetting av<br />

politikk; det ble «politisert». Et viktig<br />

utviklingstrekk i så måte var rendyrking<br />

av departementene som politiske sekretariater<br />

<strong>for</strong> statsrådene, og en styrking av<br />

det politiske lederskap. Arbeiderpartiets<br />

to hovedfremstøt <strong>for</strong> å få til dette var<br />

viktige. Det første kom med innstillingen<br />

fra Rasjonaliseringskomiteen i 1947,<br />

under ledelse av Jens Chr. Hauge, og<br />

gikk blant annet ut på å skape faglig<br />

homogene departementer med et sterkt<br />

politisk lederskap. Det andre kom med<br />

regjeringens plan <strong>for</strong> reorganisering av<br />

sentral<strong>for</strong>valtningen i 1955. Dette gikk<br />

blant annet ut på å skille ut og fristille<br />

fagmyndigheter (direktorater) fra departementene.<br />

Senere gikk Modalsli-utvalget<br />

inn <strong>for</strong> fristilling av en rekke nye fagområder<br />

(1970). I 1980- og 90-årene<br />

kom moderniserings- og <strong>for</strong>nyelsespolitikken.<br />

Savnet av det <strong>for</strong>valtningshistoriske<br />

perspektivet er påtrengende under <strong>for</strong>fatternes<br />

behandling av en rekke enkeltsaker,<br />

<strong>for</strong> eksempel av hvordan det nevnte<br />

politikkfeltet utviklingshjelp først ble

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!