0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning
0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning
0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING ]<br />
sjoner. Måloppnåelsen nasjonalt er derimot<br />
lav. Norge har ikke stabilisert klimagassutslippene<br />
på 1990-nivå innen år<br />
2000 – i tråd med det opprinnelige<br />
målet. Forfatterne tar utgangspunkt i<br />
det teoretiske rammeverket, og <strong>for</strong>klarer<br />
høy måloppnåelse internasjonalt<br />
med kostnadseffektivitet som overordnet<br />
prinsipp i miljøpolitikken, økt<br />
kunnskap om fleksible mekanismer og<br />
beslutningsreglene i klimaregimet kombinert<br />
med et høyt antall deltakere. Forfatterne<br />
viser til at Norge kan oppfylle<br />
utslipps<strong>for</strong>pliktelsene ved bruk av fleksible<br />
mekanismer.<br />
G. Kristin Rosendal tar i kapittel åtte<br />
<strong>for</strong> seg konvensjonen om biologisk<br />
mangfold fra 1992. Her er det høy grad<br />
av samsvar mellom Norges posisjoner og<br />
regimets mål. Norge har spilt en «grønn<br />
brobygger»-rolle. Nasjonalt er resultatene<br />
bare middels. Lite skog er vernet, og<br />
de oppdrettsfrie fiskesonene som skulle<br />
beskytte villaksen ble først etablert i<br />
2003. Resultatene er noe bedre på<br />
beskyttelse av habitater. Forfatteren<br />
drøfter både institusjonelle <strong>for</strong>klaringsfaktorer<br />
og problemtype, og det er lett å<br />
følge analysen.<br />
I det niende kapittelet presenterer <strong>for</strong>fatterne<br />
en komparativ analyse. Den innledes<br />
med en oppsummering av Norges<br />
måloppnåelse internasjonalt og nasjonalt;<br />
med høy grad av måloppnåelse<br />
internasjonalt og en mer blandet<br />
måloppnåelse nasjonalt. Hoveddelen av<br />
kapittelet vies til en analyse av i hvilken<br />
grad institusjonelle betingelser og problemtype<br />
har påvirket Norges måloppnåelse.<br />
Forfatterne konkluderer med at<br />
nasjonale institusjoner teller både når<br />
politikk skal implementeres, og når <strong>for</strong>handlingsposisjoner<br />
skal ut<strong>for</strong>mes. De<br />
konkluderer videre med at internasjonale<br />
miljøregimer kan påvirke stater som er<br />
144<br />
«pådrivere» i samarbeidet, ikke bare de<br />
minst ambisiøse statene, som tidligere litteratur<br />
gjerne har antatt. For det tredje<br />
argumenterer <strong>for</strong>fatterne <strong>for</strong> at enkeltstater<br />
med sammenhengende miljøpolitikk<br />
faktisk vil nyte godt av de mange miljøregimene.<br />
Den regimeteoretiske litteraturen<br />
har tidligere fokusert på problemer<br />
som oppstår som følge av de mange miljøregimene<br />
som eksisterer.<br />
Antologien fremstår først og fremst<br />
som et bidrag til litteraturen om internasjonale<br />
miljøregimer. Målet er å studere i<br />
hvilken grad Norge har lykkes i å bruke<br />
internasjonale miljøregimer til å nå sine<br />
nasjonale miljøpolitiske målsettinger.<br />
Det teoretiske rammeverket i kapittel to<br />
og den komparative analysen i kapittel ni<br />
blir noe komplekse.<br />
De to kapitlene drøfter norsk måloppnåelse<br />
ut fra to perspektiver – et tredelt<br />
institusjonelt perspektiv i tillegg til problemtype<br />
– på to nivåer – nasjonalt og<br />
internasjonalt.<br />
Til sammen presenterer <strong>for</strong>fatterne<br />
åtte <strong>for</strong>klaringsfaktorer på Norges internasjonale<br />
måloppnåelse og syv faktorer<br />
på Norges nasjonale måloppnåelse, som<br />
utgjør det teoretiske rammeverket.<br />
15 <strong>for</strong>klaringsfaktorer blir i meste<br />
laget å holde orden på <strong>for</strong> meg som leser<br />
– til tross <strong>for</strong> oversiktlige fremstillinger<br />
av <strong>for</strong>klaringsfaktorene i tabells <strong>for</strong>m<br />
(s. 32–33). Forfatterne presiserer at de<br />
15 <strong>for</strong>klaringsfaktorene ikke er en<br />
uttømmende liste, men heller et utgangspunkt<br />
<strong>for</strong> å diskutere Norges evne til å<br />
nå sine mål på tvers av ulike saksområder<br />
(s. 32). Leseren gis imidlertid ingen<br />
in<strong>for</strong>masjon om hvilke casestudier som<br />
bruker det teoretiske rammeverket systematisk<br />
og hvilke casestudier som bruker<br />
det teoretiske rammeverket som et løst<br />
utgangspunkt <strong>for</strong> analysen. Forfatterne<br />
kunne med <strong>for</strong>del ha valgt et snevrere