13.08.2013 Views

Hulveger - fragmenter av fortidens ferdsel - Kulturarv

Hulveger - fragmenter av fortidens ferdsel - Kulturarv

Hulveger - fragmenter av fortidens ferdsel - Kulturarv

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

steinstreng. Hulvegen er yngre enn steinstrengen som forsiktig<br />

dateres til eldre romersk jernalder (Dunér & Mutikainen<br />

1998:22). Hulvegen blir ved detaljoppmålingen plassert i tidsrommet<br />

1700-1900 e.Kr. (Beronius-Jörpeland, Edenmo &<br />

Mutikainen 1998:122).<br />

Flere hulveger eller krøtterstier ble oppdaget ved gr<strong>av</strong>ning <strong>av</strong><br />

RAÄ 186. Hulvegene eller krøtterstiene slynget seg over et<br />

boplassområde, og var stratigrafisk yngre enn hus II som dateres<br />

til eldre romersk jernalder (Dunér & Mutikainen 1998:49-51).<br />

En hulveg ble gjenstand for arkeologisk undersøkelse (RAÄ 187).<br />

Denne førte mot en steinstreng hvor det var ryddet en åpning, noe<br />

som tolkes slik at vegen har brutt gjennom steinstrengen. Det ble<br />

ikke gjort funn i hulvegen (Dunér & Mutikainen 1998:52). Flere<br />

hulveger ses i sammenheng med den undersøkte som fører opp<br />

mot gr<strong>av</strong>felt.<br />

11. Husby-Ärlingahundra sn, Ärlingahundra häradsallmänning,<br />

RAÄ 136. Uppland.<br />

I en rapport med overskrift ”Hålväg och stensträng vid<br />

Starrmossen” er det kun registrert en hulveg. Hulvegen er ikke<br />

arkeologisk undersøkt (Johansson 1999:8).<br />

12. Grevie sn, Grevie 5:6, RAÄ 312, Skåne<br />

En arkeologisk undersøkelse <strong>av</strong> en fegate var foranlediget <strong>av</strong> et<br />

planlagt miljømagasin og utvidelse <strong>av</strong> fabrikklokaler samt anlegging<br />

<strong>av</strong> parkeringsplass (Sabo 2000). Fegater skilles fra hulveger<br />

ved utseende og funksjon ved å være inngjerdet og ha som formål<br />

å lede dyr. Grunnen til at undersøkelsen er tatt med er et bilde <strong>av</strong><br />

fegaten, med en bildetekst som følger: ”Fägatans södra del med<br />

det inre ”hålvägsliknande” partiet” (Sabo 2000:11). Formmessig<br />

likner denne fegaten en hulveg i sær på fotografiet, men på<br />

samme fotografi synes det også at humusdannelsen inn til steingjerdene<br />

inne i fegaten har forsterket et U-formet tverrsnitt.<br />

Profiltegningene <strong>av</strong> fegaten viser en sterk stratifisering, og lagene<br />

tolkes som påførte masser for å bedre framkommeligheten over<br />

dette fuktige området. Datering <strong>av</strong> trekull under murene<br />

tilhørende fegaten ga dateringer til tidsrommet 1660-1950 e.Kr.<br />

(Sabo 2000:19).<br />

13. Aspestad – Blacksta RAÄ 68,106,117<br />

Et system bestående <strong>av</strong> 13 hulveger registrert ved Kjulaåsen ble<br />

det foretatt gr<strong>av</strong>d snitt gjennom seks <strong>av</strong> hulvegene (Bäck 2002).<br />

Snittene viste at det stedvis var en desimeter tykk sandblandet<br />

humushorisont med to forsenkninger som kan ha blitt <strong>av</strong>satt i<br />

hjulspor. De øvrige snittene viste mindre humusakkumulasjon i<br />

hulvegene. I rapporten foreslås det søk med metalldetektor.<br />

Problemer knyttet til datering <strong>av</strong> hulvegene blir diskutert. To <strong>av</strong><br />

hulvegene skilte seg ut:<br />

”De två hålvägar öster om landsvägen som snittades hade ett<br />

annat utseende. För det första fanns det en mycket markant<br />

försänkning, upp till 0,3 m, i marken där vägen gått. Det intressanta<br />

är dock att det inte råder någon tvivel om att vägarna ställvis<br />

har grävts ner i marken…Vad den konstruktionsmässiga skillnaden<br />

mellan hålvägarna öster respektive väster om den<br />

nuvarnde landsvägen innebär är mycket svårt att säga… Frågan<br />

är om skillnaden i konstruktion, medvetet nedgrävd eller<br />

nederoderad genom användning, har att göra med var snittet<br />

genom vägen placeras. Har man grävt sig ned i sluttande partier<br />

för att jämna <strong>av</strong> markytan medan de redan plana partierna lämnats<br />

utan åtgärd? Eller är det frågan om en tidsmässig skillnad, d<br />

v s att endera typen <strong>av</strong> väg hör till en senare historisk period?”<br />

(Bäck 2002:16).<br />

Norge<br />

I Norge er 13 hulveger undersøkt forut for det foreliggende arbeidet<br />

startet. Datering <strong>av</strong> hulveger har vært et hovedanliggende for<br />

i disse undersøkelsene. Flere <strong>av</strong> undersøkelsene har gitt tentative<br />

dateringsforslag. Hva ligger til grunn for tidsbestemmelsen(e), og<br />

hvilke kontekster har materialet som representerer dateringene <strong>av</strong><br />

hulvegene?<br />

1. Vold østre, Halden kommune, Østfold<br />

Bakgrunnen for undersøkelsen var utvidelse <strong>av</strong> eksisterende grustak.<br />

Det ble påvist og gr<strong>av</strong>d ut en steinlegning under hulvegen,<br />

som inneholdt fem branngr<strong>av</strong>er. Brente bein, keramikk samt et<br />

fragment <strong>av</strong> en bronsering ble funnet. Genstandene i gr<strong>av</strong>ene<br />

dateres til tiden omkring Kr.f. Hulvegen må være yngre enn Kr.f.<br />

(Gjenngitt etter Risbøl in print). Dateringen yngre enn gr<strong>av</strong>godsets<br />

datering er holdbar, men gir ingen nærmere <strong>av</strong>klaring med<br />

hensyn til brukstid.<br />

2. Haug, Bærum kommune, Akershus<br />

Bakgrunnen var anlegging <strong>av</strong> atkomstveg til et nytt boligfelt.<br />

Hulvegen ble tolket som gammel kirkeveg, da den kunne følges<br />

stedvis frem mot middelalderkirken på Tanum (Bjørnstad 1989).<br />

Hulvegen er ikke datert.<br />

3. Verdal, Sande kommune, Vestfold<br />

Hulvegen ble undersøkt på grunn <strong>av</strong> omlegging <strong>av</strong> E18. Ved bruk<br />

<strong>av</strong> metalldetektor ble det funnet et fragment <strong>av</strong> en hestesko og<br />

noen hesteskosøm (Jacobsen & Larsen 1995). Funnene <strong>av</strong> hestesko<br />

og hesteskosøm kan neppe sies å ligge tilfeldig spredd i terrenget,<br />

og bør ha sammenheng med vegen. Dateringen <strong>av</strong> hestesko<br />

og hesteskosøm til middelalder er usikker, da verken type<br />

eller beskrivelse foreligger (jf Gansum 2002a).<br />

I en <strong>av</strong> profilgrøftene, som ble åpnet med maskin, ble det påtruffet<br />

en kokegrop noen meter utenfor vegen. Trekull fra kokegropa<br />

ble datert ved 14 C datering (2790±70 BP) og ga bronsealder som<br />

resultat. Kokegropen ble tolket å ha sammenheng med vegen, da<br />

det ikke var andre anlegg i umiddelbar nærhet som kunne ses i<br />

sammenheng med denne (Jacobsen & Larsen 1995:7). Det ligger<br />

et gr<strong>av</strong>felt med 18 registrerte gr<strong>av</strong>anlegg et stykke unna, men<br />

dette blir ikke belyst nærmere med hensyn til hulvegen.<br />

Kokegropen finnes fotodokumentert, men ikke tegnet, og dens<br />

plassering i forhold til hulvegens framgår ikke klart <strong>av</strong> rapporten.<br />

Hvor vidt kokegropen representerer en datering <strong>av</strong> en rasteplass<br />

som igjen relateres til vegen blir et tolkningsspørsmål. Datering <strong>av</strong><br />

vegen til bronsealder er usikker.<br />

4. Hanekleiva, Sande kommune, Vestfold<br />

Bakgrunnen for undersøkelsen var omlegging <strong>av</strong> E18 (Landmark<br />

1995). Ved bruk <strong>av</strong> metalldetektor ble det gjort funn <strong>av</strong> moderne<br />

skrot, en malmklump samt et fragment <strong>av</strong> en hestesko, som klassifiseres<br />

som middelaldersk, samt hesteskosøm <strong>av</strong> uviss alder.<br />

Verken type eller beskrivelse <strong>av</strong> hesteskoen foreligger. Utgr<strong>av</strong>eren<br />

prioriterte ikke datering <strong>av</strong> trekullprøve som ble funnet i hulvegen<br />

fordi konteksten for trekullet var meget usikker (Landmark<br />

1995:3).<br />

5. Ve, Sande kommune, Vestfold<br />

Bakgrunnen for undersøkelsen var omlegging <strong>av</strong> Vestfoldbanen<br />

(Fossum 1996). Ved bruk <strong>av</strong> metalldetektor ble det gjort funn <strong>av</strong><br />

hesteskosøm som ble klassifisert og datert til middelalder<br />

(Fossum 1996 med referanse til Færden 1990). Dette indikerer en<br />

bruksperiode, men vegene kan være eldre (Fossum 1996:11-12).<br />

Pollenanalysen indikerer at det er flere bruksfaser og at det kan<br />

settes opp en grov relativ kronologi for de ulike hulvegene (Høeg<br />

1997). Høeg setter en bakre tidsgrense for datering til 1500 BP,<br />

fordi det ble funnet granpollen helt ned til undergrunnen.<br />

Dateringer <strong>av</strong> faser eller plassering <strong>av</strong> hulvegenes relative alder<br />

141

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!