You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
møter opp frisk og opplagt med en magisk tiltrekningskraft<br />
og en karismatisk utstråling<br />
har størst sjanse til å skåre innertier, uavhengig<br />
av om vedkommende egentlig holder<br />
mål. Eller er det så enkelt? Er det mulig å<br />
avsløre bløff, å trenge igjennom et sjarmerende<br />
og sympatisk ytre?<br />
KROPPSSPRÅKET KAN HJELPE DEG<br />
For noen måneder siden assisterte jeg i forbindelse<br />
med rekruttering av en salgssjef. En<br />
av søkerne, en mann i begynnelsen av 40årene,<br />
hadde solid utdannelse, mange års<br />
erfaring i rollen og en variert portefølje å vise<br />
til. Han møtte opp til intervjuet i god tid og vel<br />
forberedt. Samtalen gikk som smurt, han<br />
angrep alle spørsmål med eleganse og stil, og<br />
svarte overbevisende og reflektert. Selv inn sikt<br />
hørtes det også ut som han hadde, for han<br />
hadde ingen betenkeligheter med å sette fingeren<br />
på enkelte svake sider han jobbet med å<br />
forbedre. Etter halvannen time var tiden inne<br />
til å samle trådene og avslutte. Med seiersrik<br />
mine spurte jobbsøkeren når han kunne vente<br />
å høre fra bedriften igjen. Det var vanskelig å<br />
gi en eksakt dato for når avgjørelsen ville bli<br />
tatt, fikk han vite, fordi alle aktuelle søkerne<br />
ennå ikke hadde vært inne til intervju.<br />
Da skjedde det som fullstendig mørkla<br />
glansbildet. Et lyn av ekte følt raseri slo ned i<br />
søkerens ansiktet. To intense øyne stirret olmt<br />
ut i rommet og leppene snurpet <strong>seg</strong> stramt om<br />
tennene. Alle spor av smil og sjarm var vekk. Og<br />
så, et nytt omslag. Like kjapt som det velregis-<br />
serte ansiktsuttrykket sprakk, like fort hentet<br />
han det opp igjen. Han smilte strålende igjen og<br />
så rett på oss med et vennlig blikk. Dette glimtet<br />
av et mikrouttrykk hadde bare vart i et<br />
sekund, knapt lenge nok til at et utrent øye ville<br />
ha fått det med <strong>seg</strong>. Han hadde regelrett blitt<br />
forbannet over å møte uventet motstand. Han<br />
hadde vært så sikker på at veien fram til stillingen<br />
lå vid åpen foran ham. En telefonrunde<br />
til tidligere arbeidsplasser forklarte reaksjonen:<br />
Søkeren røk fort uklar med medarbeidere<br />
og kunder hvis han ikke fikk det som han ville.<br />
Et par steder var han til og med blitt anbefalt å<br />
se <strong>seg</strong> om etter nye beitemarker!<br />
Hvor mange ledere går bevisst inn for å<br />
lese og tolke søkeres kroppsspråk? Mange lar<br />
det bare ubevisst påvirke dem og den oppfatningen<br />
de etter hvert danner <strong>seg</strong> av søkerne:<br />
hvordan de er, og hvem lederne tror de er.<br />
Ledere tenker kanskje ikke alltid over hvorfor<br />
de reagerer som de gjør på søkerne, at en<br />
søker virker pålitelig og samarbeidsvillig fordi<br />
vedkommende har god øyekontakt, en vennlig,<br />
empatisk utstråling og en rak holdning,<br />
eller at søkeren forekommer lite tillitsvekkende<br />
fordi øynene flakker for mye, og vedkommende<br />
fikler med et eller annet. Det<br />
intervjuerne imidlertid merker, er at de oppfatter<br />
søkeren positivt eller negativt. Og selv<br />
om ledere forstår med sin fornuft hvorfor en<br />
søker er nervøs og tenker at overbærenhet er<br />
på sin plass, kan de reagere negativt på nervøsiteten<br />
rent følelsesmessig, for følelser er<br />
smittsomme. Lederne kan også bli engsteli-<br />
ge: «Jeg føler ikke at dette er rette kandidaten<br />
til jobben». «Jeg er redd det vil være feil å<br />
ansette han/henne».<br />
DET VI ER OG KAN,<br />
VISER VI MED KROPPEN<br />
Å få på plass folk med rett personlighet i rett<br />
jobb, kan være forskjellen på suksess og fiasko<br />
fordi ikke bare kompetanse og erfaring,<br />
men også medarbeideres personlighet og<br />
evne til å knytte mellommenneskelig relasjoner<br />
påvirker bunnlinjen. Og her kan kroppsspråket<br />
være med å gi viktig informasjon.<br />
Jeg intervjuet i sin tid en søker til en lederjobb.<br />
Han var åpenbart bevisst på at hendene<br />
skulle være synlige. Han danderte begge hender<br />
pent på bordkanten med høyre hånd delvis<br />
over venstre, og denne posisjonen opprettholdt<br />
han i halvannen time, (Et forsiktig barrieresignal).<br />
Han følte <strong>seg</strong> nok litt brydd i rollen<br />
som jobbsøker. Hendene lå der så andektig og<br />
stille, uten antydning til bevegelse, det vil si så<br />
lenge han ikke fikk direkte spørsmål om<br />
håndtering av personalvansker og konflikter<br />
som han hevdet han mestret uten problemer.<br />
Da gjorde fingrene hans forsiktig opprør.<br />
Orientering i ulendt terreng var øyensynlig<br />
ikke hans sterke side. Fingrene fortsatte å<br />
skyggebokse helt til han klarte å manøvrere<br />
<strong>seg</strong> tilbake til den trygge, oppmerkede ruten.<br />
Det samme gjentok <strong>seg</strong> hver gang han fikk<br />
direkte spørsmål om hvordan han tidligere<br />
hadde taklet krevende lederutfordringer, fingrene<br />
nærmest prøvde å flykte unna.<br />
I følge analyser har intervjuere/ledere en tendens til å sette<br />
søkere i bås etter relativt kort tid og bestemme <strong>seg</strong> for om de synes<br />
intervjuobjektet passer inn allerede etter 5- 10 minutter!<br />
LEDERNYTT 2010 : 31
Change language