0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

[ KONTROLLTYPER, KRIMINALITET OG SAMFUNN ] FÅ OG BEGRENSETE INNVENDINGER Fra Christies analyse ble presentert, har den hatt en fremtredende posisjon i norsk samfunnsforskning som forståelse av forholdet mellom kriminalitet og samfunn. Bare i noen få arbeider finnes det enkelte avgrensete innvendinger: Den eneste eksplisitte kritikk er fremsatt av Lorentzen (1981) og Johansen (2000). Lorentzen reiser atskillig tvil om sosial kontroll kan forklare ungdomskriminalitet i bysamfunn, og hans arbeid er fortsatt den eneste publiserte etterprøving av teorien. Johansen (2000) kritiserer Christies kontrollbegreper for ikke å være egnet til å fange opp og beskrive den orden som preger bysamfunn. Han foreslår derfor to nye begreper som kan nyansere og supplere Christies kontrollforståelse: sosial kontroll på mellomdistanse og sivil kontroll. I Johansens (1985) undersøkelse av frivillig sosialt arbeid kom det fram at primær sosial kontroll brukes effektivt i slikt arbeid. Dette er i tråd med Christies antakelser, selv om det ikke finnes henvisninger til Christies teori i arbeidet. Selv om Johansen ikke reiser kritiske spørsmål ved Christies teori, er det mulig å lese hans arbeid som en implisitt kritikk. Johansens dokumentasjon av primær sosial kontroll i arbeid som har mange likhetstrekk med flere yrker som blant annet utfører sekundærkontroll, er egnet til å så tvil om fruktbarheten i Christies grunnleggende skille mellom primær- og sekundærkontroll. Høigård (1983), som undersøkte endringer i forbrytelseskriminalitet begått av kvinner fra 1957 til 1976, avviste Christies deltakelsesteori (at flere kvinner vil bli registrert for lovbrudd når kvinner deltar mer på linje med menn) som forklaring på endringer i kvinners kriminalitet. Selv om det gikk sju år mellom første og andre utgave av Hvor tett et samfunn?, finnes det ingen henvisninger i andreutgaven til kritiske, faglige innvendinger fordi ingen ble framsatt. Lorentzen (1981) kom trolig for sent i forhold til Christies revisjon før andre utgave ble gitt ut. Det er imidlertid slående at mens Martinussen (1999:82ff) finner Lorentzens kritikk viktig og gjengir og drøfter den, finnes ingen referanse til hans kritikk i læreboka Kriminologi, redigert av Finstad og Høigård (1997). Læreboka, manglende empirisk etterprøving og svak interesse for kritiske drøftinger viser etter min oppfatning at Christies teori, så vel som den empiriske underbyggingen av den, blir tatt for 95
[ OLAUSSEN ] gitt i det norske kriminologifaglige miljøet. Teorien, påstanden om en overgang fra primær- til sekundærkontroll, og at volumet av sekundærkontroll er høyere enn noen gang tidligere, har langt på vei fått paradigmatisk status i Kuhns (1970) forstand. Den har blitt et grunnleggende rammeverk for forståelse. FIRE INNLEDENDE INNVENDINGER Til tross for Christies uttalte interesse for å forstå forholdet mellom kriminalitet og samfunn og hans utstrakte bruk av kriminalstatistiske data, etablerte han ikke eksplisitte forbindelser mellom kriminalitet og andre begreper i den samfunnsmodellen han utviklet. I første utgave av boka antydet han imidlertid at svak primærkontroll kunne medføre mer kriminalitet (Christie 1975:40, 54). I andre utgave finnes det ingen slike antydninger, med den følge at det nå ikke finnes noen begrepsmessige forbindelser mellom kriminalitet og andre begreper i hans samfunnsmodell. Dette er min første innvending overfor hans fremstilling som teori om forholdet mellom kriminalitet og samfunn. Min andre innvending er at todelingen primær- og sekundærkontroll, der sekundærkontroll er knyttet til utøvelse av yrke, medfører at en viktig kontrollform faller utenfor det de to begrepene kan fange opp. Om man går tilbake til middelalderen, utøvde tingene i vårt eget land viktige formelle kontrollfunksjoner, og i en del enklere samfunn både i Sør-Amerika, Afrika og Asia finnes det fortsatt levende meklingsinstanser som utøver sekundærkontroll i forhold til handlinger som medfører straff, uten at kontrollen utøves som yrke. Den egyptiske oasen Siwa, som har vært sterkt isolert i over tre tusen år, er et godt eksempel på et samfunn med sterk uformell kontroll sammen med en lang og levende tradisjon for formell kontroll som organiseres ad hoc. Souryal (2001) skriver at det egyptiske politiet som finnes der, bare har seremonielle og byråkratiske oppgaver, og på spørsmål fra Souryal om kriminaliteten i Siwa, svarte politimesteren: «Professor, we have neither crime nor rates.» Det hadde ikke vært noe tilfelle i løpet av politimesterens toårige tjenestetid i oasen. Men om noe skulle inntreffe, var det ennå på slutten av 1990-tallet en levende tradisjon for etablering av en ad hoc-instans for håndtering av kriminalitet, basert på deltakelse av lokale ledere og offerets og gjerningspersonens 96
Page 1 and 2:
Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4:
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] nnovasjon
Page 7 and 8:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] fornyelse
Page 9 and 10:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] aktivitet
Page 11 and 12:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] kens betyd
Page 13 and 14:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] Færøyene
Page 15 and 16:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] gruppeinte
Page 17 and 18:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] «begivenh
Page 19 and 20:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] Prosessen
Page 21 and 22:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] opptatt av
Page 23 and 24:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] målet om
Page 25 and 26:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] støtteord
Page 27 and 28:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] nale organ
Page 29 and 30:
[ AARSÆTHER OG NYSETH ] Højrup, T
Page 31 and 32:
Nytt navn og fl ere utgaver Søkely
Page 33 and 34:
[ HELLEVIK ] Føler familiemedlemme
Page 35 and 36:
[ HELLEVIK ] andre verdenskrig og f
Page 37 and 38:
[ HELLEVIK ] nelle livsløp og stru
Page 39 and 40:
[ HELLEVIK ] Familieoverføringer k
Page 41 and 42:
[ HELLEVIK ] SAMFUNNSENDRINGER For
Page 43 and 44: [ HELLEVIK ] Det har også blitt gi
Page 45 and 46: [ HELLEVIK ] flytting til storbyer
Page 47 and 48: [ HELLEVIK ] unge voksne har tilgan
Page 49 and 50: [ HELLEVIK ] andre ord er det lite
Page 51 and 52: [ HELLEVIK ] TABELL 2. Prosent som
Page 53 and 54: [ HELLEVIK ] Trondheim, og bare tre
Page 55 and 56: [ HELLEVIK ] manglet eller kun hadd
Page 57 and 58: [ HELLEVIK ] normer og tradisjoner.
Page 59 and 60: [ HELLEVIK ] Referanser Attias-Donf
Page 61 and 62: UNIVERSITETSFORLAGET Bent Sofus Tra
Page 63 and 64: [ ROTTEM ] Etter den kalde krigen h
Page 65 and 66: [ ROTTEM ] Tabell 1 åpner opp for
Page 67 and 68: [ ROTTEM ] som en enhetlig aktør i
Page 69 and 70: [ ROTTEM ] i støpeskjeen. I det of
Page 71 and 72: [ ROTTEM ] ovenfor er likevel brede
Page 73 and 74: [ ROTTEM ] kan man diskutere hvorvi
Page 75 and 76: [ ROTTEM ] menfaller med de norske.
Page 77 and 78: [ ROTTEM ] at nordområdene er rele
Page 79 and 80: [ ROTTEM ] dene sør i Russland er
Page 81 and 82: [ ROTTEM ] rikspolitikk (og forsvar
Page 83 and 84: [ ROTTEM ] diet av norsk forsvars-
Page 85 and 86: [ ROTTEM ] slik karakteristikk av m
Page 87 and 88: [ ROTTEM ] 13. Se for eksempel Stat
Page 89 and 90: [ ROTTEM ] Neumann, Iver B. (2002),
Page 91 and 92: [ OLAUSSEN ] Et av de mest sentrale
Page 93: [ OLAUSSEN ] bake. Og den kommer fr
Page 97 and 98: [ OLAUSSEN ] lens grunnlag blir st
Page 99 and 100: [ OLAUSSEN ] minst to personer for
Page 101 and 102: [ OLAUSSEN ] inn hos noen ved å br
Page 103 and 104: [ OLAUSSEN ] neppe riktig at sekund
Page 105 and 106: [ OLAUSSEN ] hadde forandret seg. A
Page 107 and 108: [ OLAUSSEN ] Separate data for bost
Page 109 and 110: [ OLAUSSEN ] tikk er en demokratisk
Page 111 and 112: [ OLAUSSEN ] Men straffebestemmelse
Page 113 and 114: [ OLAUSSEN ] Når Christie grunngir
Page 115 and 116: [ OLAUSSEN ] enn før, men fordi kr
Page 117 and 118: [ OLAUSSEN ] Kurvene i denne figure
Page 119 and 120: [ OLAUSSEN ] Social control is foun
Page 121 and 122: [ OLAUSSEN ] kurve som viser utvikl
Page 123 and 124: [ OLAUSSEN ] Frostatingsloven. [Oms
Page 125 and 126: er glad i dem og respekterer betydn
Page 127 and 128: UNIVERSITETSFORLAGET Tom Christense
Page 129 and 130: han dr. philos. ved Universitetet i
Page 131 and 132: tallmateriale på en lettfattelig m
Page 133 and 134: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 145 and 146:
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
UNIVERSITETSFORLAGET Willy Pedersen
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
KONSULENTER 2006 Her følger en lis
Page 161:
show all

0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?