Hulveger - fragmenter av fortidens ferdsel - Kulturarv

Figur 38 Utsnitt av grevskapskartet 9D2 over Råstad østre,
datert 1813.
Figur 39 Sjakt 1, tolkning av nordprofilen.
avsetningene svært tynne og de ligger på morenemateriale. Mot
nord tynner de ut mot finkornige havvasetninger” (Sørensen
2000:2).
Det kvartærgeologiske løsmassekartet i målestokk 1:50000
fanger ikke opp disse lokale variasjonene.
Beskrivelse av lokaliteten
På flaten mellom to lave fjellformasjoner som strekker seg i
nord-sør retning er det registrert hulveger (ID 18755). Øvrige
kulturminner bestående av gravfelt er registrert i nærheten av
gårdstunet på Råstad østre (ID 001024 og 001391). Siden
lokaliteten ble registrert i fornminneregisteret i 1996, har det
skjedd endringer i terrenget. Den åpne granskogen er fjernet
ved flatehogst og området er drenert ved grøfter tidlig i 1999.
Den mest markerte hulvegen på lokaliteten er hulveg A, som
har en buet form med lengderetning nord-sør. Den har et kasseformet
tverrsnitt, og er 1,3 m dyp og 5,5 m bred. Skråningene
er bratte og svært markerte. Den indre bredden, vegens planum
er 1,7 m, hvilket må betegnes som meget bredt. De øvrige hulvegene
i området er også kasseformete. Kartet over de registrerte
hulvegene i området viser at området har funksjon av
vegdele. Ved hulveg D og E står det grindstolper av stein, med
grindoppheng i jern.
Eldre kartmateriale
Det eldste kartet over området er et triangulert grevskapskart i
målestokk 1:4000 fra 1813. Store deler av søndre Vestfold lå
58
under Larvik grevskap og kartserien ble utarbeidet mellom
1805 og 1818 (Lædre 1980). Til norske forhold å være er grevskapskartene
meget gode.
På grevskapskartet (figur 39) tilsvarer den øst-vestgående inntegnede
vegen sannsynligvis fylkesveg 272 (Østre Råstadvegen)
på økonomisk kartverk (figur 37). Skogsvegen som er markert
på figur 37 tilsvarer trolig en sydgående veg på grevskapskartet.
Flere av de kasseformete hulvegene som er registrert i
området, finnes ikke på grevskapskartet.
Arkeologiske undersøkelser
Vegen på Råstad østre er en kasseformet hulveg. Den har et
bredt planum, dvs indre bredde som vil være bred nok for kjøring
med hest og kjerre. De arkeologiske undersøkelsene besto
i tre sjakter. Ved å grave tre sjakter på tvers av hulveg A, antok
vi at det ville være mulig å besvare problemstillingene knyttet
til veghold eller slitasje. Å grave sjakter for hånd er raskt, rimelig
og skånsomt for kulturminnet. Sjakt 1 og 2 ble gravd for
hånd.
Sjakt 3 ble renset opp med gravemaskin. Bruk av gravemaskin
var motivert ut fra ønske om å rense opp en dreneringsgrøft
som krysset hulvegen, hvilket medførte flytting av større
volum. Det ble gjort observasjoner i ytterligere en dreneringsgrøft
som skar hulvegen, sjakt 4.
Dokumentasjon av profiler og analyse av jordlagene er den
metodiske tilnærmingen som ble benyttet ved undersøkelsene.
Den stratigrafiske en analysen blir bærebjelken i arbeidet med
denne lokaliteten. Tolkningene av jordprofilene er gjort sammen
med kvartærgeolog Rolf Sørensen, NLH, Ås. Det var til
stor hjelp å ha med en erfaren kvartærgeolog i besiktigelsen og
tolkningen av profilene. Det resulterte blant annet i en analyse
av podsolisering som geomorfologisk indikasjon som kan brukes
til datering av utvasking i jordprofiler (Sørensen 2000).
Sjakt 1 ble gravd fra overgangen av vegens planum og gjennom
skråningen, forbi slitasjekanten og ut på markoverflaten ved
siden av vegen. Sjakt 2 ble lagt tvers over hulvegen vinkelrett
på vegens lengderetning, og plassert hvor høydeforskjellen
mellom vegens planum og markoverflaten var størst. Det ble
ikke gravd stratigrafisk og massene i sjaktene ble tømt med
spade i en bredde av 0,3 m.
En referanserute på 0,5 x 0,5 m og 0,47 m dyp ble gravd for å
dokumentere de naturlige avsatte strata i jordsmonnet. Ruta
ligger ca 10 m nord nordøst for sjakt 2, østre ende. Det ble
gjort en mindre undersøkelse av en steinkonsentrasjon hvor det
ble tatt ut materiale til 14 C-datering. I tillegg ble det tatt inn en
serie med pollenprøver. Verken pollen- eller 14 C-prøver vil bli
analysert, da de trolig ikke vil tilføre ny informasjon.
Sjakt 1
Sjaktene 1 og 2 ble gravd for å undersøke om det var deponert
masser ved siden av vegen, og om det kunne dokumenteres
prosesser som har fremkalt det kasseformete tverrsnittet.
Nordprofilen i sjakt 1 viser at vegen har slitt seg gjennom flere
naturavsatte lag. Hvis masse hadde blitt spadd ut og kastet opp
på siden av vegen, ville slike masser overlagret en eller flere
eldre markoverflater. I området mellom 0 og 2,0 m ble det ikke
observert eldre markoverflater. I skråningen mot planum ble
det ikke observert spor etter skjæring eller annen bruk av graveredskap,
men del av hjulspor kom frem.
Det er ett forhold som kan indikere en lett form for veghold.