0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

BOKANMELDELSER Iver B. Neumann og Halvard Leira Aktiv og avventende. Utenrikstjenestens liv 1905–2005 Oslo: Pax Forlag A/S 2005, 566 sider Neumann og Leira har skrevet et omfattende verk om Utenriksdepartementets (UDs) utvikling gjennom hundre år. Det er imponerende å gjennomgå så vidt mye materiale og skrive en slik murstein på relativt kort tid: 566 sider og 1178 fotnoter i løpet av 23 måneder. De kunne valgt en annen løsning: kortere, og samtidig mer vekt på sammenhenger og linjer. Verket er inndelt i fire hoveddeler. Til sammen har disse delene femten kapitler. I tillegg har verket et fyldig forord, en innledning og en konklusjon. Forordet er en nøkkel til lesningen; det er her vi finner forfatternes teoretiske og metodiske overveininger. Verket er en jubileumsbestilling til UDs hundreårsjubileum i 2005. Dette har vært den viktigste føringen for arbeidet. Ambisjonen har således ikke vært å gi en fremstilling av utenrikspolitikkens historie av samme type som kom i det seks binds store verket Norsk utenrikspolitikks historie på 1990-tallet. Forfatterne har videre ikke hatt ambisjon om å drøfte UDs rolle i utformingen av norsk utenrikspolitikk. Det viser seg at de heller ikke drøfter departementets utvikling i et forvaltningshistorisk perspektiv. Det vil i denne sammenheng si hvordan sentralforvaltningen som apparat har blitt utviklet. Herunder er det viktig hvordan ulike regjeringer har endret, eller gjort fremstøt for å endre dette apparatet, for på den måten å endre innholdet i annen og mer substan- 133 © UNIVERSITETSFORLAGET TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING VOL 48, NR 1, 133–155 siell politikk, som for eksempel utenrikspolitikken. I stedet har de etter eget utsagn skrevet en bok om «UD som sådant». De skriver om UDs struktur, arbeid og indre liv gjennom skiftende faser. Navn og årstall har fått en sentral plass. Forfatternes ambisjon om å skrive om UD som sådant, og deres sterke vilje til å la empirien tale for seg selv, er en overraskende metodisk vri. I et faghistorisk perspektiv er slik empirisme, i retning av en litt naiv das Ding an sich-tilnærming, rett og slett å betrakte som litt gammelmodig. Det kan imidlertid være at denne tilnærmingen har noe for seg når det skal skrives om ærverdige og tradisjonsbundne institusjoner som Utenriksdepartementet. Samtidig er boken fint og rikt illustrert, med informative billedtekster. Det er et riktig praktverk. Dette bidrar til å balansere den empirisk tunge teksten og trolig gjøre boken lettere tilgjengelig for allment interesserte lesere. Imidlertid er det nok godt informerte lesere, særlig aktører som har hatt tilknytning til utenrikssektoren, som får mest ut av boken. Med UD som oppdragsgiver har forfatterne hatt privilegert tilgang til arkivene; de har hatt tilgang til materiale som er utilgjengelig for andre. På den ene side har dette gitt et unikt innblikk i UDs utvikling, men på den annen side hevder forfatterne at arbeidet med tiden etter 1990 har vært vanskelig. De viser til at berørte enheter har forsøkt å påvirke fremstillingen, at de er nektet innsyn, og at de ikke har fått tillatelse til å sitere. Mange faghistorikere ville nok ha kviet seg for å gjennomføre et arbeid under
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING ] slike omstendigheter som forfatterne her antyder. I faghistoriske oppdragsverk, som er basert på tilgang til de samme eller liknende arkiver, blir det da også opplyst om at oppdragsgiveren ikke har gjort krav på endringer av betydning for analysene eller konklusjonene. Dette sies blant annet i Norsk utenrikspolitikks historie, Norsk utviklingshjelps historie og i Norsk forsvarshistorie. Forfatterne har valgt en tilnærming med relativt mye fokus på enkeltpersoner. Sentralt står den enkelte utenriksråds, ekspedisjonssjefs eller ambassadørs gjøren og laden. Flere personsensitive hendelser og anekdoter er tatt med i fremstillingen. Det har åpenbart vært fristende å bruke «fargeklatter» fra arkivene, og dette har en viss underholdningsverdi. Samtidig har forskere med arkivtilgang et ansvar for å gjøre etiske vurderinger. En avveining vil være mellom det å skape en god – og i dette tilfellet underholdende – fremstilling på den ene side og hensynet til navngitte personer på den annen. I minst ett tilfelle kan det sies at forfatterne har latt personvernhensyn veie lett. De gir et utdrag fra en lite flatterende intern britisk vurdering av en navngitt norsk utenriksråd, som ifølge kilden blant annet «does not hold his liquor well» (side 266). Denne saken reiser samtidig ikke bare spørsmål om personvernhensyn, men også om kildekritikk: Hvis det heftet så mye negativt ved den omtalte utenriksråd, hvorfor bekledde han da i en årrekke mange viktige stillinger? Den britiske utenrikstjenestens «personalities reports» var i perioder fullspekket med nedlatende og harselerende beskrivelser av mange personer; den omtalte norske utenriksråden var i godt selskap. Hvis UDs kontroll kun har hatt til hensikt å ivareta personvernhensyn, og 134 kanskje hindret liknende utleveringer av enkeltpersoner fra tiden etter 1990, er ikke kontrollen nødvendigvis så problematisk som forfatterne antyder. Imidlertid gir forfatterne for få opplysninger om hvordan UD faktisk har forsøkt å påvirke fremstillingen til at det er mulig å foreta en mer utdypende vurdering av dette. Verkets første hoveddel dekker perioden 1905–1940. Den omhandler spenningen mellom det tradisjonelle konsulatvesen og etableringen av et norsk diplomati med hovedvekt på politikk. Forfatterne beskriver transformasjonen fra en handels- og sjøfartsinnrettet utenrikstjeneste til en tjeneste med mer vekt på politisk diplomati. I løpet av tiden mellom 1905 og 1922 vant de som ville ha et «normalt, europeisk utenriksdepartement» over dem som ønsket et konsulatbasert. Forholdet mellom handels- og utenrikspolitikk forble imidlertid et vanskelig spørsmål for de kommende norske regjeringer, helt frem til våre dager. I 1922 ble det vedtatt en ny utenriksordning i Norge, som har blitt stående frem til i dag og dermed ligger til grunn for dagens UD. Den andre hoveddelen, «UD i eksil», er viet krigsutbruddet og krigsårene. Den tar for seg hvordan UD handlet 9. april 1940 og i de etterfølgende dramatiske ukene. Det redegjøres minutiøst for flukten fra Oslo. Samtidig ble deler av UD igjen i Oslo, noe som resulterte i at en fremmed stat, Tyskland, og det nye norske regimet, ledet av Quisling, raskt forsøkte å ta kontroll. Allerede 11. april utropte Quisling seg til både statsminister og utenriksminister i et telegram til alle utestasjoner. Stasjonene responderte forskjellig på Quislings telegram. Noen var blankt avvisende, mens andre nok var mer lydhøre overfor de nye signa-
Page 1 and 2:
Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4:
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] nnovasjon
Page 7 and 8:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] fornyelse
Page 9 and 10:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] aktivitet
Page 11 and 12:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] kens betyd
Page 13 and 14:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] Færøyene
Page 15 and 16:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] gruppeinte
Page 17 and 18:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] «begivenh
Page 19 and 20:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] Prosessen
Page 21 and 22:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] opptatt av
Page 23 and 24:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] målet om
Page 25 and 26:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] støtteord
Page 27 and 28:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] nale organ
Page 29 and 30:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] Højrup, T
Page 31 and 32:
Nytt navn og fl ere utgaver Søkely
Page 33 and 34:
[ HELLEVIK ] Føler familiemedlemme
Page 35 and 36:
[ HELLEVIK ] andre verdenskrig og f
Page 37 and 38:
[ HELLEVIK ] nelle livsløp og stru
Page 39 and 40:
[ HELLEVIK ] Familieoverføringer k
Page 41 and 42:
[ HELLEVIK ] SAMFUNNSENDRINGER For
Page 43 and 44:
[ HELLEVIK ] Det har også blitt gi
Page 45 and 46:
[ HELLEVIK ] flytting til storbyer
Page 47 and 48:
[ HELLEVIK ] unge voksne har tilgan
Page 49 and 50:
[ HELLEVIK ] andre ord er det lite
Page 51 and 52:
[ HELLEVIK ] TABELL 2. Prosent som
Page 53 and 54:
[ HELLEVIK ] Trondheim, og bare tre
Page 55 and 56:
[ HELLEVIK ] manglet eller kun hadd
Page 57 and 58:
[ HELLEVIK ] normer og tradisjoner.
Page 59 and 60:
[ HELLEVIK ] Referanser Attias-Donf
Page 61 and 62:
UNIVERSITETSFORLAGET Bent Sofus Tra
Page 63 and 64:
[ ROTTEM ] Etter den kalde krigen h
Page 65 and 66:
[ ROTTEM ] Tabell 1 åpner opp for
Page 67 and 68:
[ ROTTEM ] som en enhetlig aktør i
Page 69 and 70:
[ ROTTEM ] i støpeskjeen. I det of
Page 71 and 72:
[ ROTTEM ] ovenfor er likevel brede
Page 73 and 74:
[ ROTTEM ] kan man diskutere hvorvi
Page 75 and 76:
[ ROTTEM ] menfaller med de norske.
Page 77 and 78:
[ ROTTEM ] at nordområdene er rele
Page 79 and 80:
[ ROTTEM ] dene sør i Russland er
Page 81 and 82: [ ROTTEM ] rikspolitikk (og forsvar
Page 83 and 84: [ ROTTEM ] diet av norsk forsvars-
Page 85 and 86: [ ROTTEM ] slik karakteristikk av m
Page 87 and 88: [ ROTTEM ] 13. Se for eksempel Stat
Page 89 and 90: [ ROTTEM ] Neumann, Iver B. (2002),
Page 91 and 92: [ OLAUSSEN ] Et av de mest sentrale
Page 93 and 94: [ OLAUSSEN ] bake. Og den kommer fr
Page 95 and 96: [ OLAUSSEN ] gitt i det norske krim
Page 97 and 98: [ OLAUSSEN ] lens grunnlag blir st
Page 99 and 100: [ OLAUSSEN ] minst to personer for
Page 101 and 102: [ OLAUSSEN ] inn hos noen ved å br
Page 103 and 104: [ OLAUSSEN ] neppe riktig at sekund
Page 105 and 106: [ OLAUSSEN ] hadde forandret seg. A
Page 107 and 108: [ OLAUSSEN ] Separate data for bost
Page 109 and 110: [ OLAUSSEN ] tikk er en demokratisk
Page 111 and 112: [ OLAUSSEN ] Men straffebestemmelse
Page 113 and 114: [ OLAUSSEN ] Når Christie grunngir
Page 115 and 116: [ OLAUSSEN ] enn før, men fordi kr
Page 117 and 118: [ OLAUSSEN ] Kurvene i denne figure
Page 119 and 120: [ OLAUSSEN ] Social control is foun
Page 121 and 122: [ OLAUSSEN ] kurve som viser utvikl
Page 123 and 124: [ OLAUSSEN ] Frostatingsloven. [Oms
Page 125 and 126: er glad i dem og respekterer betydn
Page 127 and 128: UNIVERSITETSFORLAGET Tom Christense
Page 129 and 130: han dr. philos. ved Universitetet i
Page 131: tallmateriale på en lettfattelig m
Page 135 and 136: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 155 and 156: UNIVERSITETSFORLAGET Willy Pedersen
Page 159 and 160: KONSULENTER 2006 Her følger en lis
Page 161: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
show all

0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?