0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

[ FORSVARET I NORD – AVSKREKKING OG BEROLIGELSE ] knyttet suverenitet er med på å regulere staters handlinger vis-à-vis hverandre, eksemplifisert ved forhandlinger og gjensidig anerkjennelse av territorielle grenser. Slike forhold er ikke bare med på å foreskrive korrekt handling i det internasjonale system, men muliggjør også selve ideen om den suverene stat. Wendt sier følgende om en slik erkjennelse: «Sovereignty is an institution, and so it exists only in virtue of certain intersubjective understandings and expectations; there is no sovereignty without an other» (1992:412). Statssystemet som sådant er avhengig av en fellesforståelse av hva det innebærer å være suveren. Sentralt her er de konstituerende normer som definerer aktørers identitet. Slike normer foreskriver og påvirker handling. Normer er likevel ikke upåvirkelige størrelser. Stater kan til en viss grad bestemme selv (Wendt 1992). Med utgangspunkt i denne korte redegjørelsen kan vi si at sentralt i forskningssammenheng er å spore hva som er passende handlinger (March & Olsen 1989), både på det nasjonale og det internasjonale nivå. Norge som internasjonal aktør forholder seg både bevisst og ubevisst til disse retningslinjene for handling. Spørsmålet en bør stille seg er hvilken av de to tradisjonene, realisme og konstruktivisme, som best belyser norsk forsvarspolitikk i nord, eller om de kan bidra til å supplere hverandre i en analyse av tematikken. Før vi kommer dit, er det likevel på sin plass å avgrense tekstens empiriske nedslagsfelt. FORSVARET I NORD I hovedsak er oppmerksomheten rettet mot norske offentlige forsvarspolitiske dokumenter (utredninger, stortingsproposisjoner osv.) og forsvarsdebatten som vi blant annet finner i fagspesifikke tidsskrift som for eksempel Norsk Militært Tidsskrift, men også i den generelle offentlige debatt (taler, avisinnlegg, kronikker osv.). Videre er det gjennomført intervjuer med ansatte i Forsvarsdepartementet (både sivile og militære) og Kystvakten, som supplement og korrektiv til det skrevne materialet. Rent metodisk er dermed tilnærmingen kvalitativ og lener seg mot diskursanalysen (Neumann 2001). Videre blir det gjort en tidsmessig avgrensning fra forsvarsforliket i forkant av forrige langtidsproposisjon (St.prp. nr. 45 (2000–2001)) fram til 2006. En slik avgrensning rettferdiggjøres på bakgrunn av en rekke forhold. Etter Berlinmurens fall har norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk vært 69
[ ROTTEM ] i støpeskjeen. I det offentlige ordskiftet har de store forandringene fått mye oppmerksomhet. NATO-allierte (les USA) har svekket sin oppmerksomhet i området, 3 og flere vil hevde at alliansen som et verktøy for avskrekking har redusert sin betydning. Ved århundreskiftet finner det også sted et brudd med den klassiske forsvarstanken (Godal 2003). Det tradisjonelle mobiliseringsforsvaret må vike for et nytt og mer fleksibelt forsvar. Dette ser vi for eksempel uttrykt i den militærfaglige utredningen FS 2000, og innstillingen fra det forsvarspolitiske utvalg, Et nytt Forsvar, og ved at Norge gjennom NATO for første gang angriper en annen stat (Kosovo-konflikten). Det vil også være naturlig å ha et empirisk hovedblikk rettet mot nordområdene. Dette ut ifra en erkjennelse av at regionen står i en særstilling hva gjelder ressurser og uklare ansvarsforhold vedrørende suverenitetshevdelse. Det finnes en lang rekke oppfatninger om hvilke trusler vi kan møte i nord (NOU 2003; Berggrav 2004; Børresen 2005; St.prp. nr. 42 (2003–2004) osv.). En kan gå så langt som til å si at vi er vitner til et verbalt slag om nordområdene, og seierherrene vil definere hvilke trusler vi oppfatter som viktige. En slik definerende makt er grunnleggende for hva vi mener det er verdt å ta i bruk ekstraordinære virkemidler for å forsvare (Wæver 1995; Buzan, Wæver & de Wilde 1998). Det er ikke dermed sagt at ytre materielle forhold er uvesentlige for hvordan den norske forsvarsstrukturen vil bli seende ut. Men minst like sentralt er de nasjonale (og internasjonale) oppfatninger om den materielle maktfordelingen og statens rolle ved inngangen til et nytt århundre. I denne kampen er argumentene innleiret i forskjellige forståelser om hva Forsvarets rolle egentlig er. Det er her avskrekking og beroligelse kan hjelpe oss med å strukturere debatten, samt at begrepsverktøyene fra henholdsvis den realistiske og konstruktivistiske leir forhåpentligvis kan bidra til å forklare og forstå feltet. Likevel, det er først nødvendig å tegne det brede bildet av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk i nord. I tiden etter den kalde krigen var den uttalte politikk rettet mot det som i løpet av omveltningsårene på begynnelsen av 1990-tallet skulle bli Russland, uklar. Det norske Forsvaret var likevel strukturert med tanke på en territoriell trussel fra øst. Invasjonsfaren var dimensjonerende (St.meld. nr. 22 (1997–1998); Børresen et al. 2004:68). 4 En 70
Page 1 and 2:
Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4:
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] nnovasjon
Page 7 and 8:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] fornyelse
Page 9 and 10:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] aktivitet
Page 11 and 12:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] kens betyd
Page 13 and 14:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] Færøyene
Page 15 and 16:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] gruppeinte
Page 17 and 18: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] «begivenh
Page 19 and 20: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] Prosessen
Page 21 and 22: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] opptatt av
Page 23 and 24: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] målet om
Page 25 and 26: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] støtteord
Page 27 and 28: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] nale organ
Page 29 and 30: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] Højrup, T
Page 31 and 32: Nytt navn og fl ere utgaver Søkely
Page 33 and 34: [ HELLEVIK ] Føler familiemedlemme
Page 35 and 36: [ HELLEVIK ] andre verdenskrig og f
Page 37 and 38: [ HELLEVIK ] nelle livsløp og stru
Page 39 and 40: [ HELLEVIK ] Familieoverføringer k
Page 41 and 42: [ HELLEVIK ] SAMFUNNSENDRINGER For
Page 43 and 44: [ HELLEVIK ] Det har også blitt gi
Page 45 and 46: [ HELLEVIK ] flytting til storbyer
Page 47 and 48: [ HELLEVIK ] unge voksne har tilgan
Page 49 and 50: [ HELLEVIK ] andre ord er det lite
Page 51 and 52: [ HELLEVIK ] TABELL 2. Prosent som
Page 53 and 54: [ HELLEVIK ] Trondheim, og bare tre
Page 55 and 56: [ HELLEVIK ] manglet eller kun hadd
Page 57 and 58: [ HELLEVIK ] normer og tradisjoner.
Page 59 and 60: [ HELLEVIK ] Referanser Attias-Donf
Page 61 and 62: UNIVERSITETSFORLAGET Bent Sofus Tra
Page 63 and 64: [ ROTTEM ] Etter den kalde krigen h
Page 65 and 66: [ ROTTEM ] Tabell 1 åpner opp for
Page 67: [ ROTTEM ] som en enhetlig aktør i
Page 71 and 72: [ ROTTEM ] ovenfor er likevel brede
Page 73 and 74: [ ROTTEM ] kan man diskutere hvorvi
Page 75 and 76: [ ROTTEM ] menfaller med de norske.
Page 77 and 78: [ ROTTEM ] at nordområdene er rele
Page 79 and 80: [ ROTTEM ] dene sør i Russland er
Page 81 and 82: [ ROTTEM ] rikspolitikk (og forsvar
Page 83 and 84: [ ROTTEM ] diet av norsk forsvars-
Page 85 and 86: [ ROTTEM ] slik karakteristikk av m
Page 87 and 88: [ ROTTEM ] 13. Se for eksempel Stat
Page 89 and 90: [ ROTTEM ] Neumann, Iver B. (2002),
Page 91 and 92: [ OLAUSSEN ] Et av de mest sentrale
Page 93 and 94: [ OLAUSSEN ] bake. Og den kommer fr
Page 95 and 96: [ OLAUSSEN ] gitt i det norske krim
Page 97 and 98: [ OLAUSSEN ] lens grunnlag blir st
Page 99 and 100: [ OLAUSSEN ] minst to personer for
Page 101 and 102: [ OLAUSSEN ] inn hos noen ved å br
Page 103 and 104: [ OLAUSSEN ] neppe riktig at sekund
Page 105 and 106: [ OLAUSSEN ] hadde forandret seg. A
Page 107 and 108: [ OLAUSSEN ] Separate data for bost
Page 109 and 110: [ OLAUSSEN ] tikk er en demokratisk
Page 111 and 112: [ OLAUSSEN ] Men straffebestemmelse
Page 113 and 114: [ OLAUSSEN ] Når Christie grunngir
Page 115 and 116: [ OLAUSSEN ] enn før, men fordi kr
Page 117 and 118: [ OLAUSSEN ] Kurvene i denne figure
Page 119 and 120:
[ OLAUSSEN ] Social control is foun
Page 121 and 122:
[ OLAUSSEN ] kurve som viser utvikl
Page 123 and 124:
[ OLAUSSEN ] Frostatingsloven. [Oms
Page 125 and 126:
er glad i dem og respekterer betydn
Page 127 and 128:
UNIVERSITETSFORLAGET Tom Christense
Page 129 and 130:
han dr. philos. ved Universitetet i
Page 131 and 132:
tallmateriale på en lettfattelig m
Page 133 and 134:
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
UNIVERSITETSFORLAGET Willy Pedersen
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
KONSULENTER 2006 Her følger en lis
Page 161:
show all

0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?