0000 UFt TFS 0701M.book - Institutt for samfunnsforskning

[ OLAUSSEN ]
Et av de mest sentrale teoretiske spørsmål i sosiologisk orientert kriminologi
gjelder spesifisering og begrunnelse av mulige sammenhenger
mellom kriminalitet og samfunnsforhold. Det finnes mange
teorier om dette, og Nils Christies presenterte sin teori i boka Hvor
tett et samfunn? (1975, 1982). Boka er også den eneste helhetlige
analysen av forholdet mellom kriminalitet og samfunn som bygger på
norske data, og den har vært ei sentral pensumbok i kriminologi i
tretti år, og har også vært pensumbok i sosiologi. Samtidig er det
påfallende mangel på forskning der teorien blir etterprøvd eller kritisk
drøftet, slik at den i stor grad framstår som et paradigme i Kuhns
(1970) forstand for forståelse av forholdet mellom kriminalitet og
samfunn. Det ser ut til at visse grunnleggende antakelser har vært tatt
for gitt i mange sammenhenger.
Utgangspunktet for denne artikkelen er i en viss forstand popperiansk:
Ingen teori eller antakelse bør fredes mot kritikk (Popper 1957,
1965). Så vel faglig framgang som forskningens troverdighet er betinget
av at fagmiljøer stimulerer til kritikk og påvisning av uholdbare
forklaringer og konklusjoner i åpen, offentlig meningsutveksling. 1 Jeg
vil først presentere Christies teori og kritiske innvendinger som hittil
har vært reist. Deretter vil jeg rette kritikk både mot teorien og den
empiriske underbyggingen av den. Av plasshensyn blir vurdering av
ulike alternativer til Christies teori utelatt.
CHRISTIES TEORI OM KRIMINALITET, KONTROLL-
OG SAMFUNNSTYPER
Christies utgangspunkt er at det ikke er mulig å forstå norsk kriminalitet
hvis man ikke også forstår det norske samfunnet, og det blir lettere
å forstå dette samfunnet om man også forstår dets kriminalitet.
«Lovbrudd er i stor utstrekning et resultat av de måter vi innretter oss på.
For å si det litt gammelmodig, så er kriminaliteten et resultat av samfunnsordningen»
(Christie 1982:31. Paranteser med bare sidetall viser
heretter til denne boka).
Han spesifiserer sammenhengen mellom kriminalitet og samfunn som
to typer kontroll og presenterer en teori om endringer i det norske
samfunnet fra omtrent midten av 1800-tallet, med hovedvekt på tiden
etter andre verdenskrig. En hovedkonklusjon som underbygges med
92