0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

hetspolitikk» og «Kyniske bedrevitere». Men mye er relativt. Melby konkluderer med at amerikanere flest tross alt ser på de europeiske statene som vennligsinnede, ganske særlig om sammenlikningen er forholdet til det meste av den øvrige verden. En utenrikspolitikk basert på et globalt perspektiv vil også i fremtiden ha behov for europeisk støtte. Martin Sæter viser oss et detaljert bilde av hvordan USA oppfattes fra den del av Europa hvor kritikken mot amerikanernes opptreden i forbindelse med Irak-invasjonen var mest markant. Leseren gis en grundig forklaring på hva den langvarige franske skepsis til amerikansk dominans og amerikansk innblanding i europeiske anliggender bunner i. Med mye vekt på det franske og tyske ståsted, får Sæter illustrert spennvidden i motsetningene. Men samtidig kommer andre europeiske stemmer i bakgrunnen. Splittelsen internt i EU og amerikanernes bevisste forsøk på å spille på denne, en husker skillet Bush ikke uten forakt innførte mellom det «gamle» og det «nye» Europa, er omtalt i kapitlet. Hvilke beveggrunner det angivelig «nye» Europa skulle ha for lojalt å følge USA, får vi høre mer om senere i boken. Jakub Godzimirski skriver at da disse statene ble stilt overfor valget, gjorde de en realpolitisk vurdering; de foretrakk den aktør de selv mente var viktigst for egen sikkerhet. Sæter på sin side kunne etter mitt syn gjerne sagt litt mer om hvorfor USA oppfattes så annerledes sett fra Paris og Berlin sammenliknet med fra London. Både hos ham og senere i boken savner jeg en grundig diskusjon av hvorfor britene og amerikanerne kommer så godt overens med hverandre i så mange sammenhenger. To kapitler fokuserer mot forholdet mellom USA og bestemte land eller grup- [ BOKANMELDELSER ] 139 per av land, de øvrige mot diverse relevante saksfelt. Et eget kapittel om de russisk-amerikanske relasjonene faller her naturlig. Geir Flikke, forsker ved NUPIs avdeling for Russlandsstudier, diskuterer hvordan Sovjetunionens og Warszawapaktens sammenbrudd dramatisk endret bildet. Fra å være aktøren den vestlige allianse primært var rettet mot, ble Russland på kort tid en samarbeidspartner. En serie hendelser gjennom 1990-tallet omtales. Et hovedpoeng, sier han, har vært å vise at Putins pragmatiske samarbeidslinje med USA har styrket Russlands stilling på den internasjonale arena. Men USA må balansere egne interesser. Forsert NATO-utvidelse betyr sikkerhetspolitisk bekymring hos russerne. Kontrasten mellom Russlands raske støtte til USA etter terrorangrepene i 2001 og alliansen med Frankrike og Tyskland i Irak-spørsmålet, viser noe av spenningen. Men at samarbeid kan etableres på saksområder av stor viktighet, illustrerer Morten Bremer Mærli i det etterfølgende kapitlet som handler om supermaktsledet atomsamarbeid i nord. Hovedformålet for USA har både vært sikkerhetsassistanse til Russland og reduksjon av direkte trusler mot eget territorium. Norge har deltatt aktivt i arbeidet med opphugging av atomubåter og sikring av kjernekraftverk siden 1995. Bevaring av miljøet i nordområdene har avgjort våre prioriteringer. Folkerett har stått sentralt i diskusjonene omkring det som har skjedd på den internasjonale arena de senere år, og bokens tema indikerer oppmerksomhet. Tore Nyhamar, forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt, drøfter hvordan USAs maktposisjon gir amerikanske beslutningstakere grunner og incentiver til å forholde seg annerledes enn andre land til FN spesielt, og mer generelt til
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING ] forestillingen om et internasjonalt samfunn basert på universelle normer og regler. Her er mange interessante betraktninger. Han sier f.eks. at et normstyrt internasjonalt samfunn vil bety at USA avskjæres fra å bruke virkemidler de alene besitter. Langsiktige virkninger for FN diskuteres, i tillegg til behovet for så vel allierte som for legitimitet. Nyhamars vinkling er spennende. Men jeg kunne ønsket meg et supplement med noen kommentarer til andre relevante folkerettslige spørsmål. Jeg tenker ganske særlig på forholdet til Genèvekonvensjonene. Tilfellene av mildt sagt tvilsom fangebehandling illustrerer en ulik holdning som bidrar til betydelig irritasjon over Atlanteren. Det kan argumenteres for at grunnverdier den vestlige verden hevder å bygge på er utfordret. De to kapitlene som heter henholdsvis «Transatlantisk sprik i trusselvurderinger» og «Hvordan Irak splitter og terrorisme forener», forfatterne er hhv. redaktøren og Henrik Thune, utfyller hverandre godt. Rekkefølgen er neppe tilfeldig. Geografisk plassering betyr noe for vurdering av trusselbilde og mulige tiltak, og for hva slags beskyttelse en mener kan oppnås. Skogan viser at mye fortoner seg forskjellig beroende på fra hvilken side av Atlanteren verden betraktes. Thune refererer til en bok av Robert Kagan med tittelen Makten og paradiset fra 2003 hvor forfatteren hevder at europeerne og amerikanerne forstår hverandre mindre og mindre. Men selv modererer han forestillingen om en dyp og vedvarende splittelse knyttet til grunnleggende prinsipper i internasjonal politikk. Han viser til at så vel Frankrike som enkelte mindre europeiske stater lenge var uklare på hvor de stod i forhold til en eventuell Irak-invasjon. Thune har også 140 interessante kommentarer til visjonen om det «nye» Midtøsten, et tema som ikke er blitt mindre aktuelt etter at boken kom på markedet. Videre kommer han inn på at kampen mot terrorisme blir benyttet av statene for å legitimere både det ene og det andre. Russlands krigføring i Tsjetsjenia er ett eksempel. Her berører vi sentrale forhold som gjelder retningen den såkalte krigen mot terror har tatt. Selv om emnet ikke kan avgrenses til de transatlantiske relasjonene alene, hadde det etter mitt syn fortjent en grundigere diskusjon enn hva boken legger opp til. Boken tar sikte på, som redaktøren sier i innledningen, å gi et mest mulig helhetlig bilde av hva vi mener når vi snakker om transatlantiske relasjoner. Det må rimeligvis inkludere en diskusjon av de gjensidige økonomiske forbindelsene. Arne Jon Isachsen er professor i internasjonal økonomi ved Handelshøyskolen BI. Han gir oss en tallmessig redegjørelse for ulike sider ved handelssamkvemmet mellom USA og Europa, sistnevnte representert ved EU. De økonomiske forbindelsene er langt fra konfliktfrie. Isachsen skisserer ulike typer konflikter og drøfter også relativt detaljert valutapolitiske utfordringer som også involverer andre aktører på den globale scene. Relasjonene mellom USA og Europa er mangfoldige. John Kristen Skogan har valgt tittelen «Farvel til fortiden» når han avslutningsvis forsøker både å samle noen tråder fra de forutgående diskusjonene og samtidig rette blikket fremover. Han virker dog ikke veldig optimistisk med hensyn til mulighetene for å bygge bro over kontroversene. Jeg velger å sitere noen få linjer fra boken hvor han sier som følger:
Page 1 and 2:
Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4:
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] nnovasjon
Page 7 and 8:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] fornyelse
Page 9 and 10:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] aktivitet
Page 11 and 12:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] kens betyd
Page 13 and 14:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] Færøyene
Page 15 and 16:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] gruppeinte
Page 17 and 18:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] «begivenh
Page 19 and 20:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] Prosessen
Page 21 and 22:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] opptatt av
Page 23 and 24:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] målet om
Page 25 and 26:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] støtteord
Page 27 and 28:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] nale organ
Page 29 and 30:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] Højrup, T
Page 31 and 32:
Nytt navn og fl ere utgaver Søkely
Page 33 and 34:
[ HELLEVIK ] Føler familiemedlemme
Page 35 and 36:
[ HELLEVIK ] andre verdenskrig og f
Page 37 and 38:
[ HELLEVIK ] nelle livsløp og stru
Page 39 and 40:
[ HELLEVIK ] Familieoverføringer k
Page 41 and 42:
[ HELLEVIK ] SAMFUNNSENDRINGER For
Page 43 and 44:
[ HELLEVIK ] Det har også blitt gi
Page 45 and 46:
[ HELLEVIK ] flytting til storbyer
Page 47 and 48:
[ HELLEVIK ] unge voksne har tilgan
Page 49 and 50:
[ HELLEVIK ] andre ord er det lite
Page 51 and 52:
[ HELLEVIK ] TABELL 2. Prosent som
Page 53 and 54:
[ HELLEVIK ] Trondheim, og bare tre
Page 55 and 56:
[ HELLEVIK ] manglet eller kun hadd
Page 57 and 58:
[ HELLEVIK ] normer og tradisjoner.
Page 59 and 60:
[ HELLEVIK ] Referanser Attias-Donf
Page 61 and 62:
UNIVERSITETSFORLAGET Bent Sofus Tra
Page 63 and 64:
[ ROTTEM ] Etter den kalde krigen h
Page 65 and 66:
[ ROTTEM ] Tabell 1 åpner opp for
Page 67 and 68:
[ ROTTEM ] som en enhetlig aktør i
Page 69 and 70:
[ ROTTEM ] i støpeskjeen. I det of
Page 71 and 72:
[ ROTTEM ] ovenfor er likevel brede
Page 73 and 74:
[ ROTTEM ] kan man diskutere hvorvi
Page 75 and 76:
[ ROTTEM ] menfaller med de norske.
Page 77 and 78:
[ ROTTEM ] at nordområdene er rele
Page 79 and 80:
[ ROTTEM ] dene sør i Russland er
Page 81 and 82:
[ ROTTEM ] rikspolitikk (og forsvar
Page 83 and 84:
[ ROTTEM ] diet av norsk forsvars-
Page 85 and 86:
[ ROTTEM ] slik karakteristikk av m
Page 87 and 88: [ ROTTEM ] 13. Se for eksempel Stat
Page 89 and 90: [ ROTTEM ] Neumann, Iver B. (2002),
Page 91 and 92: [ OLAUSSEN ] Et av de mest sentrale
Page 93 and 94: [ OLAUSSEN ] bake. Og den kommer fr
Page 95 and 96: [ OLAUSSEN ] gitt i det norske krim
Page 97 and 98: [ OLAUSSEN ] lens grunnlag blir st
Page 99 and 100: [ OLAUSSEN ] minst to personer for
Page 101 and 102: [ OLAUSSEN ] inn hos noen ved å br
Page 103 and 104: [ OLAUSSEN ] neppe riktig at sekund
Page 105 and 106: [ OLAUSSEN ] hadde forandret seg. A
Page 107 and 108: [ OLAUSSEN ] Separate data for bost
Page 109 and 110: [ OLAUSSEN ] tikk er en demokratisk
Page 111 and 112: [ OLAUSSEN ] Men straffebestemmelse
Page 113 and 114: [ OLAUSSEN ] Når Christie grunngir
Page 115 and 116: [ OLAUSSEN ] enn før, men fordi kr
Page 117 and 118: [ OLAUSSEN ] Kurvene i denne figure
Page 119 and 120: [ OLAUSSEN ] Social control is foun
Page 121 and 122: [ OLAUSSEN ] kurve som viser utvikl
Page 123 and 124: [ OLAUSSEN ] Frostatingsloven. [Oms
Page 125 and 126: er glad i dem og respekterer betydn
Page 127 and 128: UNIVERSITETSFORLAGET Tom Christense
Page 129 and 130: han dr. philos. ved Universitetet i
Page 131 and 132: tallmateriale på en lettfattelig m
Page 133 and 134: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 137: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 155 and 156: UNIVERSITETSFORLAGET Willy Pedersen
Page 159 and 160: KONSULENTER 2006 Her følger en lis
Page 161: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
show all

0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?