0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

[ FORSVARET I NORD – AVSKREKKING OG BEROLIGELSE ] sjonen vi har sett av Hærens styrker er fornuftig, jmf. trusselbildet. Den vil ikke bli viet konkret oppmerksomhet her. På den andre siden hevder flere at den Hæren som nå står igjen har eller er på vei til å utvikle relevante kapasiteter for et dynamisk trusselbilde (Mood 2006). Fra forsvarshold understrekes det blant annet at landstyrkene, med utgangspunkt i tilgjengelige midler, må være relevante og kunne projisere makt hurtig (Mood 2006). Vi ser en tilnærming til NATOalliansens behov (Diesen 2005b). Det kan dermed bli hevdet at minst like viktig for det norske Forsvaret er å berolige våre allierte om at vi kan levere relevante militære kapasiteter, og at vi har orden i eget bo. Sentralt blir dermed igjen om alliansen vil fungere som tenkt ved en eventuell militær konfrontasjon i nord. Flere vil likevel si at realistenes analyser blir mangelfulle i denne sammenheng, i den forstand at fokus i større utstrekning bør være på at makt er en relasjonell eller intersubjektiv størrelse. Det er oppfatninger om hva som vil virke beroligende som bør være i søkelyset, og dette vil variere fra tid, sted og hvilke aktører man møter. Analysen bør derfor utvides til å omhandle mer enn den materielle maktfordelingen og den militære tilstedeværelsen. Igjen kan konstruktivistene bidra, og her med innfallsvinkler til studiet av beroligelse som strategi i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. IDENTITET OG BEROLIGELSE Konstruktivister vil hevde at beroligelse er avhengig av en felles identitet og en felles forståelse av spilleregler. Sentralt står dermed bruken av identitet som strategi versus identitet som ubevisst rammeverk for handling. I innledningen ble identitet beskrevet som gjensidig konstruerte oppfatninger om en selv og andre (Jepperson et al. 1996:59). Her er det identitet som muliggjør handling. Likevel, et slikt utgangspunkt behøver ikke å bety at man ikke kan bruke en fordelaktig identitet for å fremme egeninteresser. Det kan være ytterst vanskelig, om ikke umulig, å skille mellom strategisk bruk av identitet (slik andre oppfatter en) og ubevisst identitet. Norge ønsker som sagt å framstå som en god forvalter med fredelige hensikter. Vi kan hevde at det eksisterer visse egenskaper ved det «norske». Sentrale stikkord er småstat, fredsnasjon, megler osv. (Leira 2005). Samtidig finner vi et ønske om å forankre norsk uten- 81
[ ROTTEM ] rikspolitikk (og forsvarspolitikk) i ideelle verdier og folkerett (Riste 2005). Den nasjonale identitet legger dermed rammer for hva man oppfatter som passende handlinger i norsk forsvarspolitikk. Like viktig som bildet av de andre er dermed bildet av en selv. Her kan vi gjøre en kobling mellom beroligelse og den konstruktivistiske teoritradisjon. Dette kommer til uttrykk i hvordan Forsvaret ønsker å framstille seg selv, gjennom for eksempel fellesøvelser med russerne. Et annet relevant moment i denne sammenheng er den såkalte avskjermingspolitikken under den kalde krigen (Skogan 2001). Målet var å avskjerme Norge ved ikke å få de allierte for nær. En slik politikk ble blant annet utformet for å berolige Sovjetunionen. Utviklingen i internasjonale maktforhold har gjort en slik strategi passé. Det er heller slik at Norge inviterer både allierte og andre til for eksempel øvelser i nord, men Norge er i geopolitisk forstand ikke like relevant. Nærliggende er likevel å vise til det utbredte sivile (sam)arbeidet som finner sted i Barentsregionen, med søkelyset rettet mot helse, ressursforvaltning, miljø osv. (Hønneland 2005). Hvorvidt det ligger ideelle motiver til grunn for et slikt integrert samarbeid, eller om det bør oppfattes som et strategisk virkemiddel i en utvidet sikkerhetsforståelse, er det ikke denne tekstens ambisjon å forsøke å finne svar på. Uavhengig av motiver er likevel en slik politikk et uttrykk for avspenning og beroligelse. Den norske handlemåten i forhold til den uavklarte grensen mot Russland og utfordringene tilknyttet fiskevernsonen og sokkelen rundt Svalbard, fortjener også oppmerksomhet i denne sammenheng. I skrivende stund er det vanskelig å si om vi ser en snarlig løsning i grensespørsmålet mellom Norge og Russland i Barentshavet (Kvalvik 2003). Ressursene som nå brukes for å søke å finne en løsning, forteller oss at dette er høyt oppe på den politiske agendaen. Mest relevant i denne sammenheng er likevel norsk handlemønster rundt Svalbard. Under og i etterkant av den kalde krigen har Norge i all hovedsak ført en lempelig forvaltningspolitikk i området. 20 Mindre mektige stater, og i dette tilfellet Norge, vil gjerne framstå som aktører med fredelige hensikter. Ønsket har vært å ikke provosere ved å føre en ikke-konfronterende politikk. Enkelte vil nok hevde at dette var naturlig under den kalde krigen og at man nå ser en utvikling mot et strengere regime, 82
Page 1 and 2:
Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4:
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] nnovasjon
Page 7 and 8:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] fornyelse
Page 9 and 10:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] aktivitet
Page 11 and 12:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] kens betyd
Page 13 and 14:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] Færøyene
Page 15 and 16:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] gruppeinte
Page 17 and 18:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] «begivenh
Page 19 and 20:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] Prosessen
Page 21 and 22:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] opptatt av
Page 23 and 24:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] målet om
Page 25 and 26:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] støtteord
Page 27 and 28:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] nale organ
Page 29 and 30: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] Højrup, T
Page 31 and 32: Nytt navn og fl ere utgaver Søkely
Page 33 and 34: [ HELLEVIK ] Føler familiemedlemme
Page 35 and 36: [ HELLEVIK ] andre verdenskrig og f
Page 37 and 38: [ HELLEVIK ] nelle livsløp og stru
Page 39 and 40: [ HELLEVIK ] Familieoverføringer k
Page 41 and 42: [ HELLEVIK ] SAMFUNNSENDRINGER For
Page 43 and 44: [ HELLEVIK ] Det har også blitt gi
Page 45 and 46: [ HELLEVIK ] flytting til storbyer
Page 47 and 48: [ HELLEVIK ] unge voksne har tilgan
Page 49 and 50: [ HELLEVIK ] andre ord er det lite
Page 51 and 52: [ HELLEVIK ] TABELL 2. Prosent som
Page 53 and 54: [ HELLEVIK ] Trondheim, og bare tre
Page 55 and 56: [ HELLEVIK ] manglet eller kun hadd
Page 57 and 58: [ HELLEVIK ] normer og tradisjoner.
Page 59 and 60: [ HELLEVIK ] Referanser Attias-Donf
Page 61 and 62: UNIVERSITETSFORLAGET Bent Sofus Tra
Page 63 and 64: [ ROTTEM ] Etter den kalde krigen h
Page 65 and 66: [ ROTTEM ] Tabell 1 åpner opp for
Page 67 and 68: [ ROTTEM ] som en enhetlig aktør i
Page 69 and 70: [ ROTTEM ] i støpeskjeen. I det of
Page 71 and 72: [ ROTTEM ] ovenfor er likevel brede
Page 73 and 74: [ ROTTEM ] kan man diskutere hvorvi
Page 75 and 76: [ ROTTEM ] menfaller med de norske.
Page 77 and 78: [ ROTTEM ] at nordområdene er rele
Page 79: [ ROTTEM ] dene sør i Russland er
Page 83 and 84: [ ROTTEM ] diet av norsk forsvars-
Page 85 and 86: [ ROTTEM ] slik karakteristikk av m
Page 87 and 88: [ ROTTEM ] 13. Se for eksempel Stat
Page 89 and 90: [ ROTTEM ] Neumann, Iver B. (2002),
Page 91 and 92: [ OLAUSSEN ] Et av de mest sentrale
Page 93 and 94: [ OLAUSSEN ] bake. Og den kommer fr
Page 95 and 96: [ OLAUSSEN ] gitt i det norske krim
Page 97 and 98: [ OLAUSSEN ] lens grunnlag blir st
Page 99 and 100: [ OLAUSSEN ] minst to personer for
Page 101 and 102: [ OLAUSSEN ] inn hos noen ved å br
Page 103 and 104: [ OLAUSSEN ] neppe riktig at sekund
Page 105 and 106: [ OLAUSSEN ] hadde forandret seg. A
Page 107 and 108: [ OLAUSSEN ] Separate data for bost
Page 109 and 110: [ OLAUSSEN ] tikk er en demokratisk
Page 111 and 112: [ OLAUSSEN ] Men straffebestemmelse
Page 113 and 114: [ OLAUSSEN ] Når Christie grunngir
Page 115 and 116: [ OLAUSSEN ] enn før, men fordi kr
Page 117 and 118: [ OLAUSSEN ] Kurvene i denne figure
Page 119 and 120: [ OLAUSSEN ] Social control is foun
Page 121 and 122: [ OLAUSSEN ] kurve som viser utvikl
Page 123 and 124: [ OLAUSSEN ] Frostatingsloven. [Oms
Page 125 and 126: er glad i dem og respekterer betydn
Page 127 and 128: UNIVERSITETSFORLAGET Tom Christense
Page 129 and 130: han dr. philos. ved Universitetet i
Page 131 and 132:
tallmateriale på en lettfattelig m
Page 133 and 134:
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
UNIVERSITETSFORLAGET Willy Pedersen
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
KONSULENTER 2006 Her følger en lis
Page 161:
show all

0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?