0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

utskilt fra, og senere tilbakeført til UD. Savnet er likevel størst på det overordnede plan, og når det gjelder forholdet mellom den generelle og den sektorspesifikke forvaltningsutviklingen, sitter vi igjen med et ubesvart spørsmål: I hvilken grad fulgte den store og tunge utenrikssektoren hovedtrendene i norsk forvaltningsutvikling? Kan det for eksempel være slik at denne sektoren i mindre grad enn andre sektorer fulgte utviklingen i retning av «redskapsbyråkrati»? Var sektoren «spesiell», og kanskje «avsondret» i en slik sammenheng? Hvorfor var det i så fall slik, og gjaldt dette også under moderniserings- og fornyelsespolitikken i 1980- og 90-årene? Når det gjelder den hjemlige dimensjonen, inneholder nok også boken enkelte unøyaktigheter, noe som kanskje er vanskelig å unngå med et så overveldende empirisk materiale. De fleste unøyaktighetene er da også ubetydelige. Helt ubetydelig i et forvaltningshistorisk perspektiv er imidlertid ikke påstanden om at UD var det «siste» departement som «først» i 1948, besatte statssekretærstillingen (s. 286). UD var nok snarere tvert imot blant de første departementene som i årene 1947–48 fikk statssekretærer: Først i 1972 var alle departementene utrustet med statssekretærer. Dette er viktig og relevant fordi ordningen med statssekretærer, etter hvert også politiske rådgivere, blant annet handlet om å avlaste statsrådene og å styrke det politiske lederskap i departementene. Et styrket politisk lederskap ville innebære økt politisk styring og kontroll med de enkelte politikkområdene. En annen svak side ved boken kan illustreres med selve tittelen på omslaget: «Aktiv og avventende». (Dette begrepsparet har blitt til «aktivt avventende» i overskriften på bokens konklusjon.) [ BOKANMELDELSER ] 137 Generelt kan dette referere til UDs kultur og arbeidsmåte. Det å forholde seg «aktiv og avventende» til saker kan sies å ha vært en dominerende arbeidsmåte i UD. På den ene side har UD aktivt fulgt med på viktige saker og generelle trekk ute i verden. På den «avventende» siden har det vært en oppfatning i UD om at en ikke skulle forhaste seg i saker vedrørende Norges forhold til andre stater. Forfatterne antyder flere steder også en generelt avventende organisasjonskultur. Trinnvis, hierarkisk saksbehandling med klare prosedyrer – viktige trekk ved det tidligere nevnte «klassiske byråkrati» – har vært verdsatt i UD. Hurtige og dynamiske beslutningsprosesser, med initiativ og improvisasjon, har vært mindre verdsatt. Mer spesifikt har «aktivt avventende» vært en slags rituell måte å oppsummere et UD-møte på, når møtets konklusjon har vært at man ikke skulle foreta seg noe. «Aktiv og avventende»-perspektivet er imidlertid også egnet til å beskrive forfatternes tilnærming til et omfattende kildemateriale. De har på den ene side vært aktive i å oppsøke mye empiri i inn- og utland, både av eldre og nyere dato. På den annen side er de avventende når det gjelder å ta et grep om materialet. I stedet har de altså i stor grad valgt å la empirien tale for seg selv. Det gjøres få forsøk på å syntetisere eller å foreta en overordnet analyse. Materialet struktureres i stedet gjennom kronologisering og ved at forfatterne følger mange enkelthendelser og saksforløp fra start til slutt. Flere av kapitlene, men ikke alle, er strukturert ved at de går fra det generelle til det spesifikke. Forfatterne samler riktignok noen av fremstillingens mange tråder i korte oppsummeringer etter hvert kapittel og i den fire siders konklusjonen helt til slutt, men langt fra all
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING ] empirien som er med i boken kan relateres til overordnede perspektiver og konklusjoner; blant mange interessante tråder er det egentlig få røde tråder. Neumann og Leira har slik sett fremskaffet et viktig empirisk grunnlag for videre analyse av UDs utvikling og virksomhet. Kjell Inge Bjerga kib@ifs.mil.no John Kristen Skogan (red.) Hva nå USA og Europa? Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS 2005, 178 sider Høsten 2005 utgav Gyldendal Norsk Forlag AS en bok med tittelen Hva nå USA og Europa?. Redaktør er statsviter og forsker ved NUPI, John Kristen Skogan. Med ett unntak har alle de ni bidragsyterne nåværende eller tidligere forskningsmessig tilknytning til NUPI. Foruten en innledning og en avslutningsdel skrevet av redaktøren, består boken av ni kapitler som nærmer seg hovedspørsmålet fra ulike vinkler. En bok på flere hundre sider? Neida, omfanget på 178 sider bør ikke skremme noen fra å lese den. Redaktøren sier ikke konkret i innledningen hvem som er bokens målgruppe. Mitt inntrykk er at forfatterne forsøker å favne en bred leserkrets, et fornuftig valg ut fra et spennende og aktuelt tema. En bok primært beregnet for andre forskere ville vært mer teoritung, med analyser formet av faglige teoritradisjoner. Fagterminologien er ikke mer fremtredende enn at også lesere uten denne basiskunnskap kan følge resonnementene. Der teoretiske begreper brukes, er de rimelig godt forklart. Hva handler så boken om? Redaktøren stiller i innledningen to spørsmål som 138 vi gjenkjenner fra den senere tids offentlige debatt, om Europa og USA er i ferd med å gli fra hverandre, og hvor alvorlige uoverensstemmelsene over Atlanteren egentlig er. Det transatlantiske samarbeidet har vært gjennom vanskelige perioder før. Men mye tyder på at uoverensstemmelsene nå går dypere, at selve grunnlaget for det atlantiske fellesskapet kan være utfordret. Skogan antyder dessuten at uenigheten bunner i noe underliggende som også var der før det ble synliggjort av kontroversene rundt Irakinvasjonen. Svein Melby og Martin Sæter er forfatterne av bokens to første kapitler, som belyser spørsmålet om hvordan Europa ses fra USA og omvendt. Disse danner, slik jeg oppfatter det, bakgrunnen for den mer avgrensede diskusjonen i det følgende. Melby understreker at det egentlig er bred enighet om de styrende premissene når amerikanerne analyserer verdenspolitikken, men at tilnærmingen varierer avhengig av hvilken del av den utenrikspolitiske elite som til enhver tid er ledende. Han opererer med en tredeling mellom institusjonalister, realpolitikere og ekspansjonister der sistnevnte har hatt vind i seilene etter 11. september 2001. Linjene trekkes bakover i tid. Det amerikanske samfunn ble skapt som alternativ til det Europa immigrantene kom fra, og dette faktum bidrar til å forklare at amerikanerne ikke er så opptatt av Europa som vi på vår side av Atlanteren liker å tro. At mange amerikanere oppfatter europeerne som selvopptatte, illustreres med et interessant poeng. Da utviklingen på Balkan truet europeisk stabilitet, var en fleksibel vedrørende nødvendigheten av et klart vedtak i Sikkerhetsrådet forut for en invasjon. For øvrig har kapitlet deloverskrifter som «Gratispassasjerer», «Pratmakere», «Ettergiven-
Page 1 and 2:
Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4:
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] nnovasjon
Page 7 and 8:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] fornyelse
Page 9 and 10:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] aktivitet
Page 11 and 12:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] kens betyd
Page 13 and 14:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] Færøyene
Page 15 and 16:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] gruppeinte
Page 17 and 18:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] «begivenh
Page 19 and 20:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] Prosessen
Page 21 and 22:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] opptatt av
Page 23 and 24:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] målet om
Page 25 and 26:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] støtteord
Page 27 and 28:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] nale organ
Page 29 and 30:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] Højrup, T
Page 31 and 32:
Nytt navn og fl ere utgaver Søkely
Page 33 and 34:
[ HELLEVIK ] Føler familiemedlemme
Page 35 and 36:
[ HELLEVIK ] andre verdenskrig og f
Page 37 and 38:
[ HELLEVIK ] nelle livsløp og stru
Page 39 and 40:
[ HELLEVIK ] Familieoverføringer k
Page 41 and 42:
[ HELLEVIK ] SAMFUNNSENDRINGER For
Page 43 and 44:
[ HELLEVIK ] Det har også blitt gi
Page 45 and 46:
[ HELLEVIK ] flytting til storbyer
Page 47 and 48:
[ HELLEVIK ] unge voksne har tilgan
Page 49 and 50:
[ HELLEVIK ] andre ord er det lite
Page 51 and 52:
[ HELLEVIK ] TABELL 2. Prosent som
Page 53 and 54:
[ HELLEVIK ] Trondheim, og bare tre
Page 55 and 56:
[ HELLEVIK ] manglet eller kun hadd
Page 57 and 58:
[ HELLEVIK ] normer og tradisjoner.
Page 59 and 60:
[ HELLEVIK ] Referanser Attias-Donf
Page 61 and 62:
UNIVERSITETSFORLAGET Bent Sofus Tra
Page 63 and 64:
[ ROTTEM ] Etter den kalde krigen h
Page 65 and 66:
[ ROTTEM ] Tabell 1 åpner opp for
Page 67 and 68:
[ ROTTEM ] som en enhetlig aktør i
Page 69 and 70:
[ ROTTEM ] i støpeskjeen. I det of
Page 71 and 72:
[ ROTTEM ] ovenfor er likevel brede
Page 73 and 74:
[ ROTTEM ] kan man diskutere hvorvi
Page 75 and 76:
[ ROTTEM ] menfaller med de norske.
Page 77 and 78:
[ ROTTEM ] at nordområdene er rele
Page 79 and 80:
[ ROTTEM ] dene sør i Russland er
Page 81 and 82:
[ ROTTEM ] rikspolitikk (og forsvar
Page 83 and 84:
[ ROTTEM ] diet av norsk forsvars-
Page 85 and 86: [ ROTTEM ] slik karakteristikk av m
Page 87 and 88: [ ROTTEM ] 13. Se for eksempel Stat
Page 89 and 90: [ ROTTEM ] Neumann, Iver B. (2002),
Page 91 and 92: [ OLAUSSEN ] Et av de mest sentrale
Page 93 and 94: [ OLAUSSEN ] bake. Og den kommer fr
Page 95 and 96: [ OLAUSSEN ] gitt i det norske krim
Page 97 and 98: [ OLAUSSEN ] lens grunnlag blir st
Page 99 and 100: [ OLAUSSEN ] minst to personer for
Page 101 and 102: [ OLAUSSEN ] inn hos noen ved å br
Page 103 and 104: [ OLAUSSEN ] neppe riktig at sekund
Page 105 and 106: [ OLAUSSEN ] hadde forandret seg. A
Page 107 and 108: [ OLAUSSEN ] Separate data for bost
Page 109 and 110: [ OLAUSSEN ] tikk er en demokratisk
Page 111 and 112: [ OLAUSSEN ] Men straffebestemmelse
Page 113 and 114: [ OLAUSSEN ] Når Christie grunngir
Page 115 and 116: [ OLAUSSEN ] enn før, men fordi kr
Page 117 and 118: [ OLAUSSEN ] Kurvene i denne figure
Page 119 and 120: [ OLAUSSEN ] Social control is foun
Page 121 and 122: [ OLAUSSEN ] kurve som viser utvikl
Page 123 and 124: [ OLAUSSEN ] Frostatingsloven. [Oms
Page 125 and 126: er glad i dem og respekterer betydn
Page 127 and 128: UNIVERSITETSFORLAGET Tom Christense
Page 129 and 130: han dr. philos. ved Universitetet i
Page 131 and 132: tallmateriale på en lettfattelig m
Page 133 and 134: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 135: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 155 and 156: UNIVERSITETSFORLAGET Willy Pedersen
Page 159 and 160: KONSULENTER 2006 Her følger en lis
Page 161: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
show all

0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?