0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

lene. Mye av verkets andre hoveddel er viet London-tiden. Forfatterne har brukt et omfattende materiale fra britiske arkiver. De avviker imidlertid knapt fra de perspektiver og konklusjoner som Olav Riste i 1973 etablerte i sitt verk Londonregjeringa. Diplomatiet møtte nye krav under krigen, og UD var tilpasningsdyktig. Departementets oppgaver ble endret fra å være rutinepregede til å bli en del av «verdenskrigens overlevelsesdrama». Verkets tredje hoveddel innledes med kapitlet «Inn i kulda». Delen tar for seg UDs liv og utvikling i første halvdel av den kalde krigen, frem til tidlig 1970tall. Forfatterne tegner et bilde av et UD som på den ene siden kom i skyggen av gjenoppbygningen og Arbeiderpartiets utvikling av en sterk velferdsstat umiddelbart etter krigen. I forhold til disse oppgavene kom utenrikspolitikken i andre rekke. På den annen side fikk sikkerhetspolitikken et primat, både i en utenrikspolitisk sammenheng, og også i en bredere sammenheng: Sikkerhetspolitikk kom nå i realiteten til å overskygge mange andre politikkområder. Forfatterne gir utenriksminister Halvard Lange en hovedrolle i historien om UD på denne tiden, og det vil vel knapt noen bestride. Gjennomgangen av UDs virksomhet under den kalde krigen er også plassert innen etablerte perspektiver og konklusjoner. Her må igjen nevnes Norsk utenrikspolitikks historie, særlig bindene som er skrevet av Pharo og Eriksen, og av Tamnes. Innen de etablerte perspektivene bringer forfatterne mye nytt til torgs når det gjelder UD som sådant. De viser likheten mellom UDs situasjon i 1905 og 1945: I begge tilfeller skulle det bygges opp et departement i nye lokaler i Oslo, basert på eksisterende kontorer og ansatte. I 1945 var det imidlertid ingen [ BOKANMELDELSER ] 135 diskusjon om man skulle ha et lite, konsulatbasert UD eller en komplett norsk utenrikstjeneste. 9. april og krigsårene hadde vist at «diplomati ikke var noe man kunne komme utenom». Den fjerde og siste delen tar for seg tiden fra tidlig 1970-tall frem til 2005. Periodiseringen begrunnes her med at vår tids globalisering startet en gang omkring 1970. Billige flyreiser, masseturisme og utviklingen innen informasjonsteknologi gjorde verden mindre, både for diplomater og vanlige folk. Det som først ble kalt «økningen i transnasjonal samhandling», senere «globalisering», fikk betydning for UDs innretning. Arbeidsmengden økte, både når det gjaldt tradisjonelle utenrikssaker og handelspolitikk, og ikke minst bistand. Fra 1984 var det sågar et eget departement for utviklingshjelp, til dette politikkområdet ble tilbakeført til UD igjen i 1989. Et resultat av økt arbeidsmengde var voksende utenriksbudsjetter: fra 3,2 mrd kroner i 1973 til nesten 18 mrd i 2003 (2004kroner). Vi har så langt stort sett dvelt ved verkets mange sterke sider. Verket har imidlertid også noen svake sider, og den kanskje svakeste er knyttet til forfatternes hovedperspektiv. Dette perspektivet er å se UDs utvikling som et slags produkt av spenningen mellom det å være ett av verdens mange UDer på den ene side og det å være ett av flere departementer i den norske sentralforvaltningen på den annen; det vises altså til en spenning mellom en hjemme- og en utedimensjon. Problemet er bare at mens vi får vite mye om utedimensjonen, får vi vite lite om hjemmedimensjonen. Det er mange referanser til forskningslitteratur om diplomati, utenriks- og sikkerhetspolitikk samt handelspolitikk, men det finnes knapt referanser til den etter hvert
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING ] omfangsrike forskningen om norsk forvaltning. Med unntak av en referanse til artikkelen «Norske departementer 1976–86» av Christensen og Egeberg, samt noen referanser til flerbindsverket Sentraladministrasjonens historie, som ble utgitt i 1970-årene, nevnes ikke de nye, sentrale arbeidene på feltet. Særlig påfallende er fraværet av referanser til forskningen om norsk forvaltning basert først ved LOS, senere Rokkansenteret, i Bergen. Det samme gjelder fraværet av referanser til nyere forskning om temaet ved de statsvitenskapelige instituttene i Bergen og Oslo. Fraværet av referanser til de to store maktutredningene (Hernes og Østerud) er iøynefallende. Når det er sagt, dokumenteres hjemmedimensjonen i noen grad, og særlig ved ett tilfelle. Spenningen mellom hjemme og ute resulterte i motsetninger mellom UD og andre norske departementer. I de første 25 år etter krigen var Finansdepartementet den viktigste motspilleren. Etter det overtok Handelsdepartementet, og Per Kleppe ble sentral. Allerede omkring 1960 hadde Kleppe signalisert at han var lite fornøyd med UDs prioriteringer og arbeidsmåter. Kleppe mente at «det økonomiske» skulle stå sentralt i UDs arbeid, og at Handelsdepartementet eventuelt kunne overta en del av UDs portefølje. Da Kleppe i 1971 ble handelsminister i Trygve Brattelis første regjering, satte han seg fore å endre forholdet og arbeidsdelingen mellom Utenriks- og Handelsdepartementet. Den påfølgende «handelskrigen» er glimrende kartlagt og beskrevet av de to forfatterne; fra UDs ståsted utgjorde Kleppe og hans reformog styringsivrige krets intet mindre enn en trussel mot UD som sådant. UDs strategi i denne og liknende saker var å gå direkte til Stortinget, her fikk departe- 136 mentet ofte gehør og forståelse for sine «spesielle behov». Ved å forholde seg til litteraturen på feltet, kunne imidlertid Neumann og Leira trolig kommet mye lenger i å analysere UDs utvikling i forhold til de forvaltningshistoriske utviklingstrekk hjemme. Ikke minst ville deres omfattende empiriske basis kunne gitt nye innsikter. Særlig savnes en viktig og relevant analyse av UDs utvikling i forhold til den generelle utviklingen av sentralforvaltningen i etterkrigstiden, som gikk fra å være et «klassisk byråkrati» i retning av å bli et «redskapsbyråkrati». Kort sagt ble det sentrale forvaltningsapparatet utviklet fra et rutinepreget, saksbehandlende byråkrati til et apparat med større fokus på utforming og iverksetting av politikk; det ble «politisert». Et viktig utviklingstrekk i så måte var rendyrking av departementene som politiske sekretariater for statsrådene, og en styrking av det politiske lederskap. Arbeiderpartiets to hovedfremstøt for å få til dette var viktige. Det første kom med innstillingen fra Rasjonaliseringskomiteen i 1947, under ledelse av Jens Chr. Hauge, og gikk blant annet ut på å skape faglig homogene departementer med et sterkt politisk lederskap. Det andre kom med regjeringens plan for reorganisering av sentralforvaltningen i 1955. Dette gikk blant annet ut på å skille ut og fristille fagmyndigheter (direktorater) fra departementene. Senere gikk Modalsli-utvalget inn for fristilling av en rekke nye fagområder (1970). I 1980- og 90-årene kom moderniserings- og fornyelsespolitikken. Savnet av det forvaltningshistoriske perspektivet er påtrengende under forfatternes behandling av en rekke enkeltsaker, for eksempel av hvordan det nevnte politikkfeltet utviklingshjelp først ble
Page 1 and 2:
Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4:
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] nnovasjon
Page 7 and 8:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] fornyelse
Page 9 and 10:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] aktivitet
Page 11 and 12:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] kens betyd
Page 13 and 14:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] Færøyene
Page 15 and 16:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] gruppeinte
Page 17 and 18:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] «begivenh
Page 19 and 20:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] Prosessen
Page 21 and 22:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] opptatt av
Page 23 and 24:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] målet om
Page 25 and 26:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] støtteord
Page 27 and 28:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] nale organ
Page 29 and 30:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] Højrup, T
Page 31 and 32:
Nytt navn og fl ere utgaver Søkely
Page 33 and 34:
[ HELLEVIK ] Føler familiemedlemme
Page 35 and 36:
[ HELLEVIK ] andre verdenskrig og f
Page 37 and 38:
[ HELLEVIK ] nelle livsløp og stru
Page 39 and 40:
[ HELLEVIK ] Familieoverføringer k
Page 41 and 42:
[ HELLEVIK ] SAMFUNNSENDRINGER For
Page 43 and 44:
[ HELLEVIK ] Det har også blitt gi
Page 45 and 46:
[ HELLEVIK ] flytting til storbyer
Page 47 and 48:
[ HELLEVIK ] unge voksne har tilgan
Page 49 and 50:
[ HELLEVIK ] andre ord er det lite
Page 51 and 52:
[ HELLEVIK ] TABELL 2. Prosent som
Page 53 and 54:
[ HELLEVIK ] Trondheim, og bare tre
Page 55 and 56:
[ HELLEVIK ] manglet eller kun hadd
Page 57 and 58:
[ HELLEVIK ] normer og tradisjoner.
Page 59 and 60:
[ HELLEVIK ] Referanser Attias-Donf
Page 61 and 62:
UNIVERSITETSFORLAGET Bent Sofus Tra
Page 63 and 64:
[ ROTTEM ] Etter den kalde krigen h
Page 65 and 66:
[ ROTTEM ] Tabell 1 åpner opp for
Page 67 and 68:
[ ROTTEM ] som en enhetlig aktør i
Page 69 and 70:
[ ROTTEM ] i støpeskjeen. I det of
Page 71 and 72:
[ ROTTEM ] ovenfor er likevel brede
Page 73 and 74:
[ ROTTEM ] kan man diskutere hvorvi
Page 75 and 76:
[ ROTTEM ] menfaller med de norske.
Page 77 and 78:
[ ROTTEM ] at nordområdene er rele
Page 79 and 80:
[ ROTTEM ] dene sør i Russland er
Page 81 and 82:
[ ROTTEM ] rikspolitikk (og forsvar
Page 83 and 84: [ ROTTEM ] diet av norsk forsvars-
Page 85 and 86: [ ROTTEM ] slik karakteristikk av m
Page 87 and 88: [ ROTTEM ] 13. Se for eksempel Stat
Page 89 and 90: [ ROTTEM ] Neumann, Iver B. (2002),
Page 91 and 92: [ OLAUSSEN ] Et av de mest sentrale
Page 93 and 94: [ OLAUSSEN ] bake. Og den kommer fr
Page 95 and 96: [ OLAUSSEN ] gitt i det norske krim
Page 97 and 98: [ OLAUSSEN ] lens grunnlag blir st
Page 99 and 100: [ OLAUSSEN ] minst to personer for
Page 101 and 102: [ OLAUSSEN ] inn hos noen ved å br
Page 103 and 104: [ OLAUSSEN ] neppe riktig at sekund
Page 105 and 106: [ OLAUSSEN ] hadde forandret seg. A
Page 107 and 108: [ OLAUSSEN ] Separate data for bost
Page 109 and 110: [ OLAUSSEN ] tikk er en demokratisk
Page 111 and 112: [ OLAUSSEN ] Men straffebestemmelse
Page 113 and 114: [ OLAUSSEN ] Når Christie grunngir
Page 115 and 116: [ OLAUSSEN ] enn før, men fordi kr
Page 117 and 118: [ OLAUSSEN ] Kurvene i denne figure
Page 119 and 120: [ OLAUSSEN ] Social control is foun
Page 121 and 122: [ OLAUSSEN ] kurve som viser utvikl
Page 123 and 124: [ OLAUSSEN ] Frostatingsloven. [Oms
Page 125 and 126: er glad i dem og respekterer betydn
Page 127 and 128: UNIVERSITETSFORLAGET Tom Christense
Page 129 and 130: han dr. philos. ved Universitetet i
Page 131 and 132: tallmateriale på en lettfattelig m
Page 133: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 137 and 138: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 155 and 156: UNIVERSITETSFORLAGET Willy Pedersen
Page 159 and 160: KONSULENTER 2006 Her følger en lis
Page 161: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
show all

0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?