0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

[ OLAUSSEN ]
bake. Og den kommer fra personer hvor selve grunnlaget for forbindelsen
ikke ligger i avviket eller lovbruddet og hvor derfor dette heller ikke blir
stående i sentrum hver gang denne personen dukker opp (s. 30).
Christie hevder så at mulighetene for primærkontroll av avvik er
påvirket av hvordan menneskenes liv er organisert, og at mulighetene
for utøvelse av primærkontroll har blitt redusert over tid, særlig av to
grunner:
For det første har enhetenes størrelse sammen med oppsplittingen redusert
deltakernes muligheter for å se hverandre. For det annet er deltakernes
umiddelbare personlige avhengighet av hverandre blitt sterkt
redusert. Avvik blir ikke så lett oppfattet, og sanksjoner kan ikke så lett
settes inn selv om avviket skulle bli oppfattet (s. 30).
Med dette som grunnlag skiller han mellom to samfunnstyper, tette
og løse. Tette samfunn er samfunn «hvor partene er meget sterkt synlige
for hverandre, og også som personer sterkt gjensidig avhengige
[…] Det er samtidig samfunn hvor den primære kontrollen har sterke
forutsetninger for å virke» (s. 30). Dette står i interessant motsetning
til Durkheim (1933:147ff), som mente at de sosiale bånd var svake i
samfunn med mekanisk solidaritet, der folk var meget like hverandre
som følge av lav grad av arbeidsdeling. I slike samfunn kunne alle lett
bli erstattet med andre, mente han. Christie definerer løse samfunn
som samfunn «hvor synlighet og personlig avhengighet er lav og hvor
den primære kontroll vanskelig får noe tak på partene» (s. 30). Bruk
av sekundærkontroll vil være mer fremtredende her fordi mulighetene
for primærkontroll er svekket på grunn av tap av «middagsbordkunnskaper»
om hverandre (Christie 2006:65). Vi gjør ingen ting,
eller vi føler oss forpliktet til å tilkalle politiet.
Den sentrale drivkraften bak utviklingen av det norske samfunnet
fra å være et «tett» til å bli et «løsere» samfunn, er endringer i redskapstype,
eksemplifisert ved overgang fra trillebåre til lastebil (Christie
1975:19). Komplisert teknologi fører til vekst ved forstørrelse
(urbanisering) og til spesialisering av kunnskaper så vel som yrker.
Dette er igjen bestemmende for samfunnets lagdeling, for hvem som
får makt og innflytelse, og for hvem som blir støtt ut som overflødige.
94