0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

[ KONTROLLTYPER, KRIMINALITET OG SAMFUNN ]
kontrollformer, som tidligere fantes hos oss og som fortsatt finnes i
andre samfunn. De to kontrollbegrepene, primær- og sekundærkontroll,
blir bare definert og enkelte forskjeller trukket fram. Fordi samfunnets
normative aspekt er helt utelatt fra teorien, overser Christie at
begge kontrolltypene har samme normative grunnlag, og teorien blir
uten forklaring på – og drøfting av – hvilket legitimitetsgrunnlag kontrolltypene
har. Christie overser dessuten at primærkontroll har
begrensete muligheter for å virke, og at sekundærkontroll er etablert
som svar på kollektive problemer som ikke kan løses ved primærkontroll.
Christie fremhever to viktige endringer i det norske samfunnet på
1900-tallet, som begge forsøkes underbygd med kriminalstatistiske
data. For det første hevder han at «vi er på vei bort fra hverandre», at
samfunnsutviklingen går fra et samfunn preget av sosial nærhet, tetthet,
henimot et løsere samfunn preget av sosial avstand. Den empiriske
underbyggingen består av statistikk som viser synkende antall
straffete for ærekrenkelser. Hans begrunnelse for at dette er en valid
indikator på sosial avstand er svak. Christie nevner ikke at ærekrenkelser
ofte forfølges som private søksmål med krav om mortifikasjon,
oppreisning og erstatning, og ikke som straffesaker. Han presenterer
ingen data som viser at det norske samfunnet var preget av sterk
urbanisering i tidsrommet 1930–1950 da tallet på straffereaksjoner
for ærekrenkelser sank sterkt, slik man skulle vente ut fra hans teori.
Han har heller ingen data som viser at tidsrommet var preget av sterk
teknologisk endring, som ifølge hans teori er drivkraften bak de endringer
han hevder fant sted. Data over straffereaksjoner for ærekrenkelser
i deler av landet med ulik urbaniseringsgrad, som Christie ikke
trekker inn, stemmer ikke med teorien hans. Fremstillingen hans
mangler dessuten drøftinger av alternative forklaringer på at antall
straffesaker mot ærekrenkelser har vært synkende.
Kort sagt, Christies data er mangelfulle, har lav validitet, er dels i
strid med teorien og kan gis andre forklaringer enn at den sosiale
avstanden har økt i det norske samfunnet.
Den andre endringen i det norske samfunnet som Christie mener å
kunne lese ut at kriminalstatistiske data, er at det norske samfunnet
går mot å bli et formalkontrollert samfunn, der sekundærkontroll
brukes mer enn noen gang tidligere. Påstanden er en tolkning av en
121