0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

[ INNOVASJONSPROSESSER I DEN NORDISKE PERIFERI ] også av studier av entreprenørskap i offentlig sektor i Storbritannia (Bartlett & Dibben 2002). Når det gjelder studier av næringsmessige eller sivile innovasjoner, altså ut over egen organisasjon, er det så langt utført få studier som inkluderer kommunen. De studiene som finnes har gjerne enten et næringsperspektiv, eller det dreier seg om organisering og omstilling i offentlig sektor. Vår tilnærmingsmåte vil være å ta utgangspunkt i alle former for nyskapende tiltak som er realisert i kommunen som lokalt samfunn – både innenfor og utenfor kommunen som institusjon. Samtidig vil vi understreke betydningen av å holde fast ved det kommunale perspektivet som inntak til å kartlegge innovasjon, ut fra en forståelse av kommunen som den institusjonen som best er i stand til å ivareta et totalansvar for utviklingen innenfor det geografiske området som er definert ved kommunegrensene. STRUKTURELLE FAKTORER. Ser vi ut over det lokale nivås sosiale og institusjonelle ressurser, vil det være relevant å vurdere i hvilken grad det kan være strukturelle faktorer som kan ha betydning for forekomsten av innovasjoner. Noen slike strukturelle trekk kan være mer eller mindre felles for alle periferisamfunn, mens andre kan være til stede i noen bestemte lokale kontekster. En strukturell faktor som kan tenkes å befordre innovasjon i periferisamfunnet er tilgangen til moderne informasjonsteknologi (Internett, e-post, mobiltelefoni) som kan kompensere for avstands- og skalaproblemer. Men på dette området skjer utviklingen i så stor fart at det er vanskelig å operere med noenlunde bestandige skiller mellom ulike stedssamfunn når det gjelder dekningsområder for mobiltelefoni og utbygging av ulike typer bredbåndsløsninger. Andre og mer stabile strukturelle faktorer med antatt betydning for næringsmessig utvikling kan raskt endre «fortegn»: Perifer lokalisering kan bli et pluss når det gjelder forutsetninger for lokalisering av havbruksanlegg og for visse typer turisme – her vil det være nettopp fravær av visse typer utbygd infrastruktur som øker attraktiviteten. Når vi skal operasjonalisere strukturelle forhold, vil vi være henvist til å bruke enkle demografiske data – i dette tilfellet med en antakelse om at større kommuner vil representere mer innovative miljøer i kraft av sin befolkningsstørrelse enn små kommuner. Fra en tidligere studie ble det rapportert at kommuner i Vest-Norden (Island, 13
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] Færøyene, Grønland og kyst-Norge) og kommuner i Øst-Norden (Finland, Sverige, innlands-Norge) utviste ulike forutsetninger for innretning av lokalt utviklingsarbeid (Bærenholdt 2002). Sjøfarts- og fiskerimiljøet antas å befordre innovasjoner i større grad enn miljøet i innlands-Norden, på grunn av at næringslivet i kystområdene i større grad er innvevd i internasjonale nettverk. INSTITUSJONELLE RAMMER. Vi vil også ta i betraktning den eventuelle betydningen av det institusjonelle rammeverket som innovasjonsarbeid i ulike nordiske land inngår i – her i første rekke de statlige «utviklingsbyråkratier» – hvilken betydning har ordninger og institusjoner på nasjonalt og regionalt nivå for utvikling i de perifere områdene? Er det stor forskjell mellom generelle offentlige institusjoner i ulike nordiske land når det gjelder å tilgodese periferisamfunn? En enkel antakelse her er at kommuner i Norge, Sverige og Finland vil skille seg ut positivt mht. innovasjoner ved at kommunene i disse landene enten har et velutbygd kommunalt næringsapparat og økonomiske støtteordninger som for eksempel tilgang på næringsfond/ Innovasjon Norge, eller EU-midler for svenske og finske kommuner, mens periferikommuner på Island og Færøyene må antas ikke å ha tilgang til slike støtteordninger i samme grad. SAMVIRKENDE FAKTORER. Forekomsten av innovasjoner vil opplagt være et resultat av mange samvirkende faktorer. Akkurat dette har flere av de teoriene som er utviklet for å forklare lokal utvikling og innovasjoner tatt høyde for. Både mikro- og makroforhold trekkes inn, ikke som alternative, men som supplerende element i forklaringer. Men felles for flere av teoridanningene som tar mål av seg til å forklare lokal utvikling, er en svak kopling til aktivitetene i det lokale folkestyret. Dette gjelder for eksempel Michael Storper, som i The Regional World uttrykker skepsis til hva en politisk lokalisme kan tilføre når det gjelder læringspotensialet til småbedrifter i periferien (Storper 1997:282–83). På samme måte har Markku Tykkyläinen utviklet en teori som betoner samspillet mellom en rekke faktorer for å forklare lokal utvikling. Denne flerfaktorteorien er utviklet på grunnlag av komparative studier av lokale utviklingsprosjekt i alle verdensdeler (Tykkyläinen 1998). Her legges det vekt på forhold som 14
Page 1 and 2: Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4: TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] nnovasjon
Page 7 and 8: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] fornyelse
Page 9 and 10: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] aktivitet
Page 11: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] kens betyd
Page 15 and 16: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] gruppeinte
Page 17 and 18: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] «begivenh
Page 19 and 20: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] Prosessen
Page 21 and 22: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] opptatt av
Page 23 and 24: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] målet om
Page 25 and 26: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] støtteord
Page 27 and 28: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] nale organ
Page 29 and 30: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] Højrup, T
Page 31 and 32: Nytt navn og fl ere utgaver Søkely
Page 33 and 34: [ HELLEVIK ] Føler familiemedlemme
Page 35 and 36: [ HELLEVIK ] andre verdenskrig og f
Page 37 and 38: [ HELLEVIK ] nelle livsløp og stru
Page 39 and 40: [ HELLEVIK ] Familieoverføringer k
Page 41 and 42: [ HELLEVIK ] SAMFUNNSENDRINGER For
Page 43 and 44: [ HELLEVIK ] Det har også blitt gi
Page 45 and 46: [ HELLEVIK ] flytting til storbyer
Page 47 and 48: [ HELLEVIK ] unge voksne har tilgan
Page 49 and 50: [ HELLEVIK ] andre ord er det lite
Page 51 and 52: [ HELLEVIK ] TABELL 2. Prosent som
Page 53 and 54: [ HELLEVIK ] Trondheim, og bare tre
Page 55 and 56: [ HELLEVIK ] manglet eller kun hadd
Page 57 and 58: [ HELLEVIK ] normer og tradisjoner.
Page 59 and 60: [ HELLEVIK ] Referanser Attias-Donf
Page 61 and 62: UNIVERSITETSFORLAGET Bent Sofus Tra
Page 63 and 64:
[ ROTTEM ] Etter den kalde krigen h
Page 65 and 66:
[ ROTTEM ] Tabell 1 åpner opp for
Page 67 and 68:
[ ROTTEM ] som en enhetlig aktør i
Page 69 and 70:
[ ROTTEM ] i støpeskjeen. I det of
Page 71 and 72:
[ ROTTEM ] ovenfor er likevel brede
Page 73 and 74:
[ ROTTEM ] kan man diskutere hvorvi
Page 75 and 76:
[ ROTTEM ] menfaller med de norske.
Page 77 and 78:
[ ROTTEM ] at nordområdene er rele
Page 79 and 80:
[ ROTTEM ] dene sør i Russland er
Page 81 and 82:
[ ROTTEM ] rikspolitikk (og forsvar
Page 83 and 84:
[ ROTTEM ] diet av norsk forsvars-
Page 85 and 86:
[ ROTTEM ] slik karakteristikk av m
Page 87 and 88:
[ ROTTEM ] 13. Se for eksempel Stat
Page 89 and 90:
[ ROTTEM ] Neumann, Iver B. (2002),
Page 91 and 92:
[ OLAUSSEN ] Et av de mest sentrale
Page 93 and 94:
[ OLAUSSEN ] bake. Og den kommer fr
Page 95 and 96:
[ OLAUSSEN ] gitt i det norske krim
Page 97 and 98:
[ OLAUSSEN ] lens grunnlag blir st
Page 99 and 100:
[ OLAUSSEN ] minst to personer for
Page 101 and 102:
[ OLAUSSEN ] inn hos noen ved å br
Page 103 and 104:
[ OLAUSSEN ] neppe riktig at sekund
Page 105 and 106:
[ OLAUSSEN ] hadde forandret seg. A
Page 107 and 108:
[ OLAUSSEN ] Separate data for bost
Page 109 and 110:
[ OLAUSSEN ] tikk er en demokratisk
Page 111 and 112:
[ OLAUSSEN ] Men straffebestemmelse
Page 113 and 114:
[ OLAUSSEN ] Når Christie grunngir
Page 115 and 116:
[ OLAUSSEN ] enn før, men fordi kr
Page 117 and 118:
[ OLAUSSEN ] Kurvene i denne figure
Page 119 and 120:
[ OLAUSSEN ] Social control is foun
Page 121 and 122:
[ OLAUSSEN ] kurve som viser utvikl
Page 123 and 124:
[ OLAUSSEN ] Frostatingsloven. [Oms
Page 125 and 126:
er glad i dem og respekterer betydn
Page 127 and 128:
UNIVERSITETSFORLAGET Tom Christense
Page 129 and 130:
han dr. philos. ved Universitetet i
Page 131 and 132:
tallmateriale på en lettfattelig m
Page 133 and 134:
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
UNIVERSITETSFORLAGET Willy Pedersen
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
KONSULENTER 2006 Her følger en lis
Page 161:
show all

0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?