0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

[ HELLEVIK ]
flytting til storbyer og senere etablering i stabile parforhold (Gulbrandsen
2002). Imidlertid ga økt etterspørsel etter leide boliger en
kraftig prisstigning også på leiemarkedet i perioden, spesielt i sentrale
strøk. Kombinasjonen av prisutviklingen på eie- og leieboliger bidro
til å gjøre boligsituasjonen vanskeligere for utsatte grupper blant de
unge (Øistensen 1998).
SELVFORSØRGING OG MATERIALISME. Ifølge Syltevik og Wærness
(2004) har det vært en utvikling de siste femti årene der selvforsørging
og uavhengighet mer og mer har blitt en norm som skal gjelde
for alle. Endringen er slående i synet på hvordan forsørgeransvaret
skal fordeles innenfor familien. Fra 1950-tallet, der idealet var mannen
som forsørger og kvinnen som hjemmeværende husmor, har vi i
dag et ideal om likestilling mellom partene. Kvinner forventer at
menn skal være med og dele på omsorgsoppgavene i hjemmet, mens
menn på sin side forventer at kvinnene skal ta sin del av forsørgeransvaret.
Det siste kaller forfatterne for menns «rasling i forsørgerlenkene».
Utbyggingen av offentlige velferdsordninger i Norge har vært
med på å sikre individer økonomisk selvstendighet og uavhengighet,
og redusert familiens forsørgeransvar for personer som ikke er i stand
til å inneha lønnsarbeid. Det siste tiåret har imidlertid også velferdsstaten
«raslet i forsørgerlenkene» gjennom arbeidslinjen, hvor den
enkeltes ansvar for egen selvoppholdelse i økende grad har blitt vektlagt.
Syltevik og Wærness spør om foreldres villighet til å støtte voksne
barn i perioder der de ikke klarer seg ved egne økonomiske midler,
også kan være i ferd med å svekkes. De bringer inn «individualiseringsideologiens
økte vekt på å tolke det ‘å ta sitt ansvar’ som begrenset
til ‘å ta ansvar for seg selv’» (2004:110–111) som en mulig årsak
til redusert opplevelse av forsørgingsansvar hos foreldrene. Forfatterne
konkluderer selv med at det er vanskelig å besvare problemstillingen
ut fra den foreliggende kunnskapen.
Også en annen tidsånd – den såkalte materialismebølgen som det
hevdes har preget den kulturelle utviklingen de siste par tiårene – kan
tenkes å ha betydning for forekomsten av etableringsstøtte. I sin analyse
av nordmenns verdier og holdninger fra midten av 1980- til
midten av 1990-tallet, fant Ottar Hellevik at en bevegelse fra et idea-
46