Hulveger - fragmenter av fortidens ferdsel - Kulturarv

More documents

Recommendations

Info

være resultat av blanding av sedimenter ved erosjon. Representerer de da ulike vegetasjonshistoriske epoker? I eldre begravde markoverflater og rene erosjonsavsetninger som er overlagret vil pollenanalysen kunne få vegetasjonshistoriske kronologiske holdepunkter, forutsatt at man har en komparativ analyse fra naturavsatte strata på samme lokalitet. En prøveserie i hulvegen vil mangle deler av vegetasjonshistorien og det som mangler og det som kan belegges må diskuteres i forhold til stratigrafien i hulvegen (Fossum in print). Trolig kan flere negative stratigrafiske enheter sannsynliggjøres gjennom pollenanalyse, og bruksfaser i hulvegen kan plasseres i forhold til stedets vegetasjonshistorie. I teorien kan pollenanalyse datere når slitasjen i en hulveg begynner. Hvis en kan finne en lokalitet hvor hulveg går rett ut i myr og hvor erosjonsavsetningene fra hulvegen har overlagret myra, eventuelt del av kavlebru eller flytebro (jf Øverås 1996), vil en prøveserie fra myra og en prøveserie tatt under de avsatte erosjonssedimentene kunne sammenlignes. Det kan være en måte å datere begynnende slitasje. Datering av nedslitingsprosesser må finne sted utenfor hulvegen. Pollenanalyse er en metode som bør integreres ved hulvegundersøkelser, forutsetningen er at forholdene på lokaliteten ligger til rette for en komparativ prøveserie fra naturavsatte strata ved siden av hulvegen. Stratigrafisk analyse - resultater Det metodiske arbeidet har blitt konsentrert omkring stratigrafisk gravning, dokumentasjon og analyse. Dette har gitt gode resultater med hensyn til å forstå og forklare de prosessene som skaper hulveger. Vi har kunnet demonstrere kompleksiteten som foreligger med hensyn til hvilke natur- og kulturprosesser som samvirker, og hvilke av disse prosessene som lar seg dokumentere. For å håndtere kompleksiteten har begrepene nedslitingsprosesser, akkumulasjonsprosesser og grenseflater vist seg som gode redskaper for å analysere dokumentasjonen. Vi har oppnådd å sette ord på hvorfor det er vanskelig å gi hulvegene sikre dateringer, dette er en av de viktigste resultatene som ble oppnådd. Problemer med å datere hulveger skyldes at det i en hulveg er vanskeligheter å etablere romlige kontekster som kan isoleres i tid. De fleste hulveger er dannet av samvirkende prosesser, omtalt som nedslitings- og akkumulasjonsprosesser. Dateringer eller fiksering av visse romlige kontekster i tid, står i motsetningsforhold til de romlige bevegelsene massene i en hulveg har vært utsatt for. Skillet mellom tid og rom er avgjørende for å forstå dokumentasjonen i en hulveg. Den dokumenterbare kronologiske orden i rommet avspeiler ikke alle hendelser i tiden, men representerer et ukjent utvalg nedslitings – og akkumulasjonsprosesser. I en hulveg er det eventuelt et utvalg avsetninger som dokumenteres i stratigrafien. Avsetningene som lar seg dokumentere danner en kronologi, men enhver annen daterbar orden har opphørt. Et slikt prosessorientert syn på hulveger oppløser ideen om en veldefinert og avgrenset datering, siden det er samvirke av prosesser over tid som skaper uttrykket vi definerer som hulveg. Problematisering omkring dateringsspørsmålet medførte at jakten på en datering ikke synes å være det beste utgangspunkt å ha forut for en arkeologisk undersøkelse. Dette får konsekvenser for hvilke strategier og retorikk vitenskapen og kulturminnevernet skal benytte for å tillegge kulturminnene mening. Stratigrafisk gravning og dokumentasjon i Holagropa avdekket langt mer komplekse forhold i gravhaugen enn forventet. Gravhaugen viste seg å ha en kompleks stratigrafi, og være resultat av en lang diakron prosess som strakk seg over flere hundre år. Til forskjell fra hulveger er den stratigrafiske kronologien i en haugkonstruksjon utelukkende deponert, og har 114 således en annen og mer avgrenset temporalitet enn den dokumenterbare stratigrafien i de fleste hulveger. Målsetning om en datering av haugkonstruksjonen i Holagropa måtte utvides til dateringer av et utvalg av de dokumenterte kontekstene. Et viktig moment er at eksakthet ikke står i motsetningsforhold til en vid dateringsramme. Arkeologer bør ikke underslå kompleksiteten hverken i materialet, dokumentasjonen eller analysearbeidet for å snevre dateringene. Fordeling av littisk materiale i gravhaugen er diskutert med nye utgangspunkter, basert på stratigrafisk dokumentasjon. Mengden brente bein lot seg og problematisere i forhold til hvor i haugen disse er dokumentert. Stratigrafien er dokumentert på en slik måte at haugbyggingsprosessen, som handlingssekvens er satt i fokus. Ved stratigrafisk gravning dokumenterte vi spor av handlinger / ritualer som ikke baserer seg på gjenstandsinventar. Vi mener å ha tilført ny kunnskap om gravhaugen som diakron prosess i et langtidsperspektiv. Det prosessorienterte synet på hulveger og den kompleksitet som har blitt dokumentert får konsekvenser for synet på gjenstandsfunn og andre daterbare materialer som dokumenteres i hulvegene. 14 C-dateringer 14 C-datering av trekull funnet i hulveg gir et sannsynlig tidsintervall for når treet døde, med usikkerhet omkring treets egenalder. Spørsmålet er om trekullet representerer noe som har hendt i hulvegen eller om materialet er redeponert. Er trekullet produsert på stedet som brent markoverflate utgjør det en viktig kontekst i hulvegen. Hvis trekullet ikke er produsert på stedet, mangler trekullet en primær kontekst. Vi vet da ikke hvor det kommer fra og hvilken egenalder det kan ha. En datering vil ikke kunne appliseres ukritisk på lagets innhold, og lagets kontekst i hulvegen må vurderes nøye (jf drøfting av rom og tid ovenfor). Datering av slikt materiale kan gi informasjon om lagene over er yngre enn dateringen. Men dateringen, yngre enn, gjelder også for innholdet i lagene under, siden stratigrafiens romlige orden ikke utgjør en kronologi i tid, men bevegelser av sedimenter. Det ble utført en 14 C datering på trekull fra en begravet markoverflate på Ulleberg. Trekullet fikk en datering yngre enn AD1675. Resultatet viser at akkumulasjonsprosessene i hulvegen har vært betydelige de siste århundrene. Det er vesentlig igjengroing som har funnet sted i denne perioden. Det ble utført en datering av trekull fra en kokegrop, som stratigrafisk var eldre enn den undersøkte hulvegen på Aske. Dateringen ga verdier som plasserer kokegropa i eldre bronsealder, noe som ikke snevret den bakre dateringen for hulvegen i særlig grad. Seks 14 C dateringer foreligger fra den kvarte gravhaugen som ble undersøkt i Holagropa. Gravhaugen ble ansett som en konstruksjon som ville kunne plasseres i tid. Målsetningen var å forsøke og dokumentere stratigrafien slik at dateringene av gravhaugen kunne avgjøre om hulveg eller gravhaug var eldst. Målsetningen lykkes ved at gravhaugen lot seg datere til flere perioder i jernalder, og at gravhaugen stratigrafisk er yngre enn den eldste dokumenterbare slitasje (nedre grenseflate) i hulvegen. Både stratigrafi og 14 C dateringer underbygger at veg og grav har en direkte relasjon over mange hundre år. Gjenstandsfunn og bruk av metalldetektor Gjennom arkeologiske undersøkelser er det funnet gjenstander i hulvegene. Mange av de samme kildekritiske problemene som gjelder 14 C-dateringer i hulveger gjelder og for gjenstandsfunn. Gjenstander, som trekull, kan ha betydelig egenalder. I tillegg
påvirkes mange typer gjenstander av erosjon, og kan bli ført med erosjonssedimenter. På grunn av massebevegelser som kan finne sted i hulveger, må vi skille mellom to prosesser; avsetting av lag (rom) og innholdet i lagene (tid). 1 Avsetting av lag utgjør de prosessene som kan dokumenteres som stratigrafisk orden, det vil si kronologi. Tidspunkt for avsetning vil være ytterst vanskelig å bestemme, fordi avsetningsprosessene ofte kan skyldes erosjonsprosesser, hvilket kan bestå av blandete sedimenter. Det medfører at den kronologiske orden ikke får betydning i tid utover avsetningstidspunktene. 2 Innhold i avsetningene kan dermed ikke datere avsetningstidspunkt, da gjenstander kan være blandet i erosjonsprosessene. Bruskorker kan derfor ligge stratigrafisk under hesteskosøm fra middelalder. Den dokumenterbare orden i stratigrafien er kronologisk knyttet til tiden for avsetninger i rommet. Gjenstander i avsetningene dokumenterer ikke med nødvendighet den romlige stratigrafiske kronologien i tid. Gjenstander funnet i hulvegkontekst kan således indikere brukstid, men kan være kommet i jorda på andre måter. Funnkonteksten og gjenstanden må stå i et begripelig forhold. Det vil være vanskelig å skille mellom mistet under transport og andre redeponeringer, f eks ved nedtråkking av eldre boplassmateriale i de påvirkede massene i hulvegen, jf keramikkfunnet på Aske eller funn av hestesko (Gansum 2002a). Flintredskapet som ble funnet på Hella, i en hulveg, demonstrerer med all tydelighet hvilke vurderinger vi må gjøre når funn og kontekst ikke utgjør en for oss troverdig situasjon. Strandforskyvningskurven var et viktig redskap for å avgjøre om det var et begripelig forhold mellom gjenstand og hulveg. Siden erosjon spiller en avgjørende rolle i hulveger, valgte vi bevisst å undersøke hulveger som lå på relativt flat mark, for om mulig å redusere vannerosjonens virkninger. I hulveger hvor nedslitingsprosessene ikke fullstendig rokker ved ethvert funn, kan konsentrasjoner eller dokumentert distribusjon av funngrupper tas til inntekt for brukstid i vegens historie. Bruk av metalldetektor kan ved søk i brede korridorer gi et kvalitativt inntrykk av metallgjenstandenes spredningsmønster. Hvis spredningsmønsteret viser konsentrasjoner relatert til hulvegene, vil gjenstandene dateringsmessig indikere tidsrom for bruk av vegene. Materialseleksjon, bevaringsforhold og representativitetsproblemer er sider ved funnene som kritisk må vurderes. Metalldetektor vil kunne skape kontekster i hulveger for visse funngrupper som kan knyttes til vegens funksjon og eventuelle brukstider. Metoden vil være best egnet på lengre strekninger, og i områder hvor hulvegene ligger i slakt terreng uten for stort tilsig av vann som skaper erosjon. Bruk av metalldetektor bør inngå som standard prosedyre ved hulvegundersøkelser. Arkeologisk gravningsmetodikk – noen erfaringer Utgangspunktet for våre problemstillinger var basert på en gjennomgang av tidligere hulvegundersøkelser i Skandinavia (vedlegg I). Vi bygde på den tilgjengelige kunnskapsbasen og gjentok og omformulerte tidligere problemstillinger for våre forskningsgravninger. Problemstillingene lot seg delvis besvare, men flere av dem viste seg å være uheldig formulert i forhold til den empirien som ble dokumentert. Hva kan denne diskrepans mellom problemstillinger og empiri skyldes? Vi kan forsøke å gi noen tentative forklaringer: 1. Arkeologiske forvaltningsgravninger er ofte styrt av aktører som ønsker å disponere arealer til et eller flere formål. Hulveger som ligger innenfor et reguleringsområde representerer et tilfeldig utvalg arkeologiske undersøkelsesob- jekter. Allerede utvalget hulveger, som eventuelt kan undersøkes, styres av andre faktorer enn hva som kunnskapsmessig er optimalt. Kun i områder hvor hulvegen blir berørt av tiltak vil det være aktuelt å gjøre inngrep. Sjaktene graves der hulvegen vil bli ødelagt av tiltak. Forvaltningens målsetning om vern og sikring av kulturminner søker å skåne hulvegene mest mulig. Målsetningene for forvaltningsundersøkelser kan sies å være todelt: Vernet av hulvegen i landskapet vil ha forrang fremfor en utgravning som tar sikte på optimal kunnskapsproduksjon. Disse forholdene kan være del av forklaringen på hvorfor de samme problemstillingene gjentas i utgravningsrapportene. Kravet for automatisk fredning av hulveger i Norge er å datere dem eldre enn 1537. Dette kravet kan være del av forklaringen på hvorfor problemstillinger omkring datering står sterkt og gjentas i innberetningene. Dateringens forrang som vesentligste målsetning kan ikke utelukkende tilskrives den norske lovens bestemmelser, i og med at samme problemstilling er like dominerende i de svenske undersøkelsene. 2. Det kan skyldes et yrkesfaglig organisatorisk problem innen norsk forvaltning og forskning. De arkeologiske undersøkelsene som blir gjennomført, blir stort sett gjennomført av innleid arbeidskraft. Oppbygging av kompetanse blir i liten grad ivaretatt i forvaltningen, da feltarbeid ikke anses som prestisjefylt. Produksjon og dokumentasjon av primærkilder blir, for hulvegenes del, ofte værende som upubliserte kilderapporter i arkivene. Få tar del i den kunnskapsoppbygging som finner sted, og det blir liten synergieffekt av et titalls rapporter i arkivet. Økt tilgjengelighet til det empiriske materialet gjennom publisering av rapporter ville kunne stimulere til å utvikle undersøkelsesmetodikk. Forskningen har hittil ikke interessert seg for hulveger. 3. I Sverige og Danmark er hulveger undersøkt gjennom forskningsgravninger (Vinberg 1983 og Thrane & Madsen 1995). Fordelen med forskningsgravningene er at utgraver får velge lokalitet og gravningsstrategi. Målsetningen tar kun hensyn til kunnskapsproduksjon. Et annet forhold som skiller disse forskningsgravningene fra forvaltningsgravningene, er at forskningsgravningene vektlegger observasjoner i plan. Det øker sjansen for å finne kontekster som kan la seg datere og som gir informasjon omkring bruken av hulvegen. I spørsmålet om datering er det kun den danske undersøkelsen som har lykkes med dette på en overbevisende måte. 4. Forskningsprosjektet i Vestfold hadde mulighet for å velge gravningslokaliter. Dette forholdet, og utgangspunktet for kunnskapsproduksjon, er svært viktige når vi evaluerer resultatene. Den dokumenterte empirien viste at problemstillingene var unyanserte. Skyldes det at hulvegene som ble undersøkt i prosjektets regi skiller seg fra øvrige undersøkelser? Skyldes forholdene en økt faglig oppmerksomhet rundt problematikken knyttet til hulveger? Ser vi på første problemstilling, er det mulig at hulvegene som ble undersøkt i regi av Hulvegprosjektet avviker noe fra lokaliteter som er gravd i regi av forvaltningen. Ett forhold kan må trekkes fram er at hulveger som er brede og dype, med markerte skråninger, ofte blir tillagt større opplevelsesverdi av kul- 115
Page 1 and 2:
HULVEGPROSJEKTET I VESTFOLD HULVEGE
Page 3 and 4:
Forord Arbeidet med hulvegene sprin
Page 6 and 7:
1 Innledning Det er ingen ting ved
Page 8 and 9:
2 Veger, ferdsel og kommunikasjon V
Page 10 and 11:
Hulvegene kan betraktes som gjentat
Page 12 and 13:
3 Veghistoriske kilder Det er mange
Page 14 and 15:
Vinter- og sommerveger utgjør side
Page 16 and 17:
4 Faglig status for hulvegforskning
Page 18 and 19:
1961, Kunwald 1962, 1964, Jørgense
Page 20 and 21:
ukt, men beskrivelser av rännor, f
Page 22 and 23:
viske land. Noen fullstendig oversi
Page 24 and 25:
oppdaget ved gravning av RAÄ 186.
Page 26 and 27:
5 Terminologi og begrepsapparat Tre
Page 28 and 29:
”Bakken mellom haugen og tjernet
Page 30 and 31:
Forholdstall betegner grad av hulni
Page 32:
tingsprosesser som til slutt førte
Page 35 and 36:
Hvor veiene mødes står det hvide
Page 37 and 38:
Figur 9 Middelalderkirke fra ca 118
Page 39 and 40:
Figur 12 Utsnitt av Økonomisk kart
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Figur 17 Utsnitt av Statens kartver
Page 45 and 46:
7. Arkeologiske undersøkelser - pr
Page 47 and 48:
Figur 21. Utsnitt av kvartærgeolog
Page 49 and 50:
Figur 25 Oversiktsskisse over gravf
Page 51 and 52:
Figur 28 Sjakt H7, tolkning av utsn
Page 53 and 54:
Figur 31 Oversiktskart for deler av
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Figur 40 Sjakt 2, tolkning av nordp
Page 61 and 62:
Sjakt 4 En dreneringsgrøft er før
Page 63 and 64: (Rian 1980:90-91). Det kan være en
Page 65 and 66: Figur 46 Utsnitt av grevskapskartet
Page 67 and 68: grunn av større stabilitet i grunn
Page 69 and 70: tid, men de ble ikke prioritert som
Page 71 and 72: Figur 57 Utsnitt av Økonomisk kart
Page 73 and 74: for fjellet korresponderer ikke god
Page 75 and 76: Alternativ 2 L 4 og L 5 består av
Page 77 and 78: Grenseflatene mellom lagene i profi
Page 79 and 80: Figur 65 Hulveg G, tolkning av stra
Page 83 and 84: Figur 70 Utsnitt av kart fra 1807-1
Page 85 and 86: Figur 72 Steingjerdet har en eldre
Page 87 and 88: Figur 75 Østre sjakt, tolkning av
Page 89 and 90: Figur 78 Østre sjakt, senter av hu
Page 91 and 92: Figur 79 Gravfeltet Jusseberg, Heda
Page 93 and 94: Figur 82 Utsnitt sammensatt av fire
Page 95 and 96: Figur 84 Sjakt Roligheten 2034/10,
Page 97 and 98: Figur 85. Svillene ned til Holagrop
Page 101 and 102: Figur 91 Sjakt 1, E 22 gravd bort.
Page 103 and 104: Tabell 11 Korngaderingsprøver, C u
Page 105 and 106: seget materiale fra massene i denne
Page 107 and 108: Figur 98 Sjakt 1, E 52 havveis bort
Page 109 and 110: Tabell 15 Tolkning av handlingssekv
Page 111 and 112: 8. Evaluering av metoder og resulta
Page 113: ling og dermed bæreevne. Tallfesti
Page 117 and 118: tegningene å anse som primærdata
Page 119 and 120: På Vestlandet registrerte Per Fett
Page 121 and 122: Figur 101 Reguleringsplan for Kjør
Page 123 and 124: vens § 9 skal oppfylles innenfor k
Page 125 and 126: turløyper, og at skilt som skal pr
Page 127 and 128: Figur 103 Fotografier av skiltet hu
Page 129 and 130: Hulveger er fragmenter av veger. Hu
Page 131 and 132: med mange rom. Vennebok til Bjørn
Page 133 and 134: Høeg, H. 1997: Pollenanalytiske un
Page 135 and 136: Aarhus og Skandeborg amter. Aarbøg
Page 137 and 138: genhet i forhold til dem. Vegen og
Page 139 and 140: Vedlegg I Arkeologisk undersøkte h
Page 141 and 142: steinstreng. Hulvegen er yngre enn
Page 143 and 144: Vedlegg II Lagbeskrivelser Massene
Page 145 and 146: L 4 Mørk kompakt sand L 5 Lys brun
Page 147 and 148: Liste over figurer Figur 1 Kart ove
show all

Hulveger - fragmenter av fortidens ferdsel - Kulturarv

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?