0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

[ FORSVARET I NORD – AVSKREKKING OG BEROLIGELSE ] Aktørenes adferd kan predikeres med utgangspunkt i deres relative makt (Thucydides 1994). Stater som systemets definerende aktører vil være opptatt av å maksimere egen sikkerhet, og internasjonal politikk er anarkisk. Mangelen på en overordnet myndighet gjør at man aldri kan være trygg på andre staters motiver. Den drivende ambisjon i internasjonal politikk er således å opprettholde egen sikkerhet. Dette fører stater inn i hva som blir betegnet som et sikkerhetsdilemma, hvor maksimering av sikkerhet gjennom utvikling av for eksempel militære kapasiteter fører med seg samme reaksjon hos andre aktører i systemet, og man havner dermed i en opprustningsspiral. Aktørene handler rasjonelt på egne premisser, men utfallet på kollektivt nivå er irrasjonelt. Realistene har i all hovedsak hatt blikket rettet mot de sterkeste stater (i materiell forstand) i internasjonal politikk. Typisk var analysene av forholdet mellom stormaktene USA og Sovjetunionen under den kalde krigen. Sentrale stikkord i denne sammenheng er maktbalanse og våpenkappløp. Likevel, flere av realismens forutsetninger kan også brukes for å belyse småstaters handlingsmønster i internasjonal politikk. Mindre mektige stater må forholde seg til, og i ytterste konsekvens underlegge seg, de strukturelle rammene maktfordelingen mellom stormakten(e) skaper. Relevant er hvilke maktmidler man har til rådighet, og hvordan man mener en best mulig kan trygge suverenitet og interesser. Den realpolitiske og sikkerhetsmaksimerende dimensjon er dermed i fokus. Vi ser koblingen til begrepet avskrekking. Både store og små stater er opptatt av hvilke politiske og materielle konsekvenser en eventuelt ekspanderende politikk måtte ha (Mearsheimer 2001), men en småstat vil generelt på grunn av sin relative makt ikke ha ekspanderende ambisjoner. Sentralt for en mindre stat er således å ha blikket rettet mot stormakters evne og vilje til å ta i bruk militære virkemidler. En troverdig allianse vil ha stor betydning, men minst like viktig for en småstat er selv å kunne mobilisere nok ressurser til å gjøre terskelen for angrep så høy som mulig. En potensielt angripende parts tap, diplomatisk, politisk og materielt, bør være så store at den ikke vil se seg tjent med å ta i bruk militære virkemidler for å nå sine mål. Realistenes fokus på stater som systemets definerende aktører kan være problematisk i møte med transnasjonale trusler. Her er likevel blikket i all hovedsak rettet mot Norge 67
[ ROTTEM ] som en enhetlig aktør i internasjonale relasjoner. Det kan derfor rettferdiggjøres å anvende realismen for å forklare og forstå det norske handlingsmønsteret, men man bør utvide analysen. Konstruktivisme er realismens nye motsvar. 1 De verktøy og begreper vi finner i litteraturen om diskursive analysestrategier og innenfor den konstruktivistiske tradisjon, forsøker blant annet å belyse spørsmål vedrørende identitet og normer i internasjonal politikk. Innenfor konstruktivismen finner man analyser som viser hvordan språklige og kulturelle strukturer legger føringer på og skaper vår forståelse av hva som er virkelig (Wendt 1992; Katzenstein 1996; Larsen 1997; Hopf 2002; Ulriksen 2002). I denne sammenheng er det særlig oppfatningen om de andre som er relevant. Hvordan og hvorfor opprettholder vi visse fiendebilder? Det sentrale her er ikke trusselen som en objektiv materiell størrelse i seg selv, men den gjensidige konstitueringen av ideer, normer osv. og den materielle maktfordelingen. Med utgangspunkt i poststrukturalisten David Campbells sitat: «Danger is not an objective condition» (1998:1), er formålet blant annet å se hvordan «foreign policy helps produce and reproduce the political identity of the doer supposedly behind the deed» (Campbell 1998:x). Identitet og norm er to av begrepene som har fått mest oppmerksomhet i den konstruktivistiske internasjonale politiske litteratur. I ett av de amerikanske standardverkene innenfor denne tradisjon, The Culture of National Security, heter det blant annet om identitet: «… the term (by convention) references mutually constructed and evolving images of self and other» (Jepperson, Wendt & Katzenstein 1996:59). Identitet er dermed det som gjør oss til det vi er. Et annet eksempel finner vi hos Campbell: «… the constitution of identity is achieved through the inscription of boundaries that serve to demarcate an ‘inside’ from an ‘outside’, a ‘self’ from an ‘other’, a ‘domestic’ from a ‘foreign’» (1998:9). Identitetens avhengighet av en annen er i fokus. Vi er hva vi er fordi vi ikke er det samme som alle andre. Sentralt er også ideen om staters identitet, eller med Alexander Wendts ord: «… a state may have multiple identities as ‘sovereign’, ‘leader of the free world’, ‘imperial power’, and so on» (1992:398). 2 Normer for handling etablerer ifølge konstruktivistisk analyse et sikkerhetspolitisk handlingsrom (Jepperson et al. 1996). Det er nærliggende å ta utgangspunkt i ideen om den suverene stat. Normer til- 68
Page 1 and 2:
Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4:
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] nnovasjon
Page 7 and 8:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] fornyelse
Page 9 and 10:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] aktivitet
Page 11 and 12:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] kens betyd
Page 13 and 14:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] Færøyene
Page 15 and 16: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] gruppeinte
Page 17 and 18: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] «begivenh
Page 19 and 20: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] Prosessen
Page 21 and 22: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] opptatt av
Page 23 and 24: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] målet om
Page 25 and 26: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] støtteord
Page 27 and 28: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] nale organ
Page 29 and 30: [ AARSÆTHER OG NYSETH ] Højrup, T
Page 31 and 32: Nytt navn og fl ere utgaver Søkely
Page 33 and 34: [ HELLEVIK ] Føler familiemedlemme
Page 35 and 36: [ HELLEVIK ] andre verdenskrig og f
Page 37 and 38: [ HELLEVIK ] nelle livsløp og stru
Page 39 and 40: [ HELLEVIK ] Familieoverføringer k
Page 41 and 42: [ HELLEVIK ] SAMFUNNSENDRINGER For
Page 43 and 44: [ HELLEVIK ] Det har også blitt gi
Page 45 and 46: [ HELLEVIK ] flytting til storbyer
Page 47 and 48: [ HELLEVIK ] unge voksne har tilgan
Page 49 and 50: [ HELLEVIK ] andre ord er det lite
Page 51 and 52: [ HELLEVIK ] TABELL 2. Prosent som
Page 53 and 54: [ HELLEVIK ] Trondheim, og bare tre
Page 55 and 56: [ HELLEVIK ] manglet eller kun hadd
Page 57 and 58: [ HELLEVIK ] normer og tradisjoner.
Page 59 and 60: [ HELLEVIK ] Referanser Attias-Donf
Page 61 and 62: UNIVERSITETSFORLAGET Bent Sofus Tra
Page 63 and 64: [ ROTTEM ] Etter den kalde krigen h
Page 65: [ ROTTEM ] Tabell 1 åpner opp for
Page 69 and 70: [ ROTTEM ] i støpeskjeen. I det of
Page 71 and 72: [ ROTTEM ] ovenfor er likevel brede
Page 73 and 74: [ ROTTEM ] kan man diskutere hvorvi
Page 75 and 76: [ ROTTEM ] menfaller med de norske.
Page 77 and 78: [ ROTTEM ] at nordområdene er rele
Page 79 and 80: [ ROTTEM ] dene sør i Russland er
Page 81 and 82: [ ROTTEM ] rikspolitikk (og forsvar
Page 83 and 84: [ ROTTEM ] diet av norsk forsvars-
Page 85 and 86: [ ROTTEM ] slik karakteristikk av m
Page 87 and 88: [ ROTTEM ] 13. Se for eksempel Stat
Page 89 and 90: [ ROTTEM ] Neumann, Iver B. (2002),
Page 91 and 92: [ OLAUSSEN ] Et av de mest sentrale
Page 93 and 94: [ OLAUSSEN ] bake. Og den kommer fr
Page 95 and 96: [ OLAUSSEN ] gitt i det norske krim
Page 97 and 98: [ OLAUSSEN ] lens grunnlag blir st
Page 99 and 100: [ OLAUSSEN ] minst to personer for
Page 101 and 102: [ OLAUSSEN ] inn hos noen ved å br
Page 103 and 104: [ OLAUSSEN ] neppe riktig at sekund
Page 105 and 106: [ OLAUSSEN ] hadde forandret seg. A
Page 107 and 108: [ OLAUSSEN ] Separate data for bost
Page 109 and 110: [ OLAUSSEN ] tikk er en demokratisk
Page 111 and 112: [ OLAUSSEN ] Men straffebestemmelse
Page 113 and 114: [ OLAUSSEN ] Når Christie grunngir
Page 115 and 116: [ OLAUSSEN ] enn før, men fordi kr
Page 117 and 118:
[ OLAUSSEN ] Kurvene i denne figure
Page 119 and 120:
[ OLAUSSEN ] Social control is foun
Page 121 and 122:
[ OLAUSSEN ] kurve som viser utvikl
Page 123 and 124:
[ OLAUSSEN ] Frostatingsloven. [Oms
Page 125 and 126:
er glad i dem og respekterer betydn
Page 127 and 128:
UNIVERSITETSFORLAGET Tom Christense
Page 129 and 130:
han dr. philos. ved Universitetet i
Page 131 and 132:
tallmateriale på en lettfattelig m
Page 133 and 134:
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
UNIVERSITETSFORLAGET Willy Pedersen
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
KONSULENTER 2006 Her følger en lis
Page 161:
show all

0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?