0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

måloppnåelse nasjonalt og internasjonalt. Data er hentet fra intervjuer, dokumentanalyse og sekundærkilder. Hvilke typer data som er benyttet, varierer mellom de ulike casestudiene. Steinar Andresen ser i tredje kapittel på hvalfangstregimet hvor det på hjemmebane har vært konsensus, men hvor det har stormet rundt Norges politikk internasjonalt. Kjerneregimet er konvensjonen for regulering av hvalfangst. Kapittelet søker å forklare Norges klare posisjon internasjonalt ettersom det er her den viktigste målgruppen finnes. Analysen ordnes etter nasjonalt og internasjonalt nivå, og diskuterer flere av betingelsene fra det teoretiske rammeverket. Internasjonal måloppnåelse vurderes som middels; Norge har gjenopptatt hvalfangst, men har ikke lykkes i å påvirke den internasjonale hvalfangstkommisjonen. Forfatteren argumenterer for at nøkkelen til å forstå norsk måloppnåelse ligger i den gjensidige påvirkningen mellom nasjonalt og internasjonalt nivå. Ozon er temaet for det fjerde kapittelet av Tom Næss. Kjerneregimet her er Montreal-protokollen fra 1987 til Wienkonvensjonen om beskyttelse av ozonlaget. Både internasjonal og nasjonal måloppnåelse vurderes som høy. Montreal-protokollen er generelt betraktet som et svært effektivt miljøregime. Regimet baserer seg på flere nyskapende mekanismer som har sikret høy grad av etterlevelse. Norge har ikke bare lykkes i å påvirke det internasjonale regimet, men har også lykkes på hjemmebane ved å redusere bruken av ozon-nedbrytende stoffer med 98 prosent. Forfatteren forklarer høy måloppnåelse med en «positiv kryssild» av kjerneregimet og miljøregimer på andre saksfelt i tillegg til nasjonale interesser. [ BOKANMELDELSER ] 143 I det femte kapittelet tar Jørgen Wettestad for seg luftforurensning. Kjerneregimet er konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger. Norges rolle i dette regimet preges av at Norge er nettoimportør av sur nedbør, og således har stor interesse av et effektivt internasjonalt regime. Forfatteren argumenterer for at internasjonal måloppnåelse har vært høy på dette området. Det ble etablert et regime som senere også ble styrket både i bredde og dybde. Nasjonal måloppnåelse vurderes derimot som lav til middels. Forfatteren diskuterer måloppnåelse med utgangspunkt i betingelser utledet i det teoretiske rammeverket. I kapittel seks tar Jon Birger Skjærseth for seg havforurensning. Kjerneregimet er OSPAR-konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav som erstatter Oslo-konvensjonen fra 1972 og Paris-konvensjonen fra 1974. Også på dette området viser forfatteren at Norge i høy grad har nådd sine mål internasjonalt, mens graden av måloppnåelsen nasjonalt er middels. Forfatteren anvender det teoretiske rammeverket i analysen, og det er lett å følge resonnementene. Forfatteren argumenterer for at avviket mellom nasjonal og internasjonal måloppnåelse skyldes en kombinasjon av ambisiøse internasjonale forpliktelser og implementeringsproblemer innenlands. Hans-Einar Lundli og Marit Reitan ser på det internasjonale klimaregimet i kapittel syv. Kjerneregimet er FNs klimakonvensjon fra 1992 med Kyotoprotokollen fra 1997. Forfatterne argumenterer for at internasjonal måloppnåelse er høy. Klimaregimet legger stor vekt på differensierte utslippsmål, kvotehandel og felles gjennomføring. Dette er i tråd med Norges forhandlingsposi-
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING ] sjoner. Måloppnåelsen nasjonalt er derimot lav. Norge har ikke stabilisert klimagassutslippene på 1990-nivå innen år 2000 – i tråd med det opprinnelige målet. Forfatterne tar utgangspunkt i det teoretiske rammeverket, og forklarer høy måloppnåelse internasjonalt med kostnadseffektivitet som overordnet prinsipp i miljøpolitikken, økt kunnskap om fleksible mekanismer og beslutningsreglene i klimaregimet kombinert med et høyt antall deltakere. Forfatterne viser til at Norge kan oppfylle utslippsforpliktelsene ved bruk av fleksible mekanismer. G. Kristin Rosendal tar i kapittel åtte for seg konvensjonen om biologisk mangfold fra 1992. Her er det høy grad av samsvar mellom Norges posisjoner og regimets mål. Norge har spilt en «grønn brobygger»-rolle. Nasjonalt er resultatene bare middels. Lite skog er vernet, og de oppdrettsfrie fiskesonene som skulle beskytte villaksen ble først etablert i 2003. Resultatene er noe bedre på beskyttelse av habitater. Forfatteren drøfter både institusjonelle forklaringsfaktorer og problemtype, og det er lett å følge analysen. I det niende kapittelet presenterer forfatterne en komparativ analyse. Den innledes med en oppsummering av Norges måloppnåelse internasjonalt og nasjonalt; med høy grad av måloppnåelse internasjonalt og en mer blandet måloppnåelse nasjonalt. Hoveddelen av kapittelet vies til en analyse av i hvilken grad institusjonelle betingelser og problemtype har påvirket Norges måloppnåelse. Forfatterne konkluderer med at nasjonale institusjoner teller både når politikk skal implementeres, og når forhandlingsposisjoner skal utformes. De konkluderer videre med at internasjonale miljøregimer kan påvirke stater som er 144 «pådrivere» i samarbeidet, ikke bare de minst ambisiøse statene, som tidligere litteratur gjerne har antatt. For det tredje argumenterer forfatterne for at enkeltstater med sammenhengende miljøpolitikk faktisk vil nyte godt av de mange miljøregimene. Den regimeteoretiske litteraturen har tidligere fokusert på problemer som oppstår som følge av de mange miljøregimene som eksisterer. Antologien fremstår først og fremst som et bidrag til litteraturen om internasjonale miljøregimer. Målet er å studere i hvilken grad Norge har lykkes i å bruke internasjonale miljøregimer til å nå sine nasjonale miljøpolitiske målsettinger. Det teoretiske rammeverket i kapittel to og den komparative analysen i kapittel ni blir noe komplekse. De to kapitlene drøfter norsk måloppnåelse ut fra to perspektiver – et tredelt institusjonelt perspektiv i tillegg til problemtype – på to nivåer – nasjonalt og internasjonalt. Til sammen presenterer forfatterne åtte forklaringsfaktorer på Norges internasjonale måloppnåelse og syv faktorer på Norges nasjonale måloppnåelse, som utgjør det teoretiske rammeverket. 15 forklaringsfaktorer blir i meste laget å holde orden på for meg som leser – til tross for oversiktlige fremstillinger av forklaringsfaktorene i tabells form (s. 32–33). Forfatterne presiserer at de 15 forklaringsfaktorene ikke er en uttømmende liste, men heller et utgangspunkt for å diskutere Norges evne til å nå sine mål på tvers av ulike saksområder (s. 32). Leseren gis imidlertid ingen informasjon om hvilke casestudier som bruker det teoretiske rammeverket systematisk og hvilke casestudier som bruker det teoretiske rammeverket som et løst utgangspunkt for analysen. Forfatterne kunne med fordel ha valgt et snevrere
Page 1 and 2:
Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4:
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] nnovasjon
Page 7 and 8:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] fornyelse
Page 9 and 10:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] aktivitet
Page 11 and 12:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] kens betyd
Page 13 and 14:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] Færøyene
Page 15 and 16:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] gruppeinte
Page 17 and 18:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] «begivenh
Page 19 and 20:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] Prosessen
Page 21 and 22:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] opptatt av
Page 23 and 24:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] målet om
Page 25 and 26:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] støtteord
Page 27 and 28:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] nale organ
Page 29 and 30:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] Højrup, T
Page 31 and 32:
Nytt navn og fl ere utgaver Søkely
Page 33 and 34:
[ HELLEVIK ] Føler familiemedlemme
Page 35 and 36:
[ HELLEVIK ] andre verdenskrig og f
Page 37 and 38:
[ HELLEVIK ] nelle livsløp og stru
Page 39 and 40:
[ HELLEVIK ] Familieoverføringer k
Page 41 and 42:
[ HELLEVIK ] SAMFUNNSENDRINGER For
Page 43 and 44:
[ HELLEVIK ] Det har også blitt gi
Page 45 and 46:
[ HELLEVIK ] flytting til storbyer
Page 47 and 48:
[ HELLEVIK ] unge voksne har tilgan
Page 49 and 50:
[ HELLEVIK ] andre ord er det lite
Page 51 and 52:
[ HELLEVIK ] TABELL 2. Prosent som
Page 53 and 54:
[ HELLEVIK ] Trondheim, og bare tre
Page 55 and 56:
[ HELLEVIK ] manglet eller kun hadd
Page 57 and 58:
[ HELLEVIK ] normer og tradisjoner.
Page 59 and 60:
[ HELLEVIK ] Referanser Attias-Donf
Page 61 and 62:
UNIVERSITETSFORLAGET Bent Sofus Tra
Page 63 and 64:
[ ROTTEM ] Etter den kalde krigen h
Page 65 and 66:
[ ROTTEM ] Tabell 1 åpner opp for
Page 67 and 68:
[ ROTTEM ] som en enhetlig aktør i
Page 69 and 70:
[ ROTTEM ] i støpeskjeen. I det of
Page 71 and 72:
[ ROTTEM ] ovenfor er likevel brede
Page 73 and 74:
[ ROTTEM ] kan man diskutere hvorvi
Page 75 and 76:
[ ROTTEM ] menfaller med de norske.
Page 77 and 78:
[ ROTTEM ] at nordområdene er rele
Page 79 and 80:
[ ROTTEM ] dene sør i Russland er
Page 81 and 82:
[ ROTTEM ] rikspolitikk (og forsvar
Page 83 and 84:
[ ROTTEM ] diet av norsk forsvars-
Page 85 and 86:
[ ROTTEM ] slik karakteristikk av m
Page 87 and 88:
[ ROTTEM ] 13. Se for eksempel Stat
Page 89 and 90:
[ ROTTEM ] Neumann, Iver B. (2002),
Page 91 and 92: [ OLAUSSEN ] Et av de mest sentrale
Page 93 and 94: [ OLAUSSEN ] bake. Og den kommer fr
Page 95 and 96: [ OLAUSSEN ] gitt i det norske krim
Page 97 and 98: [ OLAUSSEN ] lens grunnlag blir st
Page 99 and 100: [ OLAUSSEN ] minst to personer for
Page 101 and 102: [ OLAUSSEN ] inn hos noen ved å br
Page 103 and 104: [ OLAUSSEN ] neppe riktig at sekund
Page 105 and 106: [ OLAUSSEN ] hadde forandret seg. A
Page 107 and 108: [ OLAUSSEN ] Separate data for bost
Page 109 and 110: [ OLAUSSEN ] tikk er en demokratisk
Page 111 and 112: [ OLAUSSEN ] Men straffebestemmelse
Page 113 and 114: [ OLAUSSEN ] Når Christie grunngir
Page 115 and 116: [ OLAUSSEN ] enn før, men fordi kr
Page 117 and 118: [ OLAUSSEN ] Kurvene i denne figure
Page 119 and 120: [ OLAUSSEN ] Social control is foun
Page 121 and 122: [ OLAUSSEN ] kurve som viser utvikl
Page 123 and 124: [ OLAUSSEN ] Frostatingsloven. [Oms
Page 125 and 126: er glad i dem og respekterer betydn
Page 127 and 128: UNIVERSITETSFORLAGET Tom Christense
Page 129 and 130: han dr. philos. ved Universitetet i
Page 131 and 132: tallmateriale på en lettfattelig m
Page 133 and 134: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 141: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 155 and 156: UNIVERSITETSFORLAGET Willy Pedersen
Page 159 and 160: KONSULENTER 2006 Her følger en lis
Page 161: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
show all

0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?