0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning
0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning
0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING ]<br />
slike omstendigheter som <strong>for</strong>fatterne her<br />
antyder. I faghistoriske oppdragsverk,<br />
som er basert på tilgang til de samme<br />
eller liknende arkiver, blir det da også<br />
opplyst om at oppdragsgiveren ikke har<br />
gjort krav på endringer av betydning <strong>for</strong><br />
analysene eller konklusjonene. Dette sies<br />
blant annet i Norsk utenrikspolitikks<br />
historie, Norsk utviklingshjelps historie<br />
og i Norsk <strong>for</strong>svarshistorie.<br />
Forfatterne har valgt en tilnærming<br />
med relativt mye fokus på enkeltpersoner.<br />
Sentralt står den enkelte utenriksråds,<br />
ekspedisjonssjefs eller ambassadørs<br />
gjøren og laden. Flere<br />
personsensitive hendelser og anekdoter<br />
er tatt med i fremstillingen. Det har<br />
åpenbart vært fristende å bruke «fargeklatter»<br />
fra arkivene, og dette har en viss<br />
underholdningsverdi. Samtidig har<br />
<strong>for</strong>skere med arkivtilgang et ansvar <strong>for</strong> å<br />
gjøre etiske vurderinger. En avveining vil<br />
være mellom det å skape en god – og i<br />
dette tilfellet underholdende – fremstilling<br />
på den ene side og hensynet til navngitte<br />
personer på den annen. I minst ett<br />
tilfelle kan det sies at <strong>for</strong>fatterne har latt<br />
personvernhensyn veie lett. De gir et<br />
utdrag fra en lite flatterende intern britisk<br />
vurdering av en navngitt norsk utenriksråd,<br />
som ifølge kilden blant annet<br />
«does not hold his liquor well» (side<br />
266). Denne saken reiser samtidig ikke<br />
bare spørsmål om personvernhensyn,<br />
men også om kildekritikk: Hvis det heftet<br />
så mye negativt ved den omtalte utenriksråd,<br />
hvor<strong>for</strong> bekledde han da i en<br />
årrekke mange viktige stillinger? Den<br />
britiske utenrikstjenestens «personalities<br />
reports» var i perioder fullspekket med<br />
nedlatende og harselerende beskrivelser<br />
av mange personer; den omtalte norske<br />
utenriksråden var i godt selskap.<br />
Hvis UDs kontroll kun har hatt til<br />
hensikt å ivareta personvernhensyn, og<br />
134<br />
kanskje hindret liknende utleveringer av<br />
enkeltpersoner fra tiden etter 1990, er<br />
ikke kontrollen nødvendigvis så problematisk<br />
som <strong>for</strong>fatterne antyder. Imidlertid<br />
gir <strong>for</strong>fatterne <strong>for</strong> få opplysninger om<br />
hvordan UD faktisk har <strong>for</strong>søkt å<br />
påvirke fremstillingen til at det er mulig<br />
å <strong>for</strong>eta en mer utdypende vurdering av<br />
dette.<br />
Verkets første hoveddel dekker perioden<br />
1905–1940. Den omhandler spenningen<br />
mellom det tradisjonelle konsulatvesen<br />
og etableringen av et norsk<br />
diplomati med hovedvekt på politikk.<br />
Forfatterne beskriver trans<strong>for</strong>masjonen<br />
fra en handels- og sjøfartsinnrettet utenrikstjeneste<br />
til en tjeneste med mer vekt<br />
på politisk diplomati. I løpet av tiden<br />
mellom 1905 og 1922 vant de som ville<br />
ha et «normalt, europeisk utenriksdepartement»<br />
over dem som ønsket et konsulatbasert.<br />
Forholdet mellom handels- og<br />
utenrikspolitikk <strong>for</strong>ble imidlertid et vanskelig<br />
spørsmål <strong>for</strong> de kommende norske<br />
regjeringer, helt frem til våre dager. I<br />
1922 ble det vedtatt en ny utenriksordning<br />
i Norge, som har blitt stående frem<br />
til i dag og dermed ligger til grunn <strong>for</strong><br />
dagens UD.<br />
Den andre hoveddelen, «UD i eksil»,<br />
er viet krigsutbruddet og krigsårene. Den<br />
tar <strong>for</strong> seg hvordan UD handlet 9. april<br />
1940 og i de etterfølgende dramatiske<br />
ukene. Det redegjøres minutiøst <strong>for</strong> flukten<br />
fra Oslo. Samtidig ble deler av UD<br />
igjen i Oslo, noe som resulterte i at en<br />
fremmed stat, Tyskland, og det nye norske<br />
regimet, ledet av Quisling, raskt <strong>for</strong>søkte<br />
å ta kontroll. Allerede 11. april<br />
utropte Quisling seg til både statsminister<br />
og utenriksminister i et telegram til<br />
alle utestasjoner. Stasjonene responderte<br />
<strong>for</strong>skjellig på Quislings telegram. Noen<br />
var blankt avvisende, mens andre nok<br />
var mer lydhøre over<strong>for</strong> de nye signa-