0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

Boka gir altså en brei oversikt over vesentlige deler av den samfunnsvitenskapelige medieforskinga. Den gir innsikt i sentrale teoretiske utviklingstrekk i internasjonal medieforsking – og den gir noen smakebiter på hva norske medieforskere har bidratt med. For en leser som ønsker en rask oppsummering av hvilke perspektiver og tradisjoner som har stått sentralt i forsking på media og samfunnet, gir boka ei grei innføring. Den illustrerer også på en god måte hvordan forskinga har utvikla seg, blant annet fra funksjonalistiske perspektiver på medias effekter, til et større mangfold av perspektiver på medienes samfunnsrolle. Et så ambisiøst prosjekt er imidlertid også risikabelt. Å skulle gi et rimelig bilde av hvordan forskinga på medienes samfunnsrolle har utvikla seg både internasjonalt og nasjonalt er vanskelig, og det blir ikke lettere av at forfatterne har knappe 130 sider til rådighet. Ei slik bok må nødvendigvis presentere noen svært grove utviklingslinjer i medieforskinga. Det vil derfor alltid være mulig å kritisere et slikt prosjekt for å ha utelatt perspektiver, eller at den har ekskludert sentrale teorier. Aalberg og Elvestad har løst utfordringa ved å legge stor vekt på noen store internasjonale teoretikere som har fått varig innflytelse. Empiriske studier som kunne illustrert teoriene er kun summarisk trukket inn. Dette er et forståelig valg, men det gjør boka noe vanskelig tilgjengelig. Flere eksempler på forskingsprosjekter, empiriske funn og erfaringer, kunne bidratt til å ha skapt større forståelse både for teoriutviklinga, og for hvilken rolle mediene spiller i samfunnet. Dette kunne gjort boka bedre egna både for ferske studenter og for andre som gjerne skulle ha visst litt mer om medieforsking. [ BOKANMELDELSER ] 151 Et slikt valg med flere og grundigere eksempler på medieutviklinga og forskingas bidrag til å forstå denne, ville imidlertid ha forutsatt enten et større format på boka, eller noen radikale valg av hvilke tema og perspektiver boka skulle fokusert på. Boka tar for seg et mangfold av perspektiv og viser i grove trekk hvordan forskinga har utvikla seg over tid. Denne omfattende oversikten over sentrale perspektiver i medieforskinga er bokas styrke. Det er samtidig bokas svakhet fordi det gjør bokas eget perspektiv utydelig. Tanja Storsul tanja.storsul@media.uio.no Christine Myrvang, Sissel Myklebust og Brita Brenna Temmet eller uhemmet. Historiske perspektiver på konsum, kultur og dannelse Oslo: Pax 2004, 455 sider Forbruk og forbruksutvikling har vært en sentral innfallsport for en rekke samfunnsvitenskapelige studier av det moderne og postmoderne samfunn. De siste 20–30 årene har denne tematikken i økende grad også fanget historikernes interesse. Dels har disse studiene drøftet det moderne konsumsamfunnets fødsel i det 17. og 18. århundre, og dels har de tatt for seg massekonsum og shopping som kulturelt fenomen i det 19. og 20. århundre. Boken Temmet eller uhemmet er et eksempel på det siste, og utgjør det første større norske bidraget innenfor historiske forbruksstudier. Boken er et samarbeidsprosjekt mellom Christine Myrvang, Sissel Myklebust og Brita Brenna,
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING ] alle tilknyttet Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo. Som undertittelen antyder, kretser bokens hovedtema rundt temaene konsum, kultur og dannelse. Dels dreier det seg om å vise hvordan forbruk har virket «formende på individ og samfunn», slik baksideteksten formulerer det. Dels dreier det seg om den motsatte sammenheng: hvordan sosiale, kulturelle og økonomiske strukturer har virket formende på individet som konsument. Disse overordnede temaene angripes hovedsakelig gjennom å analysere ulike former for kulturelle utrykk som skjønnlitteratur, reklame, aviser og magasiner, med vekt på hvordan forbruk og forbrukere er blitt tematisert og karakterisert. Et viktig omdreiningspunkt ligger i relasjonen mellom konsum og dannelse, dvs. hvordan forbruk historisk er blitt koplet opp til dominerende kulturelle forestillinger om hva som er god og dannet smak. Før vi kommer så langt, gir boken en omfangsrik innføring i den kommersielle varehandelens fødsel i Norge. Det gjøres i Brennas kapittel, «Kapitalismens fortropper». Hun konstaterer at en forutsetning for utbredelsen av konsum som massefenomen lå i utviklingen av en pengeøkonomi og utbredelsen av nye typer utsalgssteder. Brennas analyse tar for seg hvordan denne utviklingen skjøt fart fra omkring 1850 og hvordan det i perioden frem til århundreskiftet vokste frem et mangfold av omsetningsformer. I tillegg gir hun oss et kort innblikk i hvordan statlig forbruksstatistikk etablerte seg i kjølvannet av forbruksutviklingen og hvordan den nye vareøkonomien introduserte et behov for opplæring og vareinformasjon. Fremstillingen er på mange måter lærerik og gir et fint bakteppe for boken som helhet. En klar mangel ligger imidlertid i at kapitlet helt 152 utelater en analyse av de organiserte handelsforeningenes rolle i spredningen av kommersiell varehandel i Norge. Særlig på bygda hadde forbruksforeningene stor betydning når det gjaldt å utvikle moderne handelsvirksomhet. Brenna går dermed også glipp av ett av de mest sentrale stridsspørsmålene i utviklingen av kommersiell varehandel på slutten av 1800-tallet, nemlig konflikten mellom samvirkeorganisert og privat organisert handel, og særlig debatten om det såkalte filialforbudet. Filialforbudet var en bestemmelse i handelsloven som forbød en enkelt handelsmann å drive mer enn ett utsalg innenfor sitt handelsområde. Loven, som var støttet av de private kjøpmennene, ble stående helt frem til 1951 og bidro sterkt til å gi norsk varehandel et særegent utviklingsforløp. Som et eksempel ble Danmarks første filialkjede innen dagligvarer etablert allerede i 1870. I Norge ble ingen levedyktige kjeder etablert før Rema 1000 og Rimi vokste frem i 1980-årene. Utviklingen av kommersiell varehandel i andre halvdel av 1800-tallet var således formende for strukturen i handelen helt frem til i dag. Det er synd at dette avgjørende historiske poenget ikke reflekteres i Brennas ellers lærerike og velskrevne fremstilling. De neste fire kapitlene er skrevet av Myrvang. Det første kapitlet tar utgangspunkt i et utvalg skjønnlitterære og selvbiografiske bøker som omhandler de såkalte jobberne under første verdenskrig, og hvordan deres uhemmede forbruk kom til uttrykk og ble fortolket i samtiden. I tråd med bokens overordnede program er det altså ikke de faktiske jobberne Myrvang analyserer, ei heller hvordan spekulasjonsøkonomien faktisk artet seg. Det hun undersøker er de kulturelle uttrykk som denne tidsperi-
Page 1 and 2:
Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4:
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] nnovasjon
Page 7 and 8:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] fornyelse
Page 9 and 10:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] aktivitet
Page 11 and 12:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] kens betyd
Page 13 and 14:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] Færøyene
Page 15 and 16:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] gruppeinte
Page 17 and 18:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] «begivenh
Page 19 and 20:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] Prosessen
Page 21 and 22:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] opptatt av
Page 23 and 24:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] målet om
Page 25 and 26:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] støtteord
Page 27 and 28:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] nale organ
Page 29 and 30:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] Højrup, T
Page 31 and 32:
Nytt navn og fl ere utgaver Søkely
Page 33 and 34:
[ HELLEVIK ] Føler familiemedlemme
Page 35 and 36:
[ HELLEVIK ] andre verdenskrig og f
Page 37 and 38:
[ HELLEVIK ] nelle livsløp og stru
Page 39 and 40:
[ HELLEVIK ] Familieoverføringer k
Page 41 and 42:
[ HELLEVIK ] SAMFUNNSENDRINGER For
Page 43 and 44:
[ HELLEVIK ] Det har også blitt gi
Page 45 and 46:
[ HELLEVIK ] flytting til storbyer
Page 47 and 48:
[ HELLEVIK ] unge voksne har tilgan
Page 49 and 50:
[ HELLEVIK ] andre ord er det lite
Page 51 and 52:
[ HELLEVIK ] TABELL 2. Prosent som
Page 53 and 54:
[ HELLEVIK ] Trondheim, og bare tre
Page 55 and 56:
[ HELLEVIK ] manglet eller kun hadd
Page 57 and 58:
[ HELLEVIK ] normer og tradisjoner.
Page 59 and 60:
[ HELLEVIK ] Referanser Attias-Donf
Page 61 and 62:
UNIVERSITETSFORLAGET Bent Sofus Tra
Page 63 and 64:
[ ROTTEM ] Etter den kalde krigen h
Page 65 and 66:
[ ROTTEM ] Tabell 1 åpner opp for
Page 67 and 68:
[ ROTTEM ] som en enhetlig aktør i
Page 69 and 70:
[ ROTTEM ] i støpeskjeen. I det of
Page 71 and 72:
[ ROTTEM ] ovenfor er likevel brede
Page 73 and 74:
[ ROTTEM ] kan man diskutere hvorvi
Page 75 and 76:
[ ROTTEM ] menfaller med de norske.
Page 77 and 78:
[ ROTTEM ] at nordområdene er rele
Page 79 and 80:
[ ROTTEM ] dene sør i Russland er
Page 81 and 82:
[ ROTTEM ] rikspolitikk (og forsvar
Page 83 and 84:
[ ROTTEM ] diet av norsk forsvars-
Page 85 and 86:
[ ROTTEM ] slik karakteristikk av m
Page 87 and 88:
[ ROTTEM ] 13. Se for eksempel Stat
Page 89 and 90:
[ ROTTEM ] Neumann, Iver B. (2002),
Page 91 and 92:
[ OLAUSSEN ] Et av de mest sentrale
Page 93 and 94:
[ OLAUSSEN ] bake. Og den kommer fr
Page 95 and 96:
[ OLAUSSEN ] gitt i det norske krim
Page 97 and 98:
[ OLAUSSEN ] lens grunnlag blir st
Page 99 and 100: [ OLAUSSEN ] minst to personer for
Page 101 and 102: [ OLAUSSEN ] inn hos noen ved å br
Page 103 and 104: [ OLAUSSEN ] neppe riktig at sekund
Page 105 and 106: [ OLAUSSEN ] hadde forandret seg. A
Page 107 and 108: [ OLAUSSEN ] Separate data for bost
Page 109 and 110: [ OLAUSSEN ] tikk er en demokratisk
Page 111 and 112: [ OLAUSSEN ] Men straffebestemmelse
Page 113 and 114: [ OLAUSSEN ] Når Christie grunngir
Page 115 and 116: [ OLAUSSEN ] enn før, men fordi kr
Page 117 and 118: [ OLAUSSEN ] Kurvene i denne figure
Page 119 and 120: [ OLAUSSEN ] Social control is foun
Page 121 and 122: [ OLAUSSEN ] kurve som viser utvikl
Page 123 and 124: [ OLAUSSEN ] Frostatingsloven. [Oms
Page 125 and 126: er glad i dem og respekterer betydn
Page 127 and 128: UNIVERSITETSFORLAGET Tom Christense
Page 129 and 130: han dr. philos. ved Universitetet i
Page 131 and 132: tallmateriale på en lettfattelig m
Page 133 and 134: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 149: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 155 and 156: UNIVERSITETSFORLAGET Willy Pedersen
Page 159 and 160: KONSULENTER 2006 Her følger en lis
Page 161: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
show all

0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?